Eiendommen ble lagt ut tidligere i år med en prisantydning på 180 millioner kroner, ifølge Estate Nyheter. Nå er prisantydningen satt ned til 150 millioner. Kjempevillaen har de senere årene vært brukt som primærbolig.

Bli med inn i den spektakulære villaen i videoen under:

- Det er et gammelt og fantastisk flott bygg, som er tatt veldig godt vare på av nåværende eier. Det er gjort betydelige investeringer både ved innflyttingen, men også på midten av 2000-tallet.

Dagens eier Roger Sørum kjøpte Uranienborgslottet tilbake i 1995 for lave 8 millioner kroner. Nettavisen har så langt ikke lykkes å få tak i Sørum for en kommentar til salget. Uansett, gevinsten blir langt fra 142 millioner.

- Det er gjort veldig mye med fasaden, badet er pusset opp, og det er installert bergvarmeanlegg, sier stjernemegler Fredrik Dyve hos Privatmegleren til Nettavisen.

Les også: Ny boliglov kan koste boligselgere dyrt: - Få papirene i orden

Tett dialog

- Vi hadde en føler ute med en pris, men har med klienten helt fra første stund hatt en veldig tett dialog om prisantydningen. Dette er en prisendring begge mener er mer reell og riktig mot markedet når vi går aktivt ut.

- Det handler om å få eiendommen litt mer bredere markedsført og flere på banen selv om dette er en veldig høy prisklasse, sier Dyve.

- Hva kan du si om potensielle kjøpere og andre bruksformål for villaen?

- Det må eventuelt en bruksendring til hvis villaen skal gjøres om til næringsarealer. Den er regulert til boligformål, og det er et smalt marked for denne typen eiendommer. Men det finnes de der ute som er fascinert og vil sikre seg en spesiell eiendom enten til privat formål eller kjøpe den gjennom et selskap, svarer megleren.

Les også: DNB advarer: – Få boliger presser opp prisene

Mye kapital

Dyve sier han har fått flere tilbakemeldinger om en veldig forskjellig bruk av villaen blant de 17-18 han har vært i kontakt med.

- Dette er formuende privatpersoner eller selskap. Det er mye kapital i markedet, men de som ikke må selge, gjør ingenting, sier Dyve om aktivitetene i den aller øverste delen av boligmarkedet.

Uranienborg terrasse 2, også kjent som Uranienborgslottet, beskrives i en annonse som en monumental villa beliggende på en høyde rett ved Uranienborgparken. I tillegg til hoveddelen, som ligger i første og andre etasje, har villaen to loftsleiligheter og ytterligere tre leiligheter i underetasjen.

24 rom

Kjempevillaen består av ikke mindre enn 24 rom, og har et bruksareal på hele 1008 kvadratmeter. I tillegg til hoveddelen, som ligger i første og andre etasje, har villaen to loftsleiligheter, og det er ytterligere tre leiligheter i underetasjen.

Bygningen går totalt over fire etasjer. Under krigen var villaen rekvirert av tyskerne, som brukte den som fotokontor.

Uranienborgslottet ble i sin tid oppført av trelastgrosserer Julius Jakhelln fra Bodø, etter tegninger av arkitektene Paul Due og Bernhard Steckmest. Familien Jakhelln eide huset frem til 1965, da det ble overtatt av Bryggeriforeningen.

Tomten er på 1,5 mål, og det skal være gode sol- og utsiktsforhold.

Les også: Dårlig nytt for alle som skal bygge på huset: – En krevende situasjon

Sparer mange hundre tusen

Kjøperen kan også se frem til en usedvanlig gunstig skattebelastning, som Nettavisen har omtalt tidligere om hovedstadens dyreste boliger.

Årlig eiendomsskatt er på snaue 42.000 kroner, mens den burde ha vært på over 306.000 kroner, gitt at prisantydningen på 150 millioner kroner oppnås (Grunnlag: 70 prosent av markedsverdi, bunnfradrag 4 millioner, 3 promille i skatt).

Formuesverdien er satt til lave 10,87 millioner kroner, ca. 7 prosent av prisantydningen. Primærboliger kan ha inntil 25 prosent i ligningsverdi av markedsverdien, så da hadde vi snakket om en formuesverdi på 37,5 millioner kroner. Det gir en årlig skattebesparelse på nærmere 200.000 kroner.

Ligningsverdien for sekundærboliger og næringseiendom er hele 90 prosent av de antatte verdiene. Men, som regel ligger verdiene skattemyndighetene kommer med i selvangivelsen et stykke under de reelle verdiene.