Etter at regjeringens strømstøtte-opplegg for næringslivet ble presentert tidligere i høst, har det ikke manglet på bedrifter som uttrykker sterk misnøye med manglende midler til å betale astronomiske strømregninger. Mange faller utenfor kravet til «strømintensitet» på 3 prosent for å oppnå gunstige lån og enøk-støtte, og direkte pengestøtte er ikke en del av tiltaket.
I stedet har næringsminister Jan Christian Vestre stilt krav om at kraftselskapene må tilby gode og langsiktige fastpris-avtaler allerede fra nyttår, for å gi bedriftene mer forutsigbare strømregninger i årene framover.
Torsdag var Vestre ute i VG og sa at avtalene må komme på plass. Hans tålmodighet med selskapene begynner å renne ut - og det før regjeringens nye regler for disse avtalene er på plass.
– Nå må kraftselskapene kjenne sin besøkelsestid og sette i gang. Det har de lovet og vi forventer at de holder sin del av samfunnskontrakten. Hvis ikke de gjør det, vil regjeringen vurdere andre grep. Jeg mener alvor, sier næringsministeren til VG.
– Helt urimelig
Uttalelsene hans vekker skarpe reaksjoner blant aktørene i kraftbransjen, som mener utspillet er både urealistisk og urimelig. Det er heller ingen aktører Nettavisen har snakket med som tror prisen vil ligge under 100 øre, som er det Senterpartiet vurderer å vedta som makspris under sitt landsstyremøte. Det er så langt helt uvisst hva langtidsprisene vil ligge på.
Les også: Nortura tar straksgrep: Skrur opp prisene og vurderer stenging
Aslak Øverås, informasjonssjef i kraftaktørenes interesseorganisasjon Energi Norge, synes det ikke grunnlag for at næringsministeren kan komme med disse kravene nå, blant annet fordi regelverket som aktørene må forholde seg til, ikke er ferdig:
– Vi venter på forskriftene som skal regulere dette. Det handler om grensen for påslag per kilowattime og risikodeling mellom produsentene og strømleverandørene.
Dette er det helt avgjørende å få på plass for at selskapene skal kunne tilby avtaler, mener han.
– Det er urimelig av Vestre å mase på kraftnæringen når disse tingene ikke er på plass ennå. Han har invitert til en konkurranse uten at spillereglene er klare, sier Øverås.
Les også: Ahus senker temperaturen – anslår millionbesparelse
Han får støtte av Marius Holm Rennesund, kraftanalytiker og partner i Thema Consulting, som sier til Nettavisen at han har forståelse for at kraftselskapene ikke har kommet med konkrete fastprisavtaler slik Vestre etterlyser:
– Så lenge ikke spillereglene foreligger, er det vanskelig å skulle tilby slike bindende avtaler. Selskapene må kjenne spillereglene 100 prosent før det er rimelig å forvente at de kommer med sine tilbud.
Skatt og påslag
To av de sentrale konfliktlinjene mellom regjeringen og strømselskapene er skatten på salget av strømmen og hvilket påslag strømselskapene skal kunne ta hos kundene.
I dag skattes selskapene 59 prosent av spotprisen på den strømmen de selger, uansett om den selges til en kunde med fastprisavtale eller spotpris. Så er spotprisen fem kroner, men kunden har en fastprisavtale til én krone, må selskapene skatte som om strømmen ble solgt til kunden for fem kroner.
Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å øke skattesatsen til 67 prosent.
Les også: Svært gode nyheter: Mer vann i magasinene enn før vinteren i fjor
Regjeringen ønsker i tillegg at selskapene ikke skal kunne ta et større påslag enn 0,5 øre per kilowattimer de selger i de nye avtalene med bedriftene. Det er kun 10-20 prosent av påslaget selskapene opererer med til vanlig.
Rennesund sier videre at kraftselskapene må sikre seg finansielt.
– Jeg ser det refereres til et prisnivå «under en krone», men her må man se på hvilke prisområder det dreier seg om og ta hensyn til at prisene trolig blir høyere de tre neste årene, sier Rennesund, som mener at størrelsen på volum og lengden på tidshorisont må styre hvor mye rabatt som kan gis.
– Urealistisk mål
Ifølge Rennesund vil en forskrift slik Energi Norge forventer være fornuftig, men at langtidsavtalene skal være klare til nyttår har han liten tro på:
– Det vil jeg si er nokså urealistisk. Her er for mye uklart ennå, og dette er prosesser som tar litt tid. Jeg tror det blir vanskelig for regjeringen å innfri på dette.
