Slik får du boliglånsrente, på sparepengene!

Foto: Paul Weaver (TV 2 Nettavisen)

Glem høyrentekonto og vanlige innskuddsrenter, smarte bankkunder får nemlig boliglånsrente på sparepengene.

29.09.09 20:55

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 Gruppen er ikke i tvil om hva som er den smarteste måten å spare på.

- Svært mange nordmenn kan få langt høyere rente på sparepengene enn de har i dag. Og det kan de få uten risiko og i tillegg kan de få større fleksibilitet privatøkonomisk, sier Gundersen til Nettavisen.

- Hvilket produkt snakker du om?

- Her i Sparebanken 1 kaller vi det fleksilån, mens andre bruker betegnelsen rammelån eller boligkreditt. Poenget med disse produktene er at du på en måte slår sammen boliglånet og sparekontoen, sier Gundersen.

I praksis fungerer lånet slik: Dersom du for eksempel har en bolig som er verdt tre millioner kroner og et boliglån på en million kroner. Da er egenkapitalen din to millioner. Dersom du gjør om boliglånet til et fleksilån vil banken for eksempel gi deg en åpen kreditt på lånekontoen på 2.250.000 kroner. Det vil i så fall bety at du har en tilgjengelig kreditt på 1.250.000 kroner som du kan bruke av når du vil, eller du kan betale ned på når du vil, med så mye du vil.

Slik blir sparerenten lik lånerenten.

- Er det høyere rente på fleksilån enn på vanlig boliglån?

- Nei, hos oss er renta den samme. Så det som skjer er faktisk at du får tilgang til en kreditt på hele 1.250.000 kroner . Velger du å bruke noe av denne kreditten koster den deg kun renta på lånet, som altså er den samme renten som på bankens vanlige boliglånsrente. Og dersom du velger å spare ved å betale ned på lånet så blir jo sparerenten i praksis lik lånerenten. Og som lånerenten er jo betydelig høyere en det folk flest får på vanlige innskudds- og høyrentekonto, forklarer Gundersen.

Ikke alle får
- Kan alle få fleksilån?

- Nei, dette er et produkt som passer for folk med relativt god økonomi og god privatøkonomisk selvdisiplin. Produktet gir riktignok stor frihet ved at kundene kan spise av kreditten som de vil eller betale ned ekstra på lånet hvis de vil. Men hvis formålet er å styrke privatøkonomien på lang sikt, så bør de gjøre som jeg selv gjør, sier Gundersen.

- Og hvordan gjør DU det?

- Jeg betaler inn et fast beløp hver måned. Og beløpet jeg betaler inn, er såpass stort at det ville være nok til å dekke renter og avdrag dersom renta var som i fjor høst. Det betyr at med dagens rente så betaler jeg ned på lånet mye hurtigere enn ellers, sier han.

- Så du trenger egentlig ikke kreditten som fleksilånet gir?

- Hehe, Nei, men man vet jo aldri – hvis jeg plutselig fant ut jeg ville på jordomseiling ett år, så kunne jeg bare latt være å betale på lånet ett helt år. Eller hvis jeg plutselig ville ha ny bil, så kunne jeg bare troppe rett opp i bilforretningen og kjøpe bilen kontant, uten en gang å kontakte banken min, sier Gundersen.

Ikke for kredittfriker
Privatøkonomiekspert Rune Pedersen i ABC Penger deler Gundersens begeistring over sparemetoden.

- For folk med ryddig økonomi er dette en veldig lur måte å spare på. Samtidig gir metoden enormt stor fleksibilitet. Du kan når som helst velge å bruke masse penger, eller du kan være nøysom og hele tiden betale inn mer enn det renten på lånet skulle tilsi. En annen stor fordel er at sparekontoen og lånekontoen slås sammen til ett så du slipper å flytte penger mellom kontoer, sier Pedersen.

Han advarer imidlertid enkelte grupper mot produktet.

- Denne typen lån gir folk mye frihet under ansvar. Jeg vil ikke anbefale lånet for folk som har lett for å bruke alt av tilgjengelig kreditt, sier Pedersen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag