Gå til sidens hovedinnhold

Smell for fastrentelån: Nå har nordmenn dårlig tid

Renten på nye fastrentelån har steget klart i løpet av noen måneder, og Norges største bank har satt opp renten hele fire ganger.

«Nå kan du gjøre et fastrentekupp - men det haster», skrev Nettavisen for drøyt to uker siden. Faktisk var du allerede litt sent ute for å gjøre det store fastrentekuppet, men bankene setter opp renten på nye lån ytterligere.

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim uttalte i november at det kan være en god idé å binde renten nå, vi var nær bunnen. Han hadde helt rett.

- 30 år med vedvarende rentenedgang er ingen god reklame for rentebinding, men nå er vi veldig nær gulvet i rentemarkedet. Med andre ord kan du ikke tape fryktelig mye penger på å binde renten, men det er godt mulig du taper noe, uttalte Kvadsheim til Nettavisen.

Les også: Norges Bank med rentesjokk - dette bør skremme det norske folk

For fjerde gang

DNB skriver på sine hjemmesider at fastrenteprisene 24. februar ble satt opp for fjerde gang. Det skjer etter at de i oktober i fjor var nede på et historisk bunnivå. Dette bunnivået kom etter den rekordlave styringsrenten til Norges Bank på 0 prosent og stor usikkerhet om koronapandemien og vaksineringen.

Men siden oktober har det vært en kraftig økning i både utenlandske og norske renter, blant annet som følge av de store stimulansepakkene i USA. Og DNB Markets spådde nylig at den første norske rentehevingen kan komme allerede i desember i år, fulgt av ytterligere tre økninger i 2022.

Så for to dager siden satte Norges største bank opp renten på lån 5 og 10 års bindingstid med 0,10 prosentpoeng. Storbankens beste kunder kan nå binde renten i 3 år til en effektiv rente på 2,03 prosent. Det er en økning på 0,24 prosentpoeng fra 6. oktober i fjor.

Opp 12.000 kroner

I samme periode er det 5-årige tilbudet økt med 0,45 prosentpoeng til 2,34 prosent, 10-årsrenten med hele 0,60 prosentenheter til 2,74 prosent. De ordinære fastrentebetingelsene ligger marginalt høyere.

En økning på 0,60 prosentpoeng tilsvarer for et lån på 2 millioner kroner 12.000 kroner i høyere rentekostnader i året. Det er før skatt. Etter skattefradraget (22 prosent) snakker vi om 9360 kroner.

En kikk på fastrentelånene i Finansportalen.no viser at DNB ikke tilbyr de laveste fastrentene i markedet, men det kan være et visst etterslep av hva som er meldt inn.

DNB poengterer at fastrenteprisene kan endres på kort varsel. Faktisk kan renten endre seg fra dagen du får innvilget lånet til lånet utbetales.

Les også: Ny undersøkelse: Dette er låneformen nordmenn avskyr

I takt

- Nye rentebindingsavtaler endres i takt med at markedet går opp. Du har ringt til banken og bedt om et tilbud, men så går det noen dager før avtalen er signert. Noen banker gjør dette umiddelbart, mens andre bruker dager så følg med, kommenterte Kvadsheim i fjor høst.

Men selv om fastrentene har steget, ligger de fortsatt på nivå med, eller noe under rentene i det forrige bunnåret 2016.

Hvem bør så ta opp fastrentelån? Kvadsheim sa i november at den litt «feige» tommelfingerregelen er å binde renten for å få forutsigbarhet i renteutgiftene.

Velg lang binding

Han anbefaler lange bindingstider når du først velger et fastrentelån, med mindre du vet om konkrete hendelser som vil påvirke økonomien. Et eksempel er kommende utbetaling av arv.

DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl er opptatt av at folk ikke skal binde renten fordi de tror de vil tjene på det.

- Ikke se deg blind på renteforskjellen. Den flytende renten kan bli både lavere og høyere enn det du binder renten på. Fastrente må ses på som en forsikring mot fremtidig høyere rentekostnader, og en slik «forsikring» kan spesielt mange unge ha behov for.

Glem spekulasjon

- De har ofte trang økonomi og trenger økonomisk forutsigbarhet, i hvert fall i noen år fremover, sier hun på hjemmesidene.

På spørsmål om man bør binde renten på deler av boliglånet, svarer Sandmæl at hun ikke vil anbefale noen å spekulere i renten på boliglånet sitt.

- Motivet for å velge fastrente bør ikke være at du skal tjene på det. Se heller på det som en forsikring. Føler du at det blir for lite fleksibelt, kan du binde bare en del av lånet. Du behøver ikke å binde hele, sier hun.

Et viktig tema ved fastrentelån er underkurs og overkurs på lånet. Underkurs oppstår når rentene stiger, som nå, og nye lån blir dyrere enn det du betaler. Da kan du få en gevinst ved å si opp lånet, fordi bankene kan låne ut til en høyere rente.

Les også: Dette lånet kan koste deg dyrt

Ulik praksis

Motsatt oppstår overkurs når rentenivået faller. Hvis du vil ut av fastrentelånet før bindingstiden er over, må betale rentetapet som banken får. Jo lengre bindingstiden er og jo mer rentenivået har falt, desto dyrere blir det å si opp lånet.

Bankene har litt ulik praksis for over- og underkurs. DNB skriver at ikke alle bankene utbetaler gevinsten hvis du går ut på underkurs. Storbanken gjør det hvis det er mer enn ett år siden du bandt renten.

Du kan trekke fra rentetapet/overkursen på selvangivelsen. Tilsvarende er rentegevinst/underkurs skattepliktig.

Reklame

- Den beste barbecuesausen vi har smakt