Den offisielle ligningsformuen til milliardærene er alltid mye lavere enn den reelle formuen. Bladet Kapital har i mange år anslått hva landets 400 rikeste personer egentlig er gode for. I tabellen under har vi gjengitt Kapital-anslagene og ligningsformuene for 20 av landets rikeste personer.
Som tabellen viser, er det betydelige forskjeller mellom hva Kapital i høst anslo de reelle formuesverdiene til og hva milliardærene står oppført med i skattelistene.
4,4 prosent!
- En viktig årsak til det, er at mange har investert i eiendom, driftsmidler, aksjer eller annen arbeidende kapital som verdsettes med en rabatt, sier partner og skatteekspert Bettina Banoun Advokatselskapet Wiersholm til Nettavisen Økonomi.
For en del av milliardærene er overføring av verdier til barna en delforklaring til avvikene. Men et av de mest «groteske» avvikene er NorgesGruppen-arving Joh. Johansen (født 1967), som ifølge Kapital er god for hele 40 milliarder (se oversikten).
Søk i skattelistene for 2018 her:
Ligningsformuen viser bare 1,77 milliarder, et avvik på hele 38,23 milliarder, og bare 4,4 prosent av reell formue. Skulle dagligvaregrossisten ha betalt formuesskatt av 40 milliarder kroner (skattesats 0,85 prosent), hadde det utgjort 340 millioner kroner i året.
Pareto-eier Svein Støle står oppført med 0 i ligningsformue, en inntekt på 1 million og en skatt på 961.000 kroner. Kapital har vurdert Støle til å være godt for 12 milliarder. Her skal det sies at Støle meldte flytting til Sveits i september i fjor.
Store rabatter
Petter A. Stordalen har kritisert internasjonale giganter som Google og Facebook for å betale lite skatt. Nettavisen Økonomi har omtalt hvordan hotellkongen selv slipper unna med lav skatt.
Ifølge Kapital er Stordalen god for 26 milliarder. Ligningsformuen viser 579 millioner, 2 - to prosent av det Kapital mener han er god for. Stordalen overførte i fjor verdier til barna, som har en samlet formue på 1,7 milliarder. Nettavisen har prøvd å få en kommentar fra Stordalen til ligningstallene, men henvendelsen er ikke besvart.
Odd Reitan er ifølge Kapital Norges tredje rikeste person, etter utenlandsmilliardærene John Fredriksen og Torstein Hagen, men står oppført med en beskjeden formue. Reitan vil ikke kommentere avviket overfor Nettavisen.
For Kjell Inge Røkke utgjør ligningsformuen 52 prosent av Kapital-anslaget. Røkke er i særklasse den med høyest ligningsformue i Norge og betalte 158 millioner kroner i skatt i fjor.
En milliard
- Det er utrolig at Røkke som bidrar så mye, blir angrepet for aggressiv skatteplanlegging. På seks år må Røkke betale en milliard kroner bare for å bo her. Det er en hinsides boavgift, som gjør at de superrike som har formue i børsnoterte aksjer flytter ut av landet i stor skala.
- Norges rikeste styrer 380 milliarder fra utlandet, sier skatteadvokaten
Tabellen under viser hva de ovennevnte har i offisiell ligningsinntekt, hva de betalte i skatt, og hva den offisielle ligningsformuen er.
Overføringer
Ifølge Kapital er de 20 personene i oversikten god for til sammen 387 milliarder kroner. Ligningstallene tilsier en samlet formue på 53 milliarder. Forskjellen er tilsynelatende 334 milliarder kroner.
Men flere forhold forklarer de store sprikene. I Kapital fordeles verdiene ut fra hvem som sitter på kontrollen – og ikke nødvendigvis aksjene – i en bedrift.
Et annet viktig moment er at gjelden slår mye mer ut i fradrag i nettoformuen på ligningslistene enn på Kapital-listen. Det er egenkapitalen - formuen - som stiger når eiendelene jekkes opp til virkelige verdier.
