KVADRATUREN (Nettavisen Økonomi): Sentralbanken er ute tirsdag med sin årlige rapport om den såkalte finansielle stabiliteten.
I disse rapportene analyserer Norges Bank sårbarheten og risikoen for norsk økonomi, som bankenes soliditet, utlånsvekst og husholdningenes gjeld: Hvor ligger faren for store ubalanser og skjevheter i norsk økonomi med fare for store banktap, er bankene og andre utlånsinstitusjoner robuste nok?
I årets rapport er det fortsatt den høye gjelden til husholdningene som utgjør den viktigste bekymringen i norsk økonomi. Høy gjeld gjør husholdningene sårbare for bortfall av inntekter, økte utlånsrenter og et fall i boligprisene.
- Det er fortsatt usikkerhet som kan true utsiktene for finansiell stabilitet, sa visesentralbanksjef Ida Wolden Bache på en pressekonferanse tirsdag. Gjelden har som andel av verdiskapningen i Norge økt fra 180 prosent før finanskrisen til 250 prosent i dag.
Les også: Avliver seiglivet myte om gjeld: - Det er bare tull
Forsterker nedgang
Strammer husholdningene til for mye i forbruket, kan det true stabiliteten, fordi det forsterker nedgangen i økonomien. Det reduserer selskapenes inntjening og kan i neste omgang påføre bankene store utlånstap.
Gjeldsbelastningen er på et høyt nivå, både historisk og sammenliknet med andre land. De seneste årene har veksten i gjelden avtatt noe, men den vokser fortsatt litt mer enn inntektene til husholdningene.
- Husholdningene har høy gjeld, konstaterte visesentralbanksjefen på pressekonferansen.
Les også: Stadig flere har råd til egen bolig fordi rentene er rekordlave
Startlån
Men regjeringen vil øke utlånene i Husbanken, blant annet for å hjelpe de som ikke tilfredsstiller bankenes krav og kravene etter boliglånsforskriften. Arbeiderpartiet ønsker å øke andelen som får startlån. På spørsmål fra Nettavisen om det er greit, svarer visesentralbanksjefen:
- Vi er opptatt av sårbarheten samlet sett for husholdningene. Boliglånsforskriften har bidratt til å dempe gjeldsoppbyggingen blant de mest sårbare som har høy gjeld. De har små buffere ved tilbakeslag, men jeg vil ikke inn på andre politiske virkemidler
- Boliglånsforskriften har virket etter hensikten, og det må andre tiltak for å møte utfordringene i boligmarkedet.
Norges Bank skriver i rapporten at den samlede gjeldsbetjeningsgraden, som inkluderer både renter og avdrag, ventes å stige fra 14 prosent av inntektene i andre kvartal 2021 til 15,3 prosent ved utgangen av 2024.
Det skyldes at utlånsrentene er på vei oppover. Jo høyere denne gjeldsandelen er, desto mer sårbare er husholdningene. Men historisk taper bankene lite penger ved å låne ut til Ola og Kari. Siden 2011 har utlånstapene aldri utgjort mer enn 0,2 prosent av utlånene til personmarkedet.
Les også: Frykter gjeldssmell uten sidestykke: – Det sier seg selv at dette er katastrofe
Økt formue
Det positive er at formuen også har økt som følge av høy vekst i boligprisene. Dessuten har husholdningene måttet spare mye gjennom koronapandemien. De fikk ikke anledning til å bruke så mye penger som de ville, på grunn av nedstengingen og restriksjoner. Koronapandemien var et sentralt tema for ett år siden.
I årets rapport skriver Norges Bank ellers at gjeninnhentingen av samfunnet har gitt en markert oppgang i norsk økonomi. Det har gjort at usikkerheten om koronapandemien fremover er redusert. Utsiktene for finansiell stabilitet er dermed bedret.
Sentralbanken konstaterer derfor at det norske finansielle systemet - kall det gjerne banksystemet - har klart seg godt under pandemien.
Stresstest
Norges Bank har også gjort en stresstest av norske banker: Hvor godt vil bankene klare seg ved et alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi, har de nok egenkapital til å tåle store tap. Bankene er regulert blant annet gjennom krav til egenkapital, likviditet og utlånspraksis, som boliglånsforskriften.
- Stresstesten i denne rapporten viser at de største norske bankene tåler et kraftig tilbakeslag uten å måtte stramme inn, sier Wolden Bache i en pressemelding.
- Vi venter at utlånstapene til bankene i foretakssektoren holder seg på lave nivåer fremover, sa Wolden Bache.
Bankene har lånt ut mye penger til næringseiendom, som utgjør om lag halvparten av det de har lånt ut til bedrifter. Norges Bank advarer mot at erfaringer fra Norge og andre land viser at utlånstapene her kan bli store ved kraftige tilbakeslag i økonomien.
Selskaper som låner ut penger til næringseiendom, er sårbare ved renteøkninger eller et fall i leieinntektene. Samlet for bedriftsmarkedet har utlånstapene i perioden 2011-2020 variert mellom 0,2 prosent og 0,9 prosent. Den største smellen kom i koronaåret 2020.
Les også: Oslo øker gjelden med 32 milliarder samtidig som rentene begynner å øke
Gode støttetiltak
I fjorårets rapport var sentralbanken blant annet opptatt av at finanssystemet hadde klart seg godt under koronapandemien. Det skyldes støttetiltakene fra myndighetene.
Den høye gjelden i husholdningene og de høye eiendomsprisene utgjorde for ett år siden de viktigste sårbarhetene i banksystemet.