Nye tall fra NVE viser at vannstanden i Norge vannmagasiner fortsetter å synke.
- Fremdeles nedgang i fyllingsgraden. Ved utgangen av uke 48 var fyllingsgraden i norske magasin 62,2 prosent, opplyser NVE i en kort melding.
Normalen de siste 20 årene er 75,8 prosent fyllingsgrad på samme tidspunkt.
Les også: Krever to store endringer i strømpakken: - Straffer de som bor i borettslag på flere måter
Tappes med høyt tempo
- Gjennom uka gikk magasinfyllingen ned med 3,3 prosentpoeng, påpeker NVE.
Dette er en rekordhøy tapping av magasinene. I de tre siste årene har nedgangen i samme uke vært henholdsvis 1,1, 2,5 og 2,3 prosentpoeng.
Vannstanden er i praksis langt mer anstrengt enn dette i store deler av landet: Situasjonen er spesielt anstrengt de to viktigste prisområdene på sør- og Vestlandet, som er ned mot historiske bunnivåer.
Sørvest-Norge er fyllingsgraden bare 55,3 prosent. Siden vannmagasinene ikke kan tømmes helt, betyr det at Norge går inn i vinteren med halvfulle vannmagasiner.
Eksporten til himmels
Samtidig som vi i forrige uke opplevde høye strømpriser og vannmagasinene tømmes, fortsetter eksporten til utlandet i fullt tempo.
Ifølge Statnett var nesten 94 prosent av all strøm som ble sendt i Norges utenlandskabler, strøm som gikk ut av Norge. Netto eksport fra Norge i forrige uke var 711 GWh - eller rettere sagt 711.221.800 kWh.
- Vi importerte 45,4 GWh
- Vi eksporterte 756,7 GWh
- Netto eksport: 711,2 GWh
Det er en oppgang på 65 prosent fra uka før.
Den lille eksporten som fant sted over noen timer til onsdag og tidlig søndag morgen.
Ekstrempriser i England
Årsaken til den høye eksporten er ganske enkelt at prisene i blant annet Danmark, Tyskland og England for tiden er svært høye.
Torsdag er det ventet at England vil ha en strømpris på over 16 kroner per kWh før avgifter i den dyreste timen. Samtidig er det ventet at Statnett snart vil doble kapasiteten på den nye kraftkabelen til England.
- Kraftprisene i resten av Nord-Europa økte i forrige uke blant annet på grunn av økende CO2- og brenselspriser, og lavere vindkraftproduksjon