I november 1996 klatrer landeplagen «I Can't Help Myself» av The Kelly Familiy forbi den evige Faithless-klassikeren «Insomnia»på VG-lista.

Gro har nettopp gått av som statsminister, og Thorbjørn Jagland arver jobben. Will Smith gjør braksuksess i «Independance Day», mens Tom Cruise skriker «Show me the money» i «Jerry Maguire».

Samtidig skjer det noe helt nytt i Norge: Den første rene internettbaserte, allmenne avisen som ikke hadde noen papiravis i ryggen blir lansert.

Det høres så selvfølgelig ut i dag, men den gangen var internett noe ganske obskurt. Dette var før staten begynte å subsidiere PC-en din med den såkalte «hjemme-PC-ordningen».

Mobiltelefoner var fortsatt langt ifra allemannseie. Det heiteste på mobilfronten var Nokias skyvemobil 8110 som hadde fire linjer (!) med tekst i displayet.

Året etter dukker Netflix opp, da sendte de bare DVD-plater i posten. Apple hadde fortsatt ikke lansert sin første iMac. Den kom først to år senere, i en form som ikke har tålt tidens tann.

Ord som iPod og Podcast var ikke funnet opp. En «pad» fant man i kvinneavdelingen.

Skulle du søke på nett, var AltaVista det beste.

Superraskt den gang, er tomgang i dag

Internett var koblet til PC-en din. Du ringte opp til en sentral gjennom fasttelefonen og betalte tellerskritt. Hastigheter på 28-56 Kbps var normalen, og mens noen ytterst få som hadde ISDN. Da kunne du få hele 64 Kbps på én linje. Betalte du dobbelt, gikk det dobbelt så rask.

Til sammenligning er nettopp dette hastigheten Telia i dag setter ned hastigheten din til, hvis du har brukt opp all datatrafikken i mobilabonnementet ditt.

Ikke at det var noe stort problem: Fildeling var ikke et fenomen. Først tre år senere kom Napster, som gjorde piratkopiering av musikk i mp3-formatet til en folkesport.

Da fildelingstjenesten kom, tok det rundt 10 minutter å laste ned én standard sang på fire minutter i dårlig lydkvalitet, via vanlig oppringt internett. Hvis du var heldig.

Bredbåndsrevolusjonen gjorde alt mye enklere: I september 2000 – nesten fire år etter at Nettavisen ble etablert – fikk de første kundene i Norge tilgang på noe som ble kalt «ADSL» fra NextGenTel. Ekte bredbånd.

«Folkelinjen» var over 10 ganger så raskt som «vanlig» internett. Plutselig kunne man laste ned et helt album på den tiden det tidligere tok å laste ned én sang.

Men kanskje enda viktigere: Med bredbånd var man alltid koblet til internett, uten at det kostet mer penger.

Ikke så lenge etterpå forsøkte Telenor å innføre nedlastingsbegrensning på bredbånd. 1 GB i måneden måtte være nok, mente de. Ingen andre var enige, og tankegangen ble forkastet helt frem til internett på mobil ble vanlig.

Fra søksmål til revolusjon

Musikkbransjen klikket i vinkel av fildelingens muligheter. Det var umulig å konkurrere mot gratis, ble det hevdet. Napster ble erstattet med Kazaa og The Pirate Bay. Ikke bare kunne man laste ned på PC-en, men med iPod i 2001 revolusjonerte Apple musikklyttingen.

Tusenvis av privatpersoner ble saksøkt for opp til 150.000 dollar per sang de hadde delt.

Absurditeten endte i et av det beste Ted Talk-foredraget noen gang holdt:

Rob Reids Ted Talk-foredrag om de surrealistiske påstandene som ble fremmet da piratkopiering var et stort problem.

Et par tiår senere finnes det ingen fildelingstjenester som «alle» kjenner til. De fleste betaler i stedet for Spotify, Apple Music, Tidal eller Qobuz.

