– Vi er de i Norge med best oversikt over det norske dagligvaremarkedet, sa Beate Berrefjord, fungerende avdelingsleder for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet.
Uttalelsen kom på næringsministerens seminar nylig om konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet.
Berrefjord begrunnet påstanden med at Konkurransetilsynet er de eneste som har tilgang til forretningssensitiv dokumentasjon fra hele verdikjeden i dagligvaremarkedet, både fra leverandørene og butikkene.
Konkurransetilsynet benyttet også anledningen til å slå tilbake mot både bransjen, politikere og andre som har kritisert tilsynet for å være tause.
– Tror de må finne en rykende pistol
Nylig gikk Tor Erik Aag, kommersiell direktør i Oda, til frontalangrep mot Konkurransetilsynet.
– Konkurransetilsynet tror de må finne en rykende pistol for å gå til aksjon, uttalte han til Nettavisen. Han la ikke skjul på at han er lite imponert over tilsynet.
Han mente blant annet at tilsynet manglet kompetanse for å ta inn over seg det de hevder er lojalitetsrabatter.
– Konkurransetilsynets kartlegging har de siste årene vist at Norgesgruppen får bedre betingelser av nær alle store leverandører. I mange tilfeller er forskjellene i innkjøpspriser over 15 prosent. For å sette dette i sammenheng tilsvarer en forskjell på 15 prosent mer enn tre ganger overskuddet Norgesgruppen har, sa Aag til Nettavisen.
I kraftige ordelag slo Berrefjord tilbake mot kritikken om at tilsynet er for tause.
– Vi jobber med store mengder forretningssensitiv dokumentasjon. Vi kan ikke gjengi det, det er straffbart. Konkurransetilsynet har svært vide hjemler til å innhente mye informasjon, sa hun.
Hun understreket at når de legger bort en sak, er det fordi den er grundig etterforsket på bakgrunn av store mengder informasjon.
Full fyr mellom dagligvarekjedene: – Hvis han mener det skjer noe ulovlig, anbefaler vi han å anmelde
Vil sikre like vilkår
Bakgrunnen for høringen var flere forslag fra både SV og Venstre som skal bedre konkurransesituasjonen i norsk dagligvarebransje.
Venstres Alfred Jens Bjørlo, André N. Skjelstad og Grunde Almeland ønsker blant annet å sikre like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og EMV.
EMV står for «egne merkevarer», eid av kjedene selv – for eksempel First Price, Eldorado, Folkets, Solvinge, X-tra, Bare og Änglamark (Coop).
Samtidig ønsker SV, med representantene Andreas Sjalg Unneland og Torgeir Knag Fylkesnes, rettferdige konkurransevilkår i dagligvarebransjen.
Over 30 prosent av sortimentet til Europris kan bli forbudt: Slår alarm om prishopp
– Importvernet er hovedproblemet
Konkurransetilsynet uttalte at det er for vanskelig å etablere seg i bransjen, noe som svekker konkurransen i norsk dagligvarebransje.
Imidlertid mente Berrefjord at det norske importvernet er hovedproblemet, fordi det beskytter både dagligvarebutikkene og leverandørene.
Hun påpekte at kjedene i norsk dagligvarebransjen var veldig ulike, når det gjelder både profil, og hvor i landet de er sentrert.
I årevis har Norges største dagligvareaktør, Norgesgruppen, måtte tåle kritikk.
Norgesgruppen har 44 prosent av det totale dagligvaremarkedet i Norge. Kjeden står blant annet bak Meny, Kiwi, Spar og Bunnpris.
Ny norsk dagligvarekjede er 1300 kroner billigere enn Kiwi: – Dette er bare starten
– Regulering vil gi stagnasjon
Konkurransetilsynet vil ikke være med på at maktkonsentrasjonen er et problem slik Coop, Rema og andre mener. Derimot mente Berrefjord at en regulering ville bidra til stagnasjon og utvikling i norsk dagligvarebransje.
– Vi er skeptiske til begrensninger som lovfester hvor stor en kjede kan bli. Det vil føre til latskap hvis man ikke har mulighet til å vokse seg større, uttalte hun, og påpekte at de har fusjonskontroll med alle aktørene.
– Hvordan vil Konkurransetilsynet imøtekomme Oda og Remas kritikk om prisdiskriminering i forhandlingene?
– For Konkurransetilsynets vurdering er det ikke relevant at aktørene opplever seg urettferdig behandlet. Det vi er opptatt av er det som skjer ut til forbruker, sier hun, og påpeker:
– Det at Oda og Rema 1000 vil kunne komme bedre ut med en prisregulering, betyr ikke at forbrukerne gjør det. En inngripen der man pålegger lik innkjøpspris over hele linja vil mest sannsynlig føre til høyere priser og dårligere utvalg i butikkene, sier hun.
– Kan du utdype hva som er problemet med en eventuell regulering?
– Hvis man tar bort usikkerheten i forhandlingene, hvorfor skal kjedene da konkurrere med hverandre? Hvis kjedene ikke må anstrenge seg i disse forhandlingene, vil det fort bli latskap. Vi trenger at de konkurrerer mot hverandre om best betingelser for sin forretningsstrategi, sier hun.
Berrefjord understreker at tilsynet ville gått inn for en regulering hvis det ville forbedret konkurransen. Hun opplyser at Konkurransetilsynet om noen dager skal oversende forslag til nye virkemidler til næringsministeren.
Konkurransetilsynet mener det er bra at SV og Venstre engasjerer seg og kommer med forslag til hvordan det kan tas strammere grep om bransjen, men at forslaget må utredes nærmere.
– Etter en utredning vil kanskje SV og Venstre ha et annet syn på hvilke tiltak som kan være egnet for å oppnå det de ønsker, sier hun.
Dagligvare-ekspert: – Noe er ugjort
Tor Wallin Andreassen, professor i økonomi, ved Norges Handelshøyskole, mener det er en grunn til at kritikken mot Konkurransetilsynet stadig kommer.
– Det at både forbrukere og mediene hele tiden kommer tilbake til at det foregår ting i norsk dagligvarebransje som ikke er til det beste for verken konkurransen eller forbruker, vitner om at noe er ugjort, sier Wallin Andreassen til Nettavisen, og utdyper:
– Enten er det slik at det foregår ting som ikke er til kundenes beste. Da har Konkurransetilsynet en jobb å gjøre. Eller så er det slik at alt er i skjønneste orden, og at kundenes interesser er i varetatt. Da har Konkurransetilsynet fortsatt en jobb å gjøre med hensyn til å berolige forbrukerne og mediene, sier han.
– Vi har aldri sagt at alt er i sin skjønneste orden med bransjen. Det vi sier er tvert imot at vi følger nøye med hele tiden. Nå har vi fått midler til å undersøke bredere og kartlegger mer, sier Berrefjord i Konkurransetilsynet.
Dagligvareeksperten mener det kan virke paradoksalt at daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i 2021 fant behov for å etablere et eget Dagligvaretilsyn i Porsgrunn, samtidig som Konkurransetilsynet sier at alt er i skjønneste orden med bransjen.
Konkurransetilsynet mener Røe Isaksen selv må svare for hvorfor han opprettet Dagligvaretilsynet.
Berrefjord understreker at Konkurransetilsynet skal se på konkurransesituasjonen i markedet, mens dagligvaretilsynet blant annet skal håndheve lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden, og ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutsigbarhet og lojalitet i kontraktsforhold.
– Problemet er at vi opplever at det er tre sterke maktkonsentrasjoner: Coop, Reitan (Rema), og Johanson (Norgesgruppen). Men Coop og Norgesgruppen har en portefølje av butikkonsepter som dekker ulike kundesegmenter som konkurrerer med hverandre. Slik sett har kundene valg. Men når Norge ikke har en super discounter ala Lidl eller ala Trader Joe, kan det tyde på at hjemmemarkedet er for lite, eller at det er vanskelig å etablere seg i Norge med nye konsepter fra nye aktører, sier han.