Banoun poengterer at formålet med skattelistene ikke er å gi en oversikt over de reelle verdiene til skattyterne. Listene viser den delen som skal formuesbeskattes. Og her er det til dels store rabatter. Skatteeksperten forklarer de store forskjellene slik:
Les også: Skattetallene lyver - her sjekker du naboens egentlige lønn
Skatteskjerping
- Primærboliger gis 75 prosent verdsettelsesrabatt, og fritidsboliger verdsettes lavt. Det kan forklare noe av forskjellene fra reelle verdier, sier advokaten.
Les også: 141 nye milliardærer under Solberg-regjeringen
Verdsettelsen av sekundærboliger har imidlertid økt. Her gis det kun 10 prosent rabatt. Næringseiendom verdsettes med utgangspunkt i en beregnet utleieverdi, og beskatning av næringseiendom har økt jevnt og trutt de senere årene.
- I 2018 var det verdsettelsesrabatt på 20 prosent for såkalt arbeidende kapital. For 2019 er denne rabatten på 25 prosent. Rabatten omfatter aksjer, egenkapitalbevis, aksjeandelen i verdipapirfond og driftsmidler, som næringseiendom, sier Banoun.
Bra for investeringene
Hun mener denne rabatten er viktig for å bidra til investeringer i norsk næringsliv.
- Og motstykket til verdsettelsesrabatten er en tilsvarende reduksjon i gjeldsfradraget ved formuesfastsettelsen.
- Hva kan du si om reglene for verdsettelsen av unoterte aksjer og børsnoterte aksjer?
- Her er det også veldig store forskjeller. For børsnoterte selskaper priser man inn det selskapene er forventet å tjene fremover. Selskapene trenger ikke ha så høye inntekter eller formue, men kan likevel være priset høyt i markedet på forventninger om fremtidige inntekter.
- Den økte formuesskatten er én grunn til at mange selskaper ikke vil gå på børs, svarer Banoun.
Les også: Dette er Norges rikeste personer
75 prosent
For aksjonærer i børsnoterte selskaper er børskursen 31. desember utgangspunktet for ligningsfastsettelsen. Men det er som nevnt rabatt, og denne rabatten er enda større for de unoterte selskapene. Skattemessige formuesverdier kan derfor avvike betraktelig fra reelle markedsverdier
Et eksempel på forskjeller mellom reell formuesverdi og den bokførte verdien i regnskapene er eiendomsselskapene Eiendomsspar og Victoria Eiendom. Her er milliardæren Christian Ringnes storaksjonær.
Etter boka
- Men med forbehold om ting vi ikke vet om, disse milliardærene gjør ikke noe galt?
- Nei, beskatningen er helt etter boka. Og selv om satsen på formuesskatt har gått ned, har den reelle formuesbeskatningen økt de seneste årene. Det skyldes økte formuesverdier, og ikke minst at myndighetene har jekket opp skattegrunnlaget.
- Tidligere var det høyere aksjerabatt og en skattebegrensningsregel. Begrensningen sikret at skattyteren ikke skulle betale mer i formuesskatt enn 80 prosent av vedkommendes alminnelige inntekt (inntekter minus skattemessige fradrag, red.anm.), sier Banoun.
- Man må også huske at den kommunale eiendomsskatten ikke kommer med på skattelisten. Den reelle beskatningen av eiendom er derfor høyere enn skattelistene kan gi inntrykk av, tilføyer hun.
Les også: Kalkulator: Beregn skatten for 2020
Samlet beskatning
Formuesskatten er et evig diskusjonstema. Skatteadvokaten minner om at selskap og aksjonær til sammen betaler 47 prosent før denne skatten.
Og et poeng som mange synes å glemme i den offentlige skattedebatten, er at det er aksjonærene som er den reelle betaleren av inntektsskatten i selskapene. Fra i år er denne skattesatsen satt ned til 22 prosent.
Det er selvfølgelig selskapet som er den formelle betaleren, men inntektsskatt er noe som betales etter at alle andre har fått sitt: ansatte, leverandører, gårdeier, finansinstitusjoner, det offentlige i form av ulike skatter og avgifter, osv.
Tar fra eierne
Det er dermed eiernes penger det offentlige tar av. Dette er midler eierne kunne ha tatt ut i utbytte eller om man vil: Midler som reduserer eiernes verdier i selskapet.
