Strømregningene ser forskjellige ut, avhengig av hvilket selskap du får regningen fra. Noen selskaper viser bare hoveddelene av regningen - strøm og nettleie - mens andre bryter regningene opp i flere elementer. Du betaler altså enovastøtte og forbruksavgift selv om det ikke er spesifisert på regningen.

Les også: Fnyser av statens strømpakke: - Det er fremdeles et tyveri

Torsdag vil det være protester mot strømprisene i mange byer i Norge, fra Harstad i nord til Kristiansand i sør. Også utenfor Stortinget vil det være demonstrasjoner, som er i regi av «Vi som krever billigere strøm»-gruppen på Facebook, med over 580.000 medlemmer.
Demonstrasjonene kan du følge hos Nettavisen torsdag formiddag.

Les også: Høye priser i lang tid, tror ekspert: - Nå begynner alvoret å komme

Mens staten nå betaler ut midlertidig strømstøtte, fører skyhøye strømregninger også til skyhøy strømskatt. I eksempelet nedenfor, som er en spotavtale med et månedlig forbruk på 2961,74 kWh, er den midlertidige strømstønaden 2172,44 kroner, mens den samlede skatten til staten (mva, enovastøtte og forbruksavgift) er 1982,51 kroner.

- Det kommer forhåpentligvis oppdaterte regler i løpet av året som standardiserer informasjonen ytterligere og gjør det enklere å skjønne og få kontroll over hva man betaler, sier forbrukerjurist Thomas Iversen i Forbrukerrådet til Nettavisen.


I bildet nedenfor er strømregningen merket med tall som har sin forklaring rett under bildet.

Strømregningen består av to hoveddeler: Nettleie og strøm.

Nettleie betales til selskapet som eier og driver strømnettet der du bor. Strømprisen betales til det selskapet som selger strømmen til deg. Du kan velge strømleverandør, men ikke nettleverandør.

Forklaringen følger under bildet:

Kommunikasjonsrådgiver Frode Fjellstad i Fjordkraft har forklart selskapets egen regning. Den er delt opp i en rekke elementer. De to hovedelementene er nettleie og strøm. Mange strømkunder har én strømleverandør og en annen nettleverandør.

1.

Navn på din strømavtale (her Spot Web). Forbrukerjurist Thomas Iversen i Forbrukerrådet forteller Nettavisen at noen strømselskaper skriver avtalenavnet på regningen. Hvis dette ikke fremkommer, kan du finne navnet på «Min side» eller å ta kontakt med selskapet. Navnet gjør det mulig å sjekke hvor god avtalen din er, for eksempel på strompris.no.

2.

Eventuelt månedlig fastbeløp (her er den null).

3.

Påslaget (her er den 2,99 øre/kWh) som er avtalt mellom kunden og strømselskapet. Påslaget legges på toppen av strømprisen. Det er her strømselskapene tjener sine penger.

4.

Månedlig fastbeløp på strøm (her er den null).

5.

Strømprisen. Denne består av den prisen som strømselskapet betaler på kraftbørsen Nord Pool, pluss påslaget (2,99 øre/kWh, se punkt 3). Det er dette leddet som gjør strømregningen skyhøy for mange. Dette eksempelet er en spotavtale der strømprisen følger kraftbørsen. Siden strømprisen hele tiden endrer seg i markedet, er prisen - her 224,13 øre/kWh - et gjennomsnitt for hele perioden.

Les også: Fikk strømregning på 217.000 kroner: – Veldig urolig

6.

Sum strømpris. Merk deg klammen der det står «herav MVA 1327,60». Dette er altså skatt på strømprisen som går rett til staten. Skyhøy strømpris betyr skyhøy skatt. I denne fakturaen er MVA over halvparten av den midlertidige strømstønaden (punkt 9).

7.

Nettleie fastbeløp. Denne summen er fast, og blir ikke påvirket av ditt forbruk. Prisen her er 2050 kroner per år, som blir 174,11 for 31 dager i denne måneden.

8.

Nettleien, eller «energiledd» beregnet ut fra ditt forbruk. I dette tilfellet betaler du 20,86 øre/kWh. Den er altså variabel. Bruker du mye strøm, blir denne delen tilsvarende høyere.

9.

Midlertidig strømstønad. Denne blir trukket av nettleien. Støttebeløpet regnet ut slik:

  1. Utgangspunktet er gjennomsnittlig spotpris eks. mva. i ditt prisområde siste måned. For dette eksempelets del er prisen 176,689 øre/kWh (NO5).
  2. Snittprisen minus 70 øre (regjeringens fastsatte terskelpunkt) blir 106,689 øre.
  3. Regjeringen dekker 55 prosent av denne differansen i desember. 106,689 øre x 0,55 = 58,67895 øre, som er støttebeløpet eks. mva.
  4. 58,67895 øre x 1,25 (mva.) = fratrekk 73,3486875, vist på denne faktura som 73,35 øre/kWh
  5. 73,35 øre x 2 961,74 kWh = 2 172,44


Les også: Regjeringen øker strømstøtten fra 55 til 80 prosent

Regjeringen øker støtten fra 55 prosent i desember til 80 prosent i januar, februar og mars. I denne fakturaen ville det nye fratrekket blitt 3169 kroner.

10.

Forbruksavgift til staten, som er 20,86 øre/kWh. Det beløper seg til 617,89 skattekroner på denne avgiften.

11.

Enovaavgift er på 1,25 øre/kWh og gir ytterligere 37,02 skattekroner på denne regninga.

12.

Sum nettleie. I dette tilfellet er summen minus 736,25 kroner. Det er fordi den midlertidige støtten er høyere enn nettleien. De kundene som har én strømleverandør og en annen nettleverandør, får tilbake penger fra nettleverandøren. I dette tilfellet, ville utbetalingen ha vært 736,25 kroner.

Nettavisen har skrevet denne saken om akkurat det: En halv million kunder må vente på strømstøtten: - Vi kan ikke legge ut en milliard