– Påslag på 0,5 øre, som regjeringen foreslår - hvordan vurderer du det?
– Det er ikke særlig høyt, er min første tanke. Så det må nok justeres opp, sier Rennesund.
Konfronterte Vestre på «Debatten»: – Du er tross alt næringsministeren
Denne garantien må på plass
Konsernsjef Eimund Nygaard i Lyse sier til Nettavisen at han er svært positiv til å tilby nye fastprisavtaler til bedrifter, men er klar på at det er usikkerhet som må ryddes vekk først.
– Regjeringen har gjort det vanskeligere for selskapene ved å øke skattene. Det vil gjøre fastprisen dyrere, isolert sett, sier han og legger til at det er en betydelig risiko ved å tilby avtaler over flere år.
– Vestre sier vi må få ut fingeren og jeg hører han, men jeg oppfatter at det i første omgang er myndighetene det står på. Vi må se de endelige retningslinjene, sier Nygaard og kommer med et klart krav til regjering:
– De har skapt en viss usikkerhet etter å ha endret andre skatteregler brutalt, så her må det være klart at skatteregimet gjelder hele kontraktsperioden og ikke kan endres underveis.
Les også: Økt skatt for strømprodusenter koster kommunene milliarder
Det er elementer i regjeringens retorikk som ikke gir mening, mener Lyse-sjefen.
– Vestre er tydelig på at fastprisavtalene skal være til lave priser, men Finansdepartementet har vært tydelig på at dette skal skje etter markedspris. Det henger ikke sammen, så nå må vi bare vente å se. Dette er ikke enkelt.
Regjeringen stoler på at konkurransen mellom strømselskapene vil presse ned prisene slik at det blir attraktivt å inngå langsiktige fastprisavtaler. Lyse-sjefen spår at selskapene vil vente og se hvilke priser det statseide Statkraft kan levere.
– Og så begynner konkurransen, sier han om de andre selskapene.
Vil ikke si noe om prisen
Eirik Folkvord Tandberg, konserndirektør for energimarkeder og samfunnskontakt i Hafslund, sier at Hafslund imidlertid er positive til regjeringens forslag og forbereder seg på å levere tilbud på fastprisavtaler på tre, fem og sju år, slik regjeringen legger opp til.
– Hvor raskt vi kan tilby fastprisavtaler avhenger av kravene i forskriften, og hvor raskt verdikjeden klarer å få det på plass. Det begynner å bli veldig kort tid før 1. januar. Hvis forskriften blir offentliggjort så snart som mulig øker det sjansen for å lykkes. Hafslund har ikke har et eget strømsalgsselskap og må koordinere med verdikjeden.
Les også: Strømgiganter gamblet bort store beløp: Disse to unngikk fella
– Vi kan ikke si noe konkret om hvilket prisnivå fastprisavtalene vil være på, men avtalene vil inngås på markedsmessige vilkår og da vil det finansielle markedet være et utgangspunkt, legger han til.
Strøm er et knapphetsgode, og Hafslund ønsker naturlig nok at det skal produsere enda mer.
– Det viktigste tiltaket for å få ned kraftprisene på lengre sikt er å bygge mer fornybar energi. Fastpris er viktig, men den grunnleggende løsningen ligger i å bygge betydelig mer fornybar energi i Norge, og det løser ikke fastprisavtaler alene, sier Folkvord Tandberg.
Nettavisen har vært i kontakt med strømleverandøren Fjordkraft, som ikke vil forskuttere noe om hvilke fastpris-tilbud som kan komme:
– Det er det for tidlig å si noe om dette nå. Vi avventer hva som kommer av konkrete retningslinjer for bransjen om hvordan dette skal håndteres, sier kommunikasjonsrådgiver i Fjordkraft, Jon Vaag Eikeland, til Nettavisen.
– Kort tid
Tiden frem til nyttår går fort, og det er kort tid i og med at forskriften enda ikke er på plass, sier Anders Gaudestad, konserndirektør i Kraftforvaltning i Agder Energi, som sier at selskapet ønsker å tilby fastpris under det nye regimet og forbereder seg på å kunne gjøre det fra 1. januar.
Også han peker på at forskriften må på plass.
– Forskriften og ikke minst hvordan innretningen rundt regjeringens skatteforslag blir, vil ha stor betydning på vår evne til å kunne tilby fastprisavtaler på et nivå som regjeringen har skissert.
Heller ikke Agder Energi vil si noe om hva slags prisnivå bedriftene kan vente seg.