- Ja, man må se på den samlede beskatningen til aksjonær og selskap. Etter den store skattereformen i 1992, betalte selskapene en engangsskatt på 28 prosent av overskuddet. Utbytte var i virkeligheten skattefritt.
- Da utbytteskatt ble innført ved skattereformen på midten av 2000-tallet, var tanken at formuesskatten skulle fjernes. Men planene gikk ikke som daværende finansminister Per-Kristian Foss (H) hadde tenkt. Utbytteskatten ble innført uten at formuesskatten ble fjernet, sier Banoun.
Les også: Skatteoppgjør for 600 milliarder i 2018
Mangedoblet
Tvert imot ble formuesskatten mangedoblet i de påfølgende årene. Det skyldes at aksjerabatten og skattebegrensningsregelen ble endret. Senere har også utbytteskatten økt, mens selskapsskatten har gått ned.
- Kombinasjonen av selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt, medfører en form for trippelbeskatning. I dag beskattes selskapet først med 22 prosent selskapsskatt. Den personlige aksjonæren beskattes med om lag 32 prosent for utbytte.
- Samlet inntektsskatt for selskap og aksjonær utgjør om lag 47 prosent. Og til sist må aksjonæren betale formuesskatt. Selv delen av utbyttet som tas ut kun for å dekke formuesskatten, beskattes fullt ut, sier Banoun.
Hun mener beskatningen av aksjer er høy sammenlignet med andre kapitalinntekter. Dagens sats på 22 prosent for andre kapitalinntekter favoriserer andre investeringer enn aksjer.
Les også: Støre sparer rundt 100.000 kroner i skatt på familieselskapet
Slår ekstra
- Og formuesskatten rammer ekstra hardt nå som renten er så lav, sier hun.
Satsen på formuesskatt er på 0,85 prosent, marginalt lavere enn bankrentene. Trekker vi fra prisstigningen på 2-2,5 prosent, er banksparing i dag verdiforringelse og tap av kjøpekraft.
Banoun trekker også frem at en del reagerer på at milliardærer «bare» betaler 10-20 millioner kroner i skatt.
- Men 10-20 millioner er ikke lite, fremhever hun.
- Det vil være en særlig hard beskatning av børsnoterte selskaper som prises høyt på forventninger om fremtidig inntjening, men der selskapet ennå ikke tjener penger eller har egenkapital eller likviditet.
En virksomhet kan være inne i nedgangstider og ha år med underskudd eller behov for egenkapitaloppbygging. Eierne kan derfor være langsiktige, men får ingen løpende inntjening.
Les også: Ødegaards formue avslørt for første gang
Stort problem
- Da kan formuesskatten innebære et stort problem for eieren og fremtvinge salg av eiendeler og selskapsandeler. Eventuelt kan selskapets likviditetsbeholdning tappes for å dekke inn formuesskatten, fremhever Banoun
Noen milliardærer har overført store verdier på barna, som Stein Erik Hagen. Eldstedatter Caroline Hagen Kjos har eksempelvis flyttet til Sveits.
- Man må se på den samlede skatten selskap og aksjonær betaler, og det er tull at Hagen bidrar lite, sier Banoun.
Les også: Fjern formuesskatten før den siste norske suksessbedriften selges til utlandet
Betraktelig hardere
- Men det er riktig at formuesbeskatningen medfører at nordmenn beskattes betraktelig hardere enn utenlandske investorer og nordmenn som er flyttet ut. Skattereglene har dermed som effekt at over tid blir det en større andel av utenlandske aksjonærer i norske selskaper.
Det mest slående eksempelet på formuesskatten gjelder «Norges» rikeste person. John Fredriksen ble av Kapital i høst anslått til å være god for svimlende 114 milliarder kroner. Han skatter imidlertid ikke til Norge, Fredriksen bor på Kypros og i England.
- Hvis Fredriksen skulle flytte hjem, ville han betalt mange hundre millioner i skatt i året uavhengig av om han tjente penger eller ei. Det er uaktuelt, fastslår Banoun.