Gå til sidens hovedinnhold

Slik vil Joe Biden endre amerikansk økonomi

To norske toppøkonomer tror maktskiftet kan få tydelige økonomiske konsekvenser - også for nordmenn.

En uke før innsettelsen la påtroppende president Joe Biden fram en økonomisk redningspakke på svimlende 1.900 milliarder dollar - det tilsvarer nesten to oljefond.

Pakken inneholder alt fra koronatiltak og vaksine-boosting til ekstra ledighetstrygd og flate summer som utbetales til alle voksne amerikanere under en inntektsgrense.

Les også: – Biden vil knuse Trumps drømmeprosjekt på første dag som president

Detaljene i den nye pakken er ikke klare, men i en litt mindre pakke (600 mrd. dollar) som ble vedtatt i desember, gikk den flate summen til alle med inntekt under 75.000 dollar (700.000 kroner), eller med samlet husholdningsinntekt under 150.000 dollar. I tillegg kommer ekstra barnetrygd.

At pakken blir vedtatt slik den er foreslått er usikkert, selv om Demokratene nå har flertall i begge kamrene i Kongressen. Det vil si, visepresident Kamala Harris har en vippestemme hun kan bruke i avstemninger, fordi det er like mange fra hvert parti i Representantenes hus (50/50).

Men mens moderate demokrater ønsker flere krav til utbetaling og en lavere sum, drar venstresiden av partiet, som representantene Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, i motsatt retning - de vil dele ut større summer. Derfor kan det trengs støtte også fra republikanere for å få vedtatt en så omfattende redningspakke.

På litt sikt kan også norske lommebøker påvirkes av tiltakene, antyder norske eksperter.

- Mer fart i økonomien

Pakken er så massiv at den kan få økonomiske ringvirkinger langt fram i tid.

- Hvis vi sammeligner er det som om hver nordmann skulle fått utbetalt 20.000 kroner, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.

Nettavisen har snakket med ham og Nordeas sjefstrateg Erik Bruce om den økonomiske betydningen av presidentskiftet. De tror begge at Biden først og fremst vil sørge for større stabilitet, både politisk og økonomisk.

- Pakken betyr en kraftigere hjelp til amerikansk økonomi for å hente seg inn etter pandemien. Når folk tør og kan bruke penger, blir det mer fart i økonomien. Mange amerikanere har også spart mye penger, siden det er lite å bruke penger på. Det er sannsynlig at arbeidsledigheten vil falle, mens inntjeningen i bedriftene tar seg opp, sier Erik Bruce.

Les også: Nytt taxiselskap går i strupen på konkurrentene: Lover priskutt på opp til 40 prosent

Mens ledigheten var på 15 prosent på det verste, ligger den nå på 7 prosent. Det er dobbelt så mye som før pandemien, og i desember økte ledigheten igjen. Den eksakte ledigheten er vanskelig å fastslå:

- Noen har nok nå gitt opp å søke jobb nå, sier Bruce.

- Kan påvirke renta

For nordmenn og norsk økonomi er det særlig én effekt som kan slå inn og påvirke lommeboka på litt sikt, påpeker Harald Magnus Andreassen. Sentralbankene liker å være uavhengige, det gjelder også Norges Bank, bemerker økonomen. Men situasjonen framover kan føre til en endring av den dominerende ideen om at renta ikke skal røres:

- Norske lommebøker kan bli påvirket av rentenivået. Norges Bank kan sette andre renter enn USA, men det pengepolitiske og ideologiske påvirker også Norges Bank. Et aksjemarked og boligmarked som fyker i været, kan fremskynde et tankeskifte - det er ikke sikkert at alle land trenger nullrente til evig tid, sier Andreassen.

Historisk har nullrente bidratt til at folk har nedbetalt gjeld, men i et land som Norge har gjeldsveksten økt kraftig i år med lave renter.

- Da kan Bidens finanspolitikk fremskynde tidspunktet for et skifte i tankesettet - kanskje ikke nullrente til evig tid er riktig? En slik utvikling vil påvirke også Norges Bank, sier Andreassen.

- Har bedre råd enn før krisen

Redningspakkene i USA har faktisk gitt mange husholdninger bedre økonomi, blant annet grunnet en fast ekstrasum til arbeidsledige, påpeker Bruce:

- Inntektene til folk som sliter vil være sikret med en ny pakke. For mange betyr dette bedre inntekt enn før krisen.

Noe av forklaringen på dette er at den vanlige arbeidsledighetstrygden er lavere enn de utdelte summene, opplyser økonomen.

Men også mange som ikke trenger penger like mye, får støtte. Den «flate» modellen, som innebærer et bidrag på 2000 dollar, er noe av det som skaper uenighet politisk:

- Jeg er med på å hjelpe folk som trenger hjelp - de som ikke greier seg og som ikke har en jobb. Men å sende penger til folk som allerede har midler, som ikke trenger pengene og derfor setter dem inn på sparekontoen, det er ikke hva vi står for, sier Joe Manchin, en demokrat fra West Virginia, til CNN.

Les også: Vanvittige tall i vaksine-økonomien: Ett selskap leder kappløpet klart

- Kan føre til inflasjon

Ifølge de norske økonomene bidrar redningspakkene dermed også til en opphoping av midler som står klare til å brukes når tjenester man vanligvis bruker penger på, blir tilgjengelige igjen, som restauranter og uteliv.

Dette igjen vil trigge økt etterspørsel, og muligens inflasjon, avhengig av hvor mye fart det blir i pengebruken. Dette vil også kunne flytte midler fra aksjemarkedet over i rentemarkedet:

- Inflasjon kan komme tilbake på sikt - et argument for aksjer er jo ofte at det er lave renter på bankinnskudd, og da er alternativet til å plassere aksjer dårlig. Men i hovedsak er høyere renter også en refleks av at det går bra i økonomien, sier Bruce.

- Skjerper skattene

Ved siden av redningspakken, er det knyttet spenning til hva Biden gjør med skattenivået.

- Trump var godt likt av mange i næringslivet fordi han ga store skattelettelser til de store bedriftene og eierne. Biden vil nok prøve å ta noe av dette tilbake, men hvor mye han får til av det er usikkert, sier Erik Bruce.

Mens mange bedrifter har slitt tungt, har teknologi-tunge selskaper som Apple, Microsoft, Alphabet (Google), Tesla og Amazon styrket seg kraftig under pandemien.

Det pågår mye internasjonal aktivitet, blant annet i EU-regi, for å få disse selskapene til å betale mer skatt. De norske ekspertene tror det er sannsynlig at Biden vil forsøke å bidra til disse tiltakene.

Biden vil fortsette å kjøre en hard linje overfor Kina, tror Erik Bruce, men vil neppe sjokkere verden med plutselige tollbarrierer. Den nye presidenten har selv sagt han skal melde USA inn i Verdens helseorganisasjon (WHO) igjen, og han vil gå inn for å normalisere forholdet til Mexico, tror Nordea-økonomen.