*Nettavisen* Økonomi.

Thomas Reinholdt

Slik kan du komme ut av lånefella: Banken kan tvinges til å slette gjeld

Dame med telefon ber om lån.

Bankene har en rekke plikter de må oppfylle før de innvilger lån til sine kunder.  Foto: (Getty Images)

Det er smart å kontakte banken om du kan ha fått et større lån enn du burde fått.

Petter tjener 500.000 kroner i året og for halvannet år siden tok han opp et forbrukslån på 500.000 kroner til 20 prosent rente. Årlige rentekostnader på dette lånet er 100.000 kroner før han har begynt med nedbetalingen.

Etter en periode merker Petter hvor vanskelig det er både å betale renter og avdrag på dette lånet, og begynner å spørre seg selv hvor smart det egentlig var å ta opp så mye forbrukslån.

På den andre siden av bordet sitter en rekke forbrukslånsbanker som de senere årene har melket dette markedet. Flere har strukket strikken så langt at de har endt opp med brev fra Finanstilsynet med sterk kritikk. De kritikkverdige forholdene har blant annet vært at disse bankene har overvurdert forbrukernes økonomiske evne, og på den måten gitt forbrukerne et høyere lån enn det de burde hatt. Dette er typisk de som sitter i samme båt som det Petter nå gjør.

Les også: Tesla har avduket elbilen Tesla Cybertruck

Forbrukervernet i finansavtaleloven

Finansavtaleloven oppstiller et vern for forbruker i forhold til banken. Banken plikter blant annet og gjøre en kredittvurdering av forbrukeren.

I henhold til finansavtaleloven § 47 har banken en frarådningsplikt dersom lånet står i misforhold til forbrukerens økonomiske evne. Denne frarådningsplikten skal gis skriftlig. Dersom banken ikke har frarådet forbrukeren å ta opp lånet der man var forpliktet til dette, så kan forbrukerens forpliktelse lempes etter finansavtaleloven § 47 (3) dersom det er rimelig.

Lempingen kan skje enten ved at lånebeløpet reduseres, renten reduseres eller en kombinasjon av begge.

Les også: Små beløp kan bli stor formue

Vilkår for å få lemping

I vurderingen av hvorvidt man vil kunne få lemping, så vil et av momentene være hvor mye det er å bebreide banken for forsømmelsen med å fraråde. Overvurdering av forbrukernes betjeningsevne har gjort at flere banker har unnlatt å fraråde selv om de burde ha gjort dette i tråd med god forretningsskikk.

Dersom man selv har oppgitt uriktige opplysninger som har gitt et feilaktig inntrykk av betjeningsevne, så vil det tale mot lemping.

I brev til Instabank fra Finanstilsynet av 7. mai 2019 har tilsynet påpekt at de forutsetningene som banken har lagt til grunn overvurderer kundenes betjeningsevne. På side 6 tredje avsnitt i brevet fremkommer det at en søker som ikke skulle hatt lån i henhold til Finanstilsynets beregninger, har kunnet få et lån på circa 900.000 kroner.

Hos Monobank var det tilsvarende circa 500.000 kroner. Dette fremkommer av brev fra Finanstilsynet til Monobank på side 6 annet avsnitt. Brevene er basert på praksis frem til hhv. september og oktober 2018.

Les også: Nordmenn vraker papirfakturaen: Nå vil Vipps fjerne den helt innen tre år

På grunn av konkurransesituasjonen i markedet for forbrukslån de siste årene, så er det grunn til å tro at også flere aktører har gjort det samme som disse bankene.

Oppsummert vilkår for lemping:

- lån som er for stort i forhold til forsvarlig økonomisk betjeningsevne

- banken har ikke frarådet selv om de burde ha gjort det

Fremgangsmåte for lemping

Det første man bør gjøre er å skrive til banken og be om lemping etter finansavtaleloven § 47. Trolig vil man få avslag og må deretter enten ta kravet videre til Finansklagenemda eller forliksrådet/tingretten.

I denne type saker er vår erfaring at man øker sannsynligheten for å nå frem med et krav dersom man bruker advokat. Heldigvis er det slik at storparten av utgiftene til advokat kan dekkes via rettshjelpsdekningen i innboforsikringen til de fleste. Det gjør at terskelen for å nå frem blir lavere for deg som forbruker.


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag