De siste dagene har smittetallene både i Norge og Europa begynt å peke oppover. I England krever legeforeningen at koronatiltak gjeninnføres. Det kan være starten pandemiens varslede comeback.

Israel var landet med det beste utgangspunktet: En unik avtale med Pfizer gjorde det mulig å vaksinere mye før alle andre. Pandemien var i praksis over allerede i mars, selv om delta-varianten hadde tatt helt over.

Men et halvt år etter at store deler av befolkningen hadde fått sin andre vaksinedose, skjøt smittetallene i landet i været. Toppen ble større enn bølgen de hadde rundt nyttår.

På kort tid ble det bestemt at en tredje vaksinedose skulle rulles ut til alle. Nå er landets fjerde bølge mer eller mindre slått ned.

Dødsfallene fulgte smittespredningen

Israels erfaring har skapt bekymring på to måter: Smitteøkningen tyder på at vaksinens smittehindrende effekt reduseres raskt.

Samtidig ble smittebølgen fulgt av økning i antall dødsfall og sykehusinnleggelser. Israel har registrert rundt 1500 dødsfall i løpet av den siste smittebølgen.

Økningen i dødsfall og sykehusinnleggelser var riktignok mye mindre enn økningen i antall smittede skulle tilsi, noe som tyder på at vaksinen definitivt ikke hadde mistet all effekt mot alvorlig sykdom. Dessuten har landet fortsatt mange som ikke er vaksinert.

Kraftig vekst i Storbritannia

Også Storbritannia var tidlig ute med vaksinering, og åpnet i sommer helt opp. De har siden opplevd den utvilsomt største smittebølgen gjennom pandemien.

Landet har nesten like mange registrerte smittede etter at de åpnet i sommer, som gjennom hele pandemien frem til gjenåpning.

Vaksineeffekten stuper

Tidligere i år kom det flere studier som viste at mengden antistoffer stuper etter rundt et halvt år etter fullvaksinasjon.

Siden immunitet handler om mer enn bare antistoffer, har det vært uklart hva dette egentlig betyr. Det trenger ikke være et problem å bli smittet, om du ikke blir særlig syk.

Pfizer publiserte denne uken foreløpige resultater fra en studie på booster-doser, som viser at en tredje dose har en kraftig effekt 11 måneder etter 2. dose. Men hovedgrunnen til at den fungerer så godt er fordi de opprinnelige to dosene ikke lenger gjør jobben så godt:

- Booster-dosen gitt til personer som tidligere har fått to doser, gjenopprettet vaksinebeskyttelsen mot covid-19 til de høye nivåene de hadde etter andre dose, og de fikk en relativ vaksineeffekt på 95,6 prosent sammenlignet med de som ikke fikk en booster-dose, skriver de i en melding.

Dette handler derimot om selve smittebeskyttelsen, ikke alvorlig sykdom. Det betyr i praksis at vaksinen nå ser ut til å være like effektiv mot delta-varianten, som to doser var mot det opprinnelige koronaviruset.

Les også: Ny rapport: – Pfizer-vaksinen bare 42 prosent effektiv mot Delta-varianten

Rapport som skapte bekymring

Det har vært et mantra de siste månedene at vi har hatt en pandemi blant de uvaksinerte, men tall som Public Health England la frem i september viser at dette er en sannhet med modifikasjoner. I deres statistikk har de utelukkende sett på tilfeller som er bekreftet som Delta-variant i perioden 1. februar-12. september:

• 26 prosent av de smittede var fullvaksinerte, og ytterligere 20 prosent delvaksinert
• Blant personer over 50 år som ble smittet, var 75 prosent fullvaksinert
• 37 prosent av av sykehusinnleggelsene var av fullvaksinerte
• 63 prosent av dødsfallene var blant fullvaksinerte

Det er lett å la seg lure av tallene, fordi det er mange flere i den fullvaksinerte kategorien enn de som er uvaksinert. Men det avgjørende er at smitte og sykdom blant fullvaksinerte er langt mindre sjelden enn man trodde for noen måneder siden.

Samme trend ser man i Norge

Tallene fra England er ikke unike: I forrige uke økte både antall og andel fullvaksinerte som havnet på sykehus i Norge.

