*Nettavisen* Økonomi.

Skulle stanse vold og krim: 7 av 10 kroner gikk til byråkrati

 

LOVTE KRAFTSATSING: Her skryter byrådet av kraftsatsing for å gjøre det utsatte området tryggere. Når året er omme, er 75 prosent av pengene ubrukt.  Foto: Oslo kommune

Oslo-byrådet skulle løfte et utsatt område i Oslo. Ett år senere sto 75 prosent av pengene ubrukt. – Viser total mangel på gjennomføringsevne, sier Høyre.

27.10.19 23:47

Etter den mye omtalte voldshelgen i Oslo hvor mange ble utsatt for grov og uprovosert vold, har flere pekt på problemer og løsninger.

Leder Kristin Aga i Oslo Politiforening mener det trengs langt flere operative politifolk ute i gatene. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) ønsker mer forebygging.

Et av de største forebyggingsprosjektene i Norge er områdesatsingen på Oslo Sør og Øst, og Groruddalssatsingen. Totalt bevilger staten og kommunen 283,6 millioner kroner i året på ulike tiltak i områdene.

Les også: Miljøvennlig byrådsplattform skjemmes av politisk overtro fra venstresiden

7 av 10 kroner til administrasjon

Oslo Sør-prosjektet dekker bydel Søndre Nordstrand, og er det nyeste satsingsområdet for byrådet. Bydelen har en høy andel barnevernsbarn og er en av de fattigste bydelene i Oslo.

I oktober 2017 lovte byrådet penger og raske tiltak for å bedre situasjonen i området.

– Selv har vi satt av 30 millioner kroner til en oppstart i 2018. Satsingen trenger ressurser, slik at vi raskt kan komme i gang med nye tiltak, sa byråd Hanna Marcussen (MDG).

Klikk på bildet for å forstørre.  

SKRØT: Byråd for byutvikling Hanna Marcussen (MDG) skrøt av storsatsingen på Oslo Sør. Når prosjektets første år er omme, er lite penger brukt - og de som er brukt er i stor grad gått til administrasjon. Foto: Nettavisen

Etter prosjektets første år er gjennomført er det kun 7,6 millioner av storsatsingens budsjett på 31,9 millioner kroner som er brukt.

Og av pengene som er brukt, er 5,2 millioner kroner gått til administrasjon og rapporter.

Det er spesielt stedsanalyser og det som kalles programadministrasjon prosjektet har brukt mye penger på.

– Midlene dekker administrasjon av programmet, herunder fem stillinger, hvorav fire er lokalt i Bydel Søndre Nordstrand og én sentralt i Byrådsavdeling for byutvikling. Lokalt er det ansatt en programleder, to programmedarbeidere og en kommunikasjonsansvarlig, skriver kommunen i deres egen rapport for 2018.

Les også: Har brukt 11 millioner på PR-byrå for å designe denne logoen: – Skrivebordsidioti

Mange tiltak - få gjennomført

Ifølge prosjektets årsmelding har de en smørbrødliste med tiltak som skal gjennomføres. Men få av dem ble gjennomført i fjor. Det ble satt av én million kroner til ordningen bydelsmødre, og tilsvarende sum for bydelsfedre. Men ingen av pengene ble brukt.

Prosjektet fikk også 2,5 millioner kroner til felling og beskjæring av trær og busker. Men kun 575.000 kroner av budsjettet ble brukt.

Prosjektet har også fått beskjed om å utvikle et ettermiddagstilbud på Lofsrud skole. Pengene er kommet inn fra både staten og utdanningsetaten, men ettermiddagstilbudet er uteblitt.

Prosjektet har også fått tildelt 2,4 millioner kroner for belysning ved Bjørndal rulleskiløype. Heller ikke disse pengene er blitt brukt.

Kommunen presiserer overfor Nettavisen at mange av tiltakene er kommet på plass året etter, altså i løpet av 2019.

Klikk på bildet for å forstørre.  

REGNSKAP: Nettavisen har markert prosjektene som enten ikke er igangsatt eller bare såvidt begynt i gult. Foto: Skjermbilde

– Hvorfor lykkes prosjektet med å bygge opp administrasjon og skrive rapporter, men ikke gjennomføre tiltak?

– For å få til gode prosjekter og tiltak er det viktig at det planlegges godt. Planlegging handler både om å få til nødvendig samarbeid med dem det måtte gjelde, gjennomføre medvirkning og få gode kostnadsberegninger før man setter i gang, sier seksjonssjef i Byrådsavdelingen for byutvikling, Synnøve Bøgeberg.

Byrådsavdelingen har ansvar for gjennomføring av områdesatsingene i Oslo, blant annet Oslo Sør-satsingen. Ifølge henne er det første året for satsingen brukt til å rigge seg til i bydelen for å være i stand til å gjennomføre satsingen.

– Er dette et tegn på at prosjektet har fått tildelt for mye penger?

