Norge er en liten, åpen økonomi der vi eksporterer mye varer, men samtidig er vi avhengig av en stor import fra utlandet. Når kronen svekker seg, blir disse importvarene dyrere.

Kronen hadde fredag ettermiddag siden årsskiftet svekket seg med 29 prosent mot dollar og med 23 prosent mot euro. Kronen har hentet seg noe inn igjen fra sjokknivåene midt i uken, etter signaler om at Norges Bank skal støttekjøpe kroner.

Hittil har varehandelen og importørene i størst mulig grad prøvd å skåne de norske kundene fra kronesvekkelsen. Importørene må betale for varene i utenlandsk valuta, og det er ikke alle som kan valutasikre seg.

Å skåne norske forbrukere helt er ikke mulig om kronesvekkelsen blir langvarig. Det er også verdt å merke seg at kronen svekket seg nokså kraftig gjennom fjoråret før kronekollapsen i år.

Les også: Bunnløst for kronen - raser til nye sjokknivåer

Betydelig hopp

- Selvfølgelig blir det et betydelig hopp i prisene på alle importvarer. Andre priseffekter som kan minske effekten på den totale prisstigningen, er reduserte priser på hotell- og restauranter som følge av sviktende etterspørsel.

- Men prisveksten til høsten kan i sum bli om lag 5 prosent, advarer sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen.

Nettavisen prøver seg for egen regning seg med hva teoretisk prisene på noe av det vi importerer kan bli dersom varene stiger like mye som kronesvekkelsen. Kilden er veiledende priser på nettet. En prisøkning på la oss si 25 prosent (svekkelsen mot euro og dollar) betyr at:

- En Apple iPhone 11 ville øke fra 6990 kroner til 8740 kroner (Ice.no)
- En Apple iPhone 11 Pro Max vil stige fra 17.200 kroner til 21.500 kroner (Telenor)
- En Levis 501-bukse vil øke fra 899 kroner til 1125 kroner
- En Philips FC6822/01 håndstøvsuger vil øke fra 5000 kroner til 6250 kroner
- En Volkswagen Golf ville øke fra 397.000 kroner til 496.000 kroner

Engangseffekter

Andreassen poengterer at den for tiden rekordsvake kronen er engangseffekter. Hvor mye prisene til slutt stiger med, avhenger av hvor kronen stabiliserer seg.

- Det viktigste nordmenn må få med seg er at denne krisen i sin natur er deflatorisk (prisfall, red.anm.). Den reduserer etterspørselen etter mangt og meget, med fallende priser i dollar på varer og tjenester globalt som resultat, sier sjeføkonomen.

Og skulle kronen igjen havne under 11 kroner mot euro, vil prisveksten i Norge ifølge Andreassen vende tilbake til å bli svært så lav. Fredag ettermiddag måtte man i valutamarkedet ut med 12,05 kroner for en euro.

Kronekursen er dessuten rundt 20 prosent svakere enn det Norges Bank la til grunn så sent som for en uke siden.

Les også: Mot jubel for låntakerne - boliglånsrenten kan stupe mot 1 prosent

Enda mer

- Normalt tenker vi at 20 prosent på kronekursen gir 2 prosentpoeng høyere prisvekst, men med så store skift som nå, er nok effekten høyere. Vi kan fint se en underliggende prisvekst på 5 prosent, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets sier at en grei tommelfingerregel er at årsveksten i kjerneinflasjonen stiger med 0,1 prosentpoeng dersom kronen svekker seg med 1 prosent. Kjerneinflasjonen er den totale prisstigningen fratrukket avgiftsendringer og prisene på energivarer.

En varig svak krone kan altså bety at importvarer på det meste stiger inntil 5 prosent på årsbasis.

Nedstengt

- Det vil isolert sett trekke opp kjerneinflasjonen med 1,5 prosentpoeng fra dagens nivå på rundt 2 prosent til 3,5 prosent. Men jeg understreker at dette ikke er en offisiell prognose. Med så mye nedstengt aktivitet både ute og her hjemme er det jo et spørsmål hvor mye som faktisk blir importert i dagens situasjon, sier Gonsholt Hov.

Det er derfor vanskelig å si nå hvordan den rekordsvake kronen eksakt vil slå ut på importvarene og til syvende og sist det du må betale i butikkene.

- Men selv om kronekursen er blitt betydelig svakere, er det ikke sikkert at importerte varer stiger i pris den nærmeste tiden, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i SpareBank 1 SRBank.

Les også: Økonomien i full storm - har et klart råd til alle boligeiere

Ikke sikkert

Senioranalytiker Oddmund Berg i DNB Markets sier at med alle tiltakene for å hindre smitte, rammes både tilbud og etterspørsel i økonomien. Vi vil trolig se endringer i handelsmønstre og inflasjon sammenlignet med en normalsituasjon.

- Å si noe presist om hvordan inflasjonen påvirkes av den svake kronen, er derfor unormalt krevende, sier Berg.

Han sier kronesvekkelsen er et uttrykk for at mange andre faktorer i økonomien har endret seg. Beregninger av hva kronesvekkelsen alene betyr for prisstigningen kan ha begrenset verdi hvis man ikke tar høyde for alle de andre endringene.

- Problemet er at selv om premisset «svakere krone ut året» er gitt, tvinges man til å ta et standpunkt til alle de andre ukjente faktorene, sier Berg.

Ingen prognose

Han understreker derfor at han ikke kan komme med noen prognose for hva kronesvekkelsen har å si for inflasjon. Valutaanalytikeren tar utgangspunkt i den samlede importveide kroneindeksen for Norges 44 viktigste handelspartnere, den såkalte I44-indeksen.

Denne indeksen er nå 20 prosent svakere enn det Norges Bank la til grunn for bare kort tid siden. I44 har siden april i fjor svekket seg fra nivå 105 til 130 (se grafen under):

Berg tar utgangspunkt i at 1-44 forblir på indeksnivå 125 ut resten av året og forutsetter en snittkurs på 122,5 for 2020. Dette er historisk svært svakt og 6,5 prosent svakere enn det DNB hadde sett for seg i år.

- Om lag 30 prosent av den totale konsumprisindeksen er import. En svekkelse på 6,5 prosent vil rundt regnet gi 2 prosentpoeng høyere inflasjon, gitt at alt annet holdes konstant. Men det vet vi at ikke vil skje, sier Berg.

Over 4 prosent

DNB trodde tidligere i år på en prisstigning på 2,3 prosent, slik at den svake kronen teoretisk kan gi hele 4,3 prosent inflasjon i 2020. Det vil i så fall være den høyeste prisstigningen siden 1989.

Med dårligere lønnsvekst enn antatt på grunn av koronakrisen kan det bli en solid nedgang i kjøpekraften, i hvert for alle for de som ikke har mye gjeld. Lønnsveksten blir neppe 3 prosent i år, som økonomene spådde senest for en måned siden.

Men i likhet med andre økonomer poengterer Berg at det er ikke alltid at en svakere krone betyr tilsvarende høyere forbrukerpriser.

Lavere aktivitet

- Vi er inne i en tid med lavere aktivitet i økonomien, som godt kan gi seg utslag i lavere omsetning av importvarer. Det vil si at det tar lengre tid før importørene må fylle på lagrene sine og dermed konfronteres med kronesvekkelsen. Det kan føre til enda tregere utslag enn det vi normalt ser, sier analytikeren.

Og en økonomisk modell fra Statistisk sentralbyrå viser ifølge Berg at en kronesvekkelse på 6,5 prosent bare gir 0,8 prosentpoeng høyere prisstigning. Usikkerheten er derfor stor.