Det er veldig mange ting du må ha på plass innen barnet kommer, både av utstyr, klær, egnet bosted, og enighet om permisjon.

- Barn koster penger penger, og jeg anbefaler å begynne å spare allerede når du venter barn, sier økonomisk rådgiver Lene Drange, kjent fra «Luksusfellen».

Er økonomien trang allerede, eller er du redd det blir tøft økonomisk, er det flere grep du kan ta for å bedre økonomien som småbarnsforelder - enten du er alene eller ikke.

Dette er noe av det Drange tar for seg i sin nylig utgitte bok «Pengeplanen». Nå skal vi se på hvilke grep du kan gjøre for å få mest ut av pengene du har til rådighet - med tips fra både Drange og forbrukerøkonom og advokat Derya Incedursun i Nordea.

Slik får du mer penger i permisjonstiden

For å unngå å skrape sammen absolutt alle pengene du/dere har for å få det til å gå rundt, er det to grep dere kan gjøre for at det skal bli lettere økonomisk det første året:

Tjen mest mulig før du går ut i permisjon, og velg riktig alternativ når det gjelder fordelingen av foreldrepengene.

Det første dere burde prøve, er å booste inntekten deres allerede i ventetiden, før barnet kommer til verden, om dere har mulighet til det. Dette gjelder alle som tjener under 600.000 kroner i året.

- Jeg anbefaler det, fordi foreldrepengene baseres i hovedsak på hva mor tjente det siste året før barnet ble født, mens for far blir det sett på inntekten hans tre måneder før permisjonen, sier Drange.

Man kan imidlertid be om en annen beregning, og for eksempel ta utgangspunkt i inntekten en lengre periode før barnet er født om man har gode grunner for det.

Les også: Gynekolog Kjersti Brenden hjelper kvinner med å bli gravide: - Det er en utfordring at mange venter for lenge

Så mange uker med foreldrepenger bør du ta

Det andre grepet for å få best mulig råd i permisjonstiden, er å velge «riktig» permisjonsordning, det skal vi se nærmere på nå.

Spedbarnsforeldre kan velge mellom 80 prosent foreldrepenger i 59 ukers permisjon eller 100 prosent foreldrepenger over 49 uker med permisjon. Drange forteller at mange er usikre på hva som er det beste valget for dem, og at mange tror at det lønner seg å få penger over en lengre periode.

- Det er ikke lett å finne ut av dette, har jeg erfart. Men det er faktisk mer lønnsomt å ta ti uker ulønnet permisjon i tillegg til 49 uker med 100 prosent foreldrepenger, sier Drange.

Drange har nemlig regnet ut at hvis du tjener 600.000 kroner i året, vil du med 100 prosent-alternativet få cirka 20.000 kroner mer totalt sett enn hvis du velger 80 prosent. Akkurat hvor mye du vil tjene, vil som kjent avhenge av lønnen din før du går ut i permisjon.

Les også: FHI-studie med nytt funn om skolebarn og koronasmitte

Kjøp brukt - og få ting

Drange påpeker at særlig det første leveåret til barnet er kostbart for foreldrene. Det skyldes at det blir store engangsutgifter for barnevogn og barneseng, for eksempel, og mye klær og bleier.

Men det er ikke sånn at du trenger å ha så veldig mye.

- Det du trenger er en vogn, seng og stol, samt bleier, mat, varme tepper og pledd. Det er ganske begrenset, sier Drange, og påpeker:

- Mange opplever et press om å kjøpe vugger, ristedingser og ammedingser. Alt har en funksjon og er kjekt å ha, men du klarer deg uten.

Samtidig understreker hun at du ikke trenger å kjøpe alt nytt, men det er mulig å kjøpe brukt også. Det støtter Incedursun i Nordea.

- Det er også mye du kan arve eller låne av andre som har barn. Du kan også sette opp en ønskeliste til familie og venner som du vet du vil få gaver fra, så kan du få noe du trenger, sier Incedursun.

Les også: Mark Mobius er en av verdens største investorlegender. Her er hans aksjeråd for 2021(+)

Når det gjelder klær, så vokser babyen veldig raskt - spesielt det første året. Derfor er det smart å også prøve å kjøpe brukt, låne eller bytte klær med venner som har barn, råder Drange.

- Du trenger ikke så mange antrekk i hver størrelse. klærne vaskes ofte, men er ikke så lenge i bruk, sier hun, som til vanlig kommer med privatøkonomiske tips på Instagramkontoen «Snaponomi».

Kutt ned på dine goder

Har du jobbet i mange år, hatt god råd og tillagt deg noen dyre vaner, kan du få et lite sjokk når du får barn. Det er nemlig ikke sikkert du har råd til å bruke penger som før.

- Du må ha en plan for hvordan du skal bruke pengene. Du er nødt til prioritere bolig, mat og babyting, sier Drange.

Hun legger til at du kanskje må du gå ned i standard - og kutte ut ting du tidligere brukte penger på til deg selv. Det gjelder både streamingtjenester og medlemskap på treningssenter, for eksempel.

- Det må bare bli sånn i en periode, sier hun.

Incedursun i Nordea er enig i at dette er et godt tips.

- Barnet må komme først. Du bør tenke litt mer økonomisk på ting du gjør, for eksempel at du lager middagen i stedet for å bestille mat eller at du kjøper mindre til deg selv, sier hun.

- Det viktigste er å ha økonomien i orden når man setter et barn til verden, for det koster mye penger - spesielt om det er første barn, sier Incedursun.

Drange trekker fram at mange føler de må spare barnetrygden til barnet.

- Spar gjerne om du har anledning, men barnetrygden er til for å dekke kostnadene for barnet, sier hun.

