Av Joni M. Jestilä, samfunnsdebattant, økonom og inkassobevillingshaver
Politikerne i Oslo og Bergen har for lengst innsett at de har en utømmelig kilde til finansiering av diverse prosjekter igjennom bompenger.
Bonde fra Hedmark og advokat fra Gjøvik
Dette kan medføre at prosjekter er lettere å finansiere enn hvis kommunene hadde måttet forholde seg til kun skatteinntektene i kommunen. Problemet er at kostnaden for en sykkelvei veltes på tilfeldige personer som passerer Oslo. Det kan være en bonde fra Hedmark eller en advokat fra Gjøvik som aldri kommer til å bruke denne aktuelle sykkelveien. Bompenger er også blitt brukt som ett miljøargument. Til dette vil jeg hevde at biler kan holdes utenfor sentrum ved blant annet skilting. Men dette alternativet fratar imidlertid kommunen/staten inntekter i form av bompenger.
Samferdselsbudsjettene Finland vs Norge
Jeg liker å sammenlikne Norge med andre land, og vi skal igjen se på forskjellene i offentlig pengebruk mellom Finland og Norge.
Oslo-byrådet kveler gjennomgangstrafikk og vil skape lange køer for folk utenfra
Det finske samferdselsdepartementet fikk et budsjett på 2,9 milliarder euro i 2019, hvorav 1,6 milliarder euro fordeles til veinettet og jernbanen. Dette er cirka 29 milliarder norske kroner, hvorav cirka 16 milliarder skal brukes fordelt på vei og jernbane.
Organisert milliard-besparelse
I Norge er jernbanen splittet i en skog av underselskaper, og Vegvesenet og Kystverket er egne etater. I Finland er alle disse organisert i en etat kalt Väylä. Selskapet har 400 ansatte.
Sett i forhold til Norge gir denne formen for organisering en milliard-besparelse. Det norske samferdselsbudsjettet er på cirka 77 milliarder kroner, og det kreves inn 11 milliarder kroner i bompenger per år.
Norge bruker altså 48 milliarder kroner mer til samferdsel enn Finland, tar bompenger og kan ikke vise til bedre infrastruktur enn våre naboer i øst.
Finske veier finansieres også delvis av lån fra EU-systemet. Den finske statsgjelden er på på 1070 milliarder norske kroner. Norge har også statsgjeld. Denne er på cirka 648 milliarder norske kroner.
40.000-200.000 kroner per meter
Jeg har også fått høre uttalelser om at byggekostnadene for veier er mye høyere i Norge enn i andre land. Jeg tok derfor en telefon til finske Väylä som opplyste meg at snittkostnaden for veibygging i Finland er mellom 40.000-200.000 kroner per meter avhengig av grunnforhold. Ved sjekk hos Statens vegvesen fremkommer det at kostnadene er ganske like i Finland som i Norge. Sett i forhold til lønnsnivået i Finland er kostnadene kanskje til og med høyere enn i Norge. Likevel, ingen bompenger.
Vanvittig pengebruk i Norge
Norge har cirka 814.000 ansatte i offentlig sektor, Finland har litt over 600.000 ansatte i offentlig sektor. Forskjellen er altså 214.000 færre ansatte i offentlig sektor.
«Bompengeboka» - politikk, sirkus og motstand
Leker vi oss litt med tall kan vi legge til grunn en snittlønn på cirka 400.000 kroner og gange dette med 1,4 for å få med alle kostnader i forbindelse med ansettelse. Ved å effektivisere offentlig sektor til finsk størrelse kunne vi ha spart inn 119 milliarder kroner årlig( 400 000*214 000*1,4).
Vi kan også se på noen andre tall. NAV har et budsjett på 480 milliarder kroner, som tilsvarer nesten hele det finske statsbudsjettet. Kela (finske NAV) har et budsjett på 15,5 milliarder euro, eller cirka 155 milliarder norske kroner. Forskjellen er på utrolige 325 milliarder nok pr år.
Av Kelas årsrapport fremkommer det at det ble betalt ut 40 milliarder norske kroner i sykepenger i Finland. Vi kan altså ikke hevde at Finland har dårligere velferdsløsninger enn Norge da utbetalte sykepenger er på samme nivå som Norge.
Vi kan også se til det finske utdanningssystemet som ligger helt på topp i alle undersøkelser. Jeg legger også til at finske barnehager og skoler har hatt gratis varmmat så lenge jeg kan huske. Hvor mye bruker egentlig Finland på verdens beste skolesystem? 100 milliarder? 200 Milliarder?
Svaret er 64 milliarder kroner. I statsbudsjettet fremkommer det at Norge bruker cirka 200 milliarder på høyere utdanning årlig. Jeg undres over hvordan finnene klarer å få til bedre skole når det årlige budsjettet er 136 milliarder mindre.
Vi trenger løsninger for fremtiden
Jeg hevder ikke å ha rett, eller at mine løsninger er fornuftige. Det er likevel helt legitimt å sammenlikne oss med våre naboland.
Ved hypotetiske grep kunne Norge spart inn 628 milliarder kroner årlig ved å redusere offentlig pengebruk til finsk nivå.
Å følge med på bompenge-debatten er ganske surrealistisk for meg som har finsk bakgrunn
Det er ingen forskjell i levestandard eller velferdstjenester i Finland sammenliknet med Norge. Vi kan ikke fortsette denne ufornuftige pengebruken, og må satse på innovasjon i form av nye næringer i privat sektor. Norge kan ikke fortsette å leve av en forvokst offentlig sektor og en befolkning hvor 1/5 er avhengig av det offentlige.
Dette er ikke bærekraftig på lang sikt. Det pekes også stadig på oljefondet. Vi må huske på at dette er ikke en bankkonto med 9000 milliarder kroner innestående, men investeringer i aksjer, eiendom, statsobligasjoner også videre.
Ved en økonomisk krise kan verdien reduseres vesentlig. Det er også slik at Norges fremtidige pensjonsforpliktelser tilsvarer verdien på oljefondet. Vi har derfor ikke handlingsrommet som mange tror vi har.
Sett i lys av den enkle tall-leken jeg presenterer her, hevder jeg at bompenger er helt unødvendig og fremstår som en sovepute for politikere som ikke tenker lengre enn neste valg.
Skjerp dere, og begynn å tenke på landets innbyggere og fremtiden.