Veitransport er sektoren man kan få størst utslippsreduksjoner av å kutte i fremover, ifølge Miljødirektoratet.

I utredningen Klimakur 2030 (faktaboks lenger nede i artikkelen) går direktoratet systematisk til verks for å finne ut hvordan Norge kan halvere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor innen ti år.

Dersom flere bytter ut diesel- eller bensinbilen med elbil, kan bilistene spare klimaet for mange millioner tonn CO2. Til sammen 11,7 millioner tonn CO2 kan fjernes fra veitransporten, ifølge Miljødirektoratet.

Rapporten peker imidlertid på flere barrierer: Selv om dagens avgiftssystem allerede gjør det lønnsomt å kjøpe elbil for dem som skal velge et nytt kjøretøy, er mangel på lademuligheter og erfaring med bruk av elbil faktorer som står i veien for utviklingen.

Les mer her: Det må bli billigere, enklere og raskere å kjøre elbilen til sentrum og parkere

Krever ny eller bedre politikk

Både forbrukere og forhandlere har for lite kunnskap og erfaring, ifølge Miljødirektoratet. Dette er noe som må løses for å nå målet om at alle nye personbiler skal være elektriske innen 2025, ifølge rapporten.

I løpet av det neste tiåret forventer Statens vegvesen at teknologiutviklingen gir et stort utvalg av utslippsfrie biler som vil dekke så og si alle kjøretøy og bruksområder.

– Det innebærer at de politiske målene for nullutslippskjøretøy er mulige å nå, gitt tilstrekkelig ladeinfrastruktur og styrking av virkemidler som legger til rette for raskere innfasing av elektriske kjøretøy, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen i en pressemelding.

Dessuten er det få elektriske kjøretøy på markedet innen vare- og tungtransport. Miljødirektoratets rapport peker også på høye ekstrakostnader for de tyngste bilene.

«Mange av tiltakene er krevende, blant annet fordi de forutsetter at atferd endres eller at ny teknologi utvikles og tas i bruk. Tiltakene krever ny eller forsterket politikk. Effekten av å komme raskt i gang er stor», skriver Miljødirektoratet i rapporten.

Rundt en tredjedel av alle utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor vil komme fra veitransport fram til 2030, ifølge fremskrivningene. Av disse kommer 45 prosent fra personbiler, 36 prosent fra tungtransport og 17 prosent fra varebiler. 2 prosent kommer fra motorsykler og mopeder.

Les også: «Misunnelsesskatt» på de beste elbilene er dårlig miljøpolitikk fra Arbeiderpartiet

Trenger avgifter og krav for å kutte utslippene

– Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030. Men det forutsetter at virkemidler som avgifter, krav, støtte og informasjon kommer på plass raskt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, i en pressemelding.

Mens dagens avgiftssystem gjør det fordelaktig å velge elbil fremfor bensin- og dieselbil, mener Miljødirektoratet at økte avgifter og bedre avgifter må til for at skipsfarten skal klare overgangen til nullutslippsfartøy raskere. Innen sjøfart, fiske og havbruk kan Norge redusere utslippene med 7,5 millioner tonn CO2 i 2030 ifølge rapporten.

Les også: Skal norsk natur ofres for Tysklands store klimatabbe?

Innen olje- og gassektoren kan man kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med 8,3 millioner tonn CO2 dersom man øker avgiftene ytterligere og gjør utslippsgrensene enda strengere enn i dag.

Eksempler på ikke-kvotepliktige utslipp er transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg. Omtrent halvparten av de norske klimagassutslippene er en del av EUs kvotesystem, og sektorene som bidrar til disse utslippene er en del av kvotepliktig sektor. I hovedsak gjelder dette olje- og gassindustrien, landbasert industri og luftfart.

Les mer: Norwegian-sjef Jacob Schram: «Er du opptatt av klima - ta flyet»

Må endre kostholdet

Bønder og forbrukere kan bidra til utslippskutt fra norske jordbruk tilsvarende 5,1 millioner tonn CO2 i 2030 sammenliknet med 2005, ifølge rapporten.

«Det største reduksjonspotensialet her ligger i kostholdsendring og mindre matsvinn. Kostholdstiltaket går ut på at vi gradvis spiser mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost og fisk, i tråd med Helsedirektoratets kostråd», skriver Miljødirektoratet.

For at utslippene skal skje, må forbrukerne endre varer, er beskjeden fra Miljødirektoratet. Deretter må jordbruket tilpasse produksjonen til etterspørselen, og øke produksjonen av matkort, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet, ifølge rapporten.

Les også: Syv av ti nordmenn ønsker å endre egne matvaner

Tiltak som gjelder kosthold og matsvinn forutsetter innsats i alle ledd i verdikjeden fra bonde til bord, understreker Miljødirektoratet. Bøndene kan for eksempel også bidra til bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon og bidra til økt karbonbinding.

Problemet er at disse tiltakene i dag ikke er lønnsomme med dagens støtteordninger, skriver Miljødirektoratet i rapporten.

- Store utslippskutt vil kunne medføre omfattende endringer i jordbruket. Som utredningen peker på, er det behov for mer forskning for å forbedre dyrking og lagring utenom de tradisjonelle sesongene, og utvikling av nye produkter basert på norske planter, sier Jørn Rolfsen, administrerende direktør i Landbruksdirektoratet

Tiltakene i rapporten vil øke strømforbruket i Norge med 6 TWh mot 2030, hvis man ser bort ifra NVEs forventning om forbrukervekst.

– En slik økning er håndterlig for kraftsystemet, selv om vi også forventer økning i strømforbruk til datasentre, kvotepliktig industri og petroleum fremover, sier Kjetil Lund, direktør for NVE.

Les mer: Ny forskning: Sperm-kvaliteten blir kraftig bedre med godt kosthold

Les mer: Bedt om å spise gress fordi han er veganer: - Unger kan være grusomme

Natur og Ungdom mener teknologisk utvikling er hvilepute

Natur og Ungdom-leder Therese Hugstmyr Woie mener rapporten tydelig viser at utslippskuttene må starte så raskt som mulig.

– Kutt vi gjør i år har større klimaeffekt enn kutt om 5 år. Vi må sette realistiske mål som monner raskt, og ikke lage oss en hvilepute av teknologiske løsninger som kan utvikles i framtiden, sier Woie.

Hun mener klimakuttene har blitt utsatt så lenge at det ikke lenger er mulig å omstille samfunnet skal skje uten at økonomien og forbrukerne merker det.

– Folk i Norge vet at Norge har blant de høyeste utslippene per person, selv om vi er heldige og har helt fornybar strøm. Da må vi leve annerledes fremover. Spørsmålet er om regjeringen vil være ærlige på det og innføre tilstrekkelige tiltak, eller om de vil dytte ansvaret over på enkeltpersoners dårlige samvittighet, sier Woie.

Miljøstiftelsen Zero og leder Marius Holm mener tiden for flere utredninger er forbi.

– Vi skal ikke bare nå et 2030-mål, vi skal også holde oss innenfor et utslippsbudsjett fra 2030 til 2050. Klimakur viser at vi må ha nye, kraftfulle virkemidler på plass for å klare målet. Og de må på plass raskt, for å virke fra dag èn. Et års forsinkelse vil gi redusert effekt på 7 millioner tonn kutt. Det betyr at vi nå må prøve og feile, framfor å utrede mer, sier Holm.

Les mer: Et plantebasert kosthold er det mest bærekraftige

Les også: Test av matpriser: Disse varene har mer enn halvert seg i pris