Les også: Slik fikk Lise (33) varmepumpa mer kostnadseffektiv

Støtte til aleneforeldre

Samtidig vet vi at det er stor forskjell på å være to om et barn og det å være aleneforeldre.

Skal du forsøke å unngå å bli helt ruinert da, har Drange flere råd:

- Lag babymat selv, som du kan fryse ned, vær obs på prisforskjeller på bleier, og vær bevisst på hva du kan kjøpe billig brukt, sier hun.

Drange anbefaler også å være bevisst på å handle på salg, for eksempel handle vinterklær når sesongen er over, så du får kjøpt rimeligere vinterklær til neste sesong.

Det er også mulig å søke Husbanken om bostøtte, og du kan også prøve å søke om å få utvidet barnetrygd og halv barnehagepris, om du har veldig dårlig råd.

- Det er i hovedsak utstyr som er de store pengeslukene, så kommer klær, mat og bleier, sier hun.

Er du alene, skal du også få barnebidrag fra barnets far.

Les også: Eksperter ut mot skattekort-felle: Dette må du endre nå

Slik kan du bo rimeligere

Når du får barn, må du også ha stor nok bolig til både deg/dere og barnet/barna. Bor du sammen med barnets far eller har en annen samboer, slipper du alle boutgiftene selv.

Å redusere boutgiftene, om det er mulig å finne en rimeligere bolig som er stor nok for familien, vil selvsagt hjelpe på budsjettet. Men hva gjør du om du blir alene, og ikke har råd til å bli boende i samme kommune som barnets far?

- Du kan ikke uten videre ta med det barnet og flytte vekk, sier Incedursun.

Så lenge begge har foreldreansvar for barnet, er det nemlig regler for hvor du og barnet kan bo. Dette er avhengig av om barnets faste bosted er hos den ene forelderen eller om barnet har delt bosted.

- Hvis barnet bor fast sammen med den ene forelderen, kan man i hovedsak flytte hvor som helst i landet uten at den andre forelderen kan motsette seg dette, sier hun.

Det er imidlertid unntak fra regelen, for om det er en avtale om samværsordning med den barnet ikke bor fast samme med, må foreldrene bli enige. Den som flytter må varsle den andre minst tre måneder før. Blir man ikke enige, må den av forelderen som vil flytte med barnet kreve mekling.

Les også: Avliver seiglivet myte om gjeld: - Det er bare tull

Om barnet bor både sammen med mor og far, altså at det er delt bosted, må begge foreldrene samtykke til flytting.

- Om du ikke har råd til å bli boende i kommunen hvor far/mor bor, kan du be om mekling. Dersom heller ikke mekling fører til enighet, kan saken bringes inn for domstolen. Barnets beste vil alltid bli lagt til grunn for avgjørelsen, sier Incedursun.

Det spiller ingen rolle om du var sammen med barnets far da barnet ble født, for det handler om hvem som har foreldreansvaret og hvor barnet bor fast.

Les også: Bør man gi barna straff? Psykologen mener det er én ting som er mye mer effektivt

Hvor mye koster et barn?

Å få barn er dyrt. Ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO viser 2020-tallene at et barn koster i underkant av 1,4 million kroner fra de er 0-18 år (til og med 17 år).

- Det er viktig å merke seg at beregningene ikke omfatter et eventuelt behov for større bolig eller bil, gaver og feriereiser, for eksempel, som kan følge med det å få barn, sier Marthe Hårvik Austgulen, forsker ved OsloMet – storbyuniversitetet.

SIFO har nemlig utarbeidet et referansebudsjett, som er en beregning av hva det koster å leve på et såkalt akseptabelt forbruksnivå.

- Nå gir jo ikke dette et helt riktig bilde på hva et barn koster siden kostnadene fordeles over 18 år, og det er naturlig at det skjer endringer både i priser og forventninger til forbruk i løpet av en såpass lang periode, påpeker hun.

Austgulen sier også at det ofte skjer noen større endringer i forbruket til et par som får barn, som ikke nødvendigvis reflekteres i referansebudsjettet. Det er for eksempel gjerne naturlig at paret bruker mindre penger på restaurant og uteliv enn tidligere.

Så mye må du bruke på et barn i måneden

Hvor mye man må regne med å bruke i måneden på barn, varierer naturlig nok etter barnas alder og også eventuelle spesielle behov.

SIFO har beregnet gjennomsnittlig månedskostnad for barn (snitt av jenter og gutter, og rundet av til nærmeste 100-lapp):

  • Under 1 år: 2300 kroner
  • 1 år: 5500 kroner
  • 2 år: 6100 kroner
  • 3 år: 6400 kroner
  • 4 – 5 år: 6300 kroner
  • 6 – 9 år: 7400 kroner
  • 10 år: 7100 kroner
  • 11 – 13 år: 5500 kroner
  • 14 – 17 år: 6600 kroner

Dette inkluderer individspesifikke utgifter, barnehage, SFO, reisekostnader (månedskort kollektivtransport i Oslo), og økningen i utgifter i husholdningen når man går fra to til tre personer. I tillegg kommer kostnadene for utstyr til spedbarnet i starten.

Les også: Philip (12) hørte lyd på babycallen: – Han er dagens helt (+)

Får du flere barn, vil referansebudsjettet beregne en stordriftseffekt for større familier, og beregningene vil se annerledes ut.

- Det skyldes at du kan få søskenrabatt i barnehage og fordi økningen i de husholdsspesifikke utgiftene kan se annerledes ut, sier Austgulen.

Her kan du regne ut sånn omtrentlig hva et barn koster per måned ut fra hvor gammelt barnet er, med SIFOs referansebudsjett.