– Områdene som får egne satsinger har utvilsomt store behov. I satsingens første år er det vanskelig å estimere hvor mye man av kapasitetsårsaker hos samarbeidspartnerne klarer å gjennomføre, svarer Bøgeberg.

Klikk på bildet for å forstørre.  

SEKSJONSSJEF: Synnøve Bøgeberg er seksjonssjef med ansvar for områdesatsingene til Oslo kommune. Foto: Roy Tjomsland

Nesten ingen tilskudd utbetalt

En av de største budsjettpostene i satsingen er det som kalles bomiljøtilskudd. Ifølge kommunen handler dette om «å stimulere sameier, borettslag, organisasjoner og andre ikke-kommersielle til å igangsette prosjekter og tiltak som bidrar til bedre bomiljø».

Et av kravene er imidlertid at søker skal bidra med 50 prosent av kostnadene selv. Av budsjettposten på 10 millioner kroner, er det kun 537.000 kroner som er brukt.

– Er det et problem at søkere må bidra med så mye selv?

– For noen kan nok dette være en utfordring. Når det er sagt, gis det opptil 70 prosent av tiltakets kostnad i tilfeller der 50 prosent ikke er mulig for mottager, sier Bøgeberg.

I en e-post forklarer Oslo kommune at selv om pengene ikke ble brukt i 2018, ble omtrent fem millioner fordelt i bomiljøtilskudd.

Men Oslo Sør-satsingen er ikke alene om å ikke bruke alle pengene de blir bevilget. Totalt for alle områdesatsingene i Oslo er det over flere år store beløp som står ubrukt.

Les mer: Interne dokumenter for prestisjeprosjekt: Arbeiderne vasser i sprøytespisser og frykter knivangrep

I 2017 ble 73 prosent av bevilgningene brukt. Året etter var tilsvarende tall 79 prosent.

Bøgeberg peker på at dette er varige utviklingsprogram for å løfte et helt område. Det vil dermed gå både opp og ned med hvordan bevilgningene brukes.

– Områdesatsingene er store utviklingsprogram som skal bidra til varige endringer. For å få til det er man opptatt av å gjennomføre gode kartlegginger og god planlegging. Finansieringsbehovet er derfor mindre de første årene.

Hun legger til:

– Å sikre kvalitet og unngå budsjettsprekk anses som viktigere enn å forsøke å bruke opp pengene innen kalenderårets slutt.

Høyre: – Byråkratisering

James Stove Lorentzen i Oslo Høyre reagerer sterkt på hvordan byrådet har brukt områdesatsingen.

Klikk på bildet for å forstørre.  

BYRÅKRATISERING: James Stove Lorentzen mener Oslo-byrådet har byråkratisert satsingen slik at få tiltak blir gjennomført.  Foto: Høyre

– Dette viser en total mangel på gjennomføringskraft, og en byråkratisering av en veldig viktig satsing. Her er det prosjekter som ligger klare, men ikke blir gjennomført, sier han til Nettavisen.

Spesielt peker han på at voldsproblematikken i Oslo viser at det trengs et krafttak i forebyggingen.

– De må settes i arbeid og gjøre noe, fremfor å byråkratisere hele prosessen. Trenger vi enda en kommunikasjonsansvarlig for Oslo Sør-satsingen, spør Lorentzen retorisk.

– Tror du det hjelper med slike satsinger?

– Ja. Vi må ta vare på dagens 8, 9 og 10-åringer for å forhindre at de havner inn i en kriminell løpebane. Vi må gi dem et sunt og godt tilbud med idrett og klubber. Det hjelper, sier han.

– Forstår det ser rart ut

Byråd for byutvikling Hanna Marcussen sier til Nettavisen at hun forstår det ser rart ut at lite av pengene er brukt på tross av store behov.

— Målet med områdepolitikken er at alle steder i Oslo skal være trygge og gode steder å bo og vokse opp. Jeg skjønner at det kan se rart ut at alle pengene ikke er brukt når det åpenbart er store behov i disse områdene, men noe av det viktigste vi lærte fra den første Groruddalssatsingen er at gode prosjekter er avhengig av medvirkning fra lokalsamfunnet og god planlegging. Det er naturlig at det tar tid å komme i gang med en ny stor satsing, sier Marcussen.

Hun mener at de fleste prosjektene enten blir gjennomført eller er igangsatt i løpet av 2019, og at det skal gå langt raskere når oppstartsfasen er over.

— Flere av prosjektene som omtales i artikkelen er enten i gang eller gjennomført i 2019. Områdesatsingene er store utviklingsprogram der mange virksomheter skal jobbe på tvers og bidra til å løse komplekse utfordringer. For å få til det er man opptatt av å gjennomføre gode kartlegginger og god planlegging. Finansieringsbehovet er derfor mindre i oppstarten, men når det først løsner har man en god økonomisk ramme som sikrer at flere prosjekter gjennomføres samtidig, sier hun.

Mest lest om offentlig pengebruk

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.