Norge har to ulike strømutfordringer. Den ene handler om å kunne produsere tilstrekkelig med strøm (energi) i løpet av året, den andre om å produsere nok strøm i den perioden behovet er aller høyest (effekt).

Du kan se på det som forskjellen på hvor stor bensintanken er på bilen din (hvor langt du kan kjøre), og hvor mange hestekrefter motoren yter (om du har nok krefter til å holde farten i en bratt bakke).

Les også

Foreslår massiv økning i ny kraftproduksjon

Å løse det første problemet er egentlig enkelt: Bygge ut mer strømproduksjon av alle typer.

Å løse effekt er derimot vanskeligere. Mye av den nye kraftutbyggingen i årene fremover kommer til å være basert på væravhengige kraftkilder, som ikke nødvendigvis produserer når behovet er størst.

Også vannkraft kan skape uro

Å sette opp flere solpaneler hjelper ikke på en mørk vintermorgen. Sprengkulde oppstår gjerne når det er vindstille.

Spørsmålet er hva man skal gjøre når behovet er størst, men tilgangen på effekt liten.

Vannkraften er en unik kilde til regulerbar kraftproduksjon, og Energikommisjonen ønsker at det bygges mer vannkraft. Samtidig vil de ikke gjøre noe med vern av vassdrag, som begrenser mulighetene betydelig.

De mener pumpekraftverk kan være en løsning, der man pumper vann opp i magasiner når det er billig strøm. Men de påpeker at «også slike kraftverk kan være kontroversielle og ha større naturkonsekvenser».

Les også: Energikommisjonen avfeier kjernekraft i Norge nå: – Tafatt og skuffende

Vil i større grad styre forbruket av strøm

Energikommisjonen omtaler en rekke ganger i sin rapport at effektbalansen (at det er kraft nok til toppene i forbruk, red.anm) blir en utfordring i tiden fremover, og de ønsker i større grad at dette skal håndteres ved å justere forbruket.

- Tidligere ble kraftproduksjonen og nettet utviklet for å tilpasses forbruksveksten og -variasjonene, selv om det også var noe fleksibilitet i forbruket. Vi er nå avhengige av å finne nye kilder til fleksibilitet i systemet, og mange av løsningene finnes på forbrukssiden, skriver kommisjonen i sin rapport.

De viser til tre konkrete ting:

• Tiltak som kan gi permanent reduksjon i varmebehovet vinterstid, for eksempel effektiviseringstiltak på bygningsskallet og alternative oppvarmingsformer som fjernvarme, grunnvarmepumper og ulike former for bioenergi.
• Veksle mellom bruk av elektrisitet og andre energibærere i varmesystemene i bygg og industri. Dette er en fleksibilitet som kan strekkes over sesonger, men den kan også være mer kortsiktig. Bioenergi, både i gassform og fast form, kan lagres. Varme kan sesonglagres i grunnen, og over kortere perioder i termoser, først og fremst i tilknytning til større varmeanlegg.
• Kortsiktig fleksibilitet, for eksempel ved å slå av strømmen en kort stund i et vannbårent anlegg, eller et godt isolert hus, uten at det blir merkbart temperaturfall. Elbillading og oppvarming av varmtvann i beredere kan flyttes til perioder av døgnet eller uken når effektuttaket ikke er på det høyeste. For elektrisk drevne ferger kan lading kombineres med en batteribank.

Årsaken til at særlig det første punktet vil hjelpe på effektbehovet, er åpenbart: Oppvarming er det største strømsluket på vinteren, og det øker jo kaldere det er. Hvis behovet for strøm reduseres, blir problemet mindre.

Vil utnytte varme som i dag forsvinner

De mener videre at kommunene må gå inn og sørge for flere alternative oppvarmingsløsninger. Blant annet ønsker de at man i større grad skal utnytte «spillvarme» fra industri og datasentre, til fjernvarme.

- Spillvarmen kan sommerlagres og tas i bruk på årstider med større varmebehov, påpeker kommisjonen.

Det finnes for eksempel løsninger der varme kan lagres i bakken, og hentes opp igjen på vinteren - riktignok med en del tap.

Energikommisjonen foreslår følgende:

• Kommunene må ta et helhetlig ansvar for å avveie hva som er hensiktsmessig varmeløsning i ulike områder, og ta hensyn til dette når de vurderer å gjøre vedtak om tilknytningsplikt til fjernvarme.
• I områder der det ikke tilbys fjernvarme, må kommunen forsikre seg om at bygningene blir tilrettelagt for andre fleksible oppvarmingsløsninger som bidrar til å styrke kraftbalansen og effektbalansen.
• Reguleringene av fjernvarme må sikre at sluttbrukernes interesser blir ivaretatt og at den åpner for innovative løsninger innenfor fjernvarmen og basert på øvrige varmeløsninger. Reguleringen må ses i sammenheng med kravene til fleksible oppvarmingsløsninger i byggteknisk forskrift.
• Energimerkeordningen for bygg må utformes slik at den ikke er i disfavør av utnyttelse av overskuddsvarme og utbredelsen av fjernvarme.

Tror Europa må ha energilagring

Energikommisjonen mener at mulighetene for import og eksport vil bli mer uforutsigbar i årene som kommer, og at man ikke vil kunne løse effektutfordringene alene gjennom mer nettutbygging og import.

- I årene fremover kan vi trolig fortsatt utnytte systemforskjellene mellom Norge og Europa gjennom kraftutveksling. Import fra nabolandene våre gjennom vinteren vil fortsatt være verdifullt for å øke energitilgangen i vårknipa. Det er også positivt for forsyningssikkerheten at vi vil være mindre sårbare for kortsiktige svingninger enn systemene på kontinentet, som vil ha mindre fleksibilitet de kommende årene, skriver kommisjonen.

- Vi må likevel ta høyde for at utvekslingsmønsteret kan bli mindre regelmessig og svinge mer, og generelt bli mer uforutsigbart. Det er dette som er endringen i sårbarheten vår. Nettoimporten vi har uke for uke vil trolig variere mer, og vi må regne med at vi får netto eksport i noen uker når for eksempel vindkraftproduksjonen er lav på kontinentet og i Storbritannia, selv i perioder der vi har lav magasinfylling og behov for import for å sikre oss mot knapphet i vårknipa.

Ifølge kommisjonen vil Europa måtte løse sine problemer på en mer direkte måte:

- Løsningen for å sikre stabilitet og reserver i Europa mot 2030 ligger trolig i lagring av overskuddsproduksjon fra vind- og solkraft i batterier og hydrogen. Eventuelt kjernekraft og/eller gasskraft (med karbonfangst og -lagring) senere, dersom det første alternativet ikke kommer på plass tidsnok eller blir for kostnadskrevende. Det er også grunn til å tro at det tilgjengelige potensialet for forbruksfleksibilitet vil øke i andre land fordi det er en sentral forutsetning for å balansere et fornybart energisystem, skriver kommisjonen.

Strømlagring gjennom batterier er i dag en nærmest uoverkommelig løsning for bruk til noe annet enn kortvarige svingninger.

I Australia har en bygget ut en del av dette. Den største løsningen kalles «Victorian Big Battery», og kostet rundt 1,1 milliarder kroner. Det kan teoretisk sett lagre 450 MWh og gi en effekt på 300 MW - omtrent én fjerdedel av en strømkabel av den typen som vi har til England og Tyskland. Ved full effekt tømmes batteriet det da på 90 minutter.