Slik kan Märtha Louise miste prinsessetittelen

PRINSESSE? Kan egentlig prinsesse Märtha Louise miste tittelen? Vi spurte noen av Norges fremste juseksperter.

PRINSESSE? Kan egentlig prinsesse Märtha Louise miste tittelen? Vi spurte noen av Norges fremste juseksperter. Foto: NTB Scanpix

Prinsesse Märtha Louises nye kjærlighet sjaman Durek har satt i gang diskusjonen om hun bør kalle seg «prinsesse». Men det er full forvirring om hun egentlig kan si fra seg tittelen.

22.05.19 23:37

15. mai publiserte Fædrelandsvennen lederartikkelen: Si fra deg tittelen, Märtha. Avisen kom med tøff kritikk mot kongehuset for å bruke prinsessetittelen til å tjene penger.

Avisen er ikke alene. Flere har markert seg kritisk til at prinsessen bruker den kongelige tittelen som del av foredraget hun selger dyre billetter til.

– Jeg er veldig kritisk til den kommersielle utnyttelsen av prinsessetittelen, sier Vebjørn Selbekk som er sjefredaktør i Dagen til Nettavisen.

Nettavisen stilte derfor spørsmålet til noen av Norges fremste eksperter på konstitusjonell rett. Kan egentlig Märtha Louise bli kvitt prinsessetittelen, og hvordan?

Klikk på bildet for å forstørre.

JUSPROFESSOR: Benedikte Høgberg mener prinsessen er prinsesse uansett, og kan ikke abdisere. Foto: Universitetet i Oslo

– Hun er bare prinsesse, sånn er det

– Hun er prinsesse akkurat som du er journalist. Hun kan la være å kalle seg det, men hun er det, forklarer professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Benedikte Multemyr Høgberg.

Høgberg forklarer at det prinsessen er prinsesse fordi hun er Kongens datter, og det vil hun være så lenge Norge har et kongehus. I ordboken er selve definisjonen av ordet «prinsesse» en kongsdatter.

– En konge har en konstitusjonell rolle, og kan si fra seg sine konstitusjonelle plikter og rettigheter. Men prinsesse Märtha Louise har ikke slike plikter. Hun er prinsesse akkurat som du er journalist, svarer Høgberg på Nettavisens spørsmål.

– Kan ikke abdisere fra virkeligheten

Alf Petter Høgberg som også er professor ved juridisk fakultet ved Universitet i Oslo er enig med sin kollega.

– Hun vil uansett oppfylle ordboksdefinisjonen av ordet «prinsesse», og det har som utgangspunkt ingen konsekvenser at man informerer om ting som etter allminnelig språkbruk er sant, sier han.

– Hun kan hverken abdisere fra språkbruken eller virkeligheten, legger han til.

Klikk på bildet for å forstørre.

UENIG: Arne Fliflet som er «grunnlovsekspert» sier det er opp til Kongen å bestemme om prinsessen kan beholde tittelen. Høgberg ved UiO (t.h.) mener hun er prinsesse uansett hva hun gjør. Foto: Sivilombudsmannen/Universitetet i Oslo

– Opp til Kongen å bestemme

Tidligere høyesterettsadvokat Arne Fliflet som var Sivilombudsmann fra 1990 til 2014 er uenig og mener det opp til Kongen å bestemme.

– Når vi først har et monarki, så følger det visse ting med det. Vi må akseptere at kongen personlig også treffer enkelte avgjørelser. Det har gått bra så langt, sier Fliflet til Aftenposten.

Stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad fra Venstre har imidlertid etterlyst at Stortinget bør diskutere prinsessens bruk av tittelen. Dette er det ingen jurister som Nettavisen har snakket med som sier seg enig med.

«Märtha har allerede abdisert»

På mange måter har prinsessen allerede sagt fra seg plikter og rettigheter i kraft av å være kongens datter, og Norges prinsesse. Hun får ikke statsstøtte, og hun har sagt fra seg retten til å bli kalt «kongelig høyhet».

– Hun har sagt fra seg apanasjen og får dermed ikke statsstøtte. Hun har også sagt ifra seg at hun er en «kongelig høyhet». Rettslig sett kan hun ikke abdisere. Men hun kan selvsagt la være å kalle seg prinsesse. Men det er et valg hun i så fall selv må ta, sier Høgberg.

Høgberg har selv markert seg som meget kritisk til pressens dekning av saken, og mener at pressedekningen av prinsessen og sjamanens seanser minner om presseforfølgelse og hets.

– Men hva med Kongen?

Kongen kan si fra seg tronen dersom han ønsker å abdisere. Da sier han fra seg de konstitusjonelle plikter og rettigheter han har ut fra grunnloven, sier professoren og forklarer at Norges regjering har tidligere avsatt Kongen.

Norge avsatte kongen i 1905

– Nå avsatte forsåvidt Johan Sverdsrups regjering svenskekongen ved kupplignende handlinger i 1905. Resonnementet deres var at Kongen ikke kunne få i stand en norsk regjering, og dermed ikke gjorde sine konstitutsjonelle plikter.

Men professoren er veldig usikker på om dette argumentet ville holdt vann i dag, 114 år senere.

– Det er i alle fall omstridt om det argumentet holder vann. Vi har et gjennomført parlamentarisk system, som ikke var like gjennomført i 1905. Når det er slik at regjeringen må gå av når de bryter konstitusjonelle plikter, viser det at Kongen er ikke den som styrer i Norge, sier hun.

I Norges krigs- og kongehistorie har kong Haakon som var konge under andre verdenskrig, klar til å abdisere. Hadde ikke regjeringen stilt seg bak hans nei til tyskerne, kommer det frem at han ville abdisert. Siden har ikke abdisering fra den norske tronen vært aktuelt.

Märtha Louise kan trolig ikke abdisere, utover å nekte å kalle seg selv for prinsesse. Hvorvidt hun trenger å bruke den kongelige tittelen som del av foredragene hun tar dyr betaling for, er imidlertid et annet spørsmål, som flere har stilt seg kritisk til.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.