Stopp verden, jeg må tisse

Til og med filmbransjen har klart å håndtere piratproblemet med strømmetjenester. TV 2 var tidlig ute med Sumo. Netflix lanserte sin strømmetjeneste for nordmenn i 2012. Siden har vi fått HBO Max, Disney+ og et utall andre tjenester. I dag er det meste tilgjengelig fra fjernkontrollen på TV-en din.

Det er rart å tenke på at vi syntes det var en revolusjon da Get i 2008 lanserte en tjeneste der du kunne sette TV på pause. Vi husker alle Thomas Giertsen som sa «Stopp verden, jeg må tisse!»

Mobilen som livets senter

Samme år som Nettavisen dukket opp, lanserte Nokia en mobiltelefon som var veldig forut for sin tid. De kalte den for «Communicator». Det skulle være noe mer enn en trådløs telefon. Det skulle være en internettenhet. En skulle kommunisere på internett.

For stor, for tung, for dyr, og den tok aldri av – men 25 år senere har Samsung gjenopplivet ideen. Dermed er vi tilbake der vi startet.

Det som derimot tok av var Nokias 3210 i 1999. Mobiltelefoner ble med ett allemannseie, selv blant ungdom. Samme år ble WAP lansert, en slags Internett Light for mobiltelefoner.

Men internett på mobilen tok aldri helt av. Nettaviser var noe man leste på datamaskiner.

I alle fall helt frem til Steve Jobs i 2007 lanserte et av historiens viktigste produkter: iPhone. Den gang var det en skikkelig dårlig mobil, men en usedvanlig god dings. Nokia var den gang totalt dominerende i mobilverdenen, og bare lo av lanseringen.

Et par år senere var iPhone også en god mobil. Siden har ingen tenkt på Nokia, og ruinene ble kjøpt opp av Microsoft.

Nå utgjør mobilbruken rundt 70 prosent av lesingen på Nettavisen.

Web 2.0

På 90-tallet var internett i stor grad en informasjonskanal, men kommunikasjon ble stadig viktigere. Vi hang på MSN Messenger, IRC og ICQ.

Og på midten av 2000-tallet dukket det opp et nytt begrep som har endret så mye: Web 2.0. Det handlet om nettet som en tjeneste, der kommunikasjon og brukerinnhold ble stadig viktigere.

En lang, lang rekke nye tjenester ble lansert. En av de viktigste kom i 2005 og fikk navnet YouTube. Twitter dukket opp året etter.

Les også: Puppeglippen som startet YouTube (+)

I Norge hadde Nettavisen eventyrlig suksess med datingtjenesten SprayDate.

Den ble etterfulgt av Blink og Nettby, før Facebook knuste all konkurranse med sin eksplosjonsartede vekst i 2007.

Som det heter: Resten er historie.

Hvordan ville pandemien vært uten?

De teknologiske fremskrittene som har skjedd de siste 25 årene har endret verden i et tempo som man aldri tidligere har sett.

Ting vi i dag tar som en selvfølge, er noe som den gang ikke engang var noe man kunne drømme om.

Og verdien av dette skiftet har vi kanskje aldri fått mer utnytte av enn under pandemien.

Se for deg hva du hadde gjort om pandemien traff i 1996 og alle ble bedt om å holde seg hjemme. Ingen nettaviser, uten strømmetjenester, uten sosiale medier, videosamtaler og dataspill.

Teknologi er verden

I 1996 var verdens fem største selskaper følgende:

  1. General Electric (GE)
  2. Royal Dutch Shell
  3. Coca-Cola
  4. Nippon
  5. ExxonMobil

25 år etter at Nettavisen ble etablert, er nesten alle av de 10 mest verdifulle selskapene i verden teknologiselskaper.

  1. Apple
  2. Microsoft
  3. Saudi Aramco (Olje)
  4. Alphabet (Google)
  5. Amazon
  6. Tesla
  7. Facebook
  8. Berkshire Hathaway (Warren Buffet)
  9. Tencent (Kinesisk internett-gruppe)
  10. Nvidia