• Uke 40: 20 av 46 nye pasienter var fullvaksinert
• Uke 41: 30 av 54 nye pasienter var fullvaksinert

Det er helt naturlig at andelen fullvaksinerte vil stige etter hvert som stadig flere blir fullvaksinerte. Det spesielle er at antallet også øker.

- Ettersom stadig flere blir fullvaksinerte vil andelen av fullvaksinerte av de innlagte øke. Antall nye innlagte i sykehus siste uker har vært relativt stabilt. I uke 41 var 56% av innlagte med kjent vaksinasjonsstaus fullvaksinerte. Det siste døgnet ser vi at det er en økning i innleggelser, men det er for tidlig å si at dette er en trend. Det er først og fremst i Troms og Finnmark vi ser at det er en økning i antall smittede og også en økning innleggelser nå. FHI er i løpende kontakt med kommuner i fylket som opplever en økning i smitte og innleggelser, og bistår med vurderinger av situasjonen, skrier avdelingsdirektør Line Vold i FHI i en e-post til Nettavisen.

Vil Norge være på samme sted til nyttår?

Norge hadde en vesentlig tregere utrulling av vaksiner enn både Israel og Storbritannia. Den store massevaksineringen startet ikke før nærmere sommerferien, og svært mange mottok andre vaksinedose i juli og august.

Veldig mange av dem som fikk vaksine tidligere får nå tilbud om en 3. vaksinedose, men spørsmålet er hva som skjer når resten av befolkningen rundt nyttår passerer 6 måneder som fullvaksinerte.

Foreløpig finnes det ikke noen anbefaling fra verken europeiske eller amerikanske legemiddelmyndigheter om bruk av en tredje vaksinedose for den generelle befolkningen. Det har så langt ikke kommet til nye tilpassede vaksiner som er laget for Delta-varianten.

Utsetter ny vaksine bare problemet?

En av de virkelig store usikkerhetsmomentene er om en tredje vaksinedose er det som skal til for å få varig beskyttelse, eller om det utsetter problemet i et halvt år til.

- Vil dette bare dytte tidspunktet for når man kan få gjennombruddsinfeksjoner til et senere tidspunkt? Eller er den andre generasjons vaksine som skaper mer immunitet i nesen den faktiske løsningen, spør Amesh Adalja ved Johns Hopkins Center for Health Security til Financial Times.

Han viser til at utfordringen man i dag ser er at vaksinerte kan ha forholdsvis mye viruspartikler i øvre luftveier, mens vaksinene gjør en bedre jobb i nedre luftveier. Det betyr at man kan spre virus, uten å bli veldig syk.

- Viruset vil alltid være her og jeg er ikke sikker på at det å jakte etter milde infeksjoner mer jevnlige boosterdoser av første generasjon vaksiner er så verdifullt, sier han.

Det jobbes for tiden på flere hold med å lage både oppdaterte vaksiner tilpasset Delta, men også typer som skal være mer mutasjonssikre. Ingen av disse er så langt godkjent.

Flere muligheter - og en skikkelig joker

En kompliserende faktor er at naturlig immunitet ser ut til å gi en vesentlig sterkere og bredere enn immunitet med vaksine. Det er mindre vanlig at folk blir smittet to ganger, enn at fullvaksinerte blir smittet.

Les også: Ny studie: Smitte gir bedre beskyttelse enn vaksine

I august var FHI-overlege Sara Viksmoen Walte ute og sa at smitte hos fullvaksinerte kunne være en fordel:

– For de som tåler infeksjon, gjør det ikke noe at de blir smittet. Da kan det faktisk være en fordel å få infeksjonen på toppen av å være vaksinert, sa FHI-overlege Sara Viksmoen Watle til VG.

- Det kan hende det gir bedre forutsetning for god beskyttelse mot andre varianter fremover. Men det fordrer jo at du tåler den infeksjonen, sa hun.

I praksis fungerer smitte som en ekstra booster-dose, bare at kroppen skaper seg bredere immunitet ved å faktisk ha kjempet mot hele det ekte viruset. Vaksinene gjør bare at kroppen lærer seg å gjenkjenne en del av viruset.

En mulighet man kan se for seg er at man fortsetter å vaksinerer personer i risikogrupper som har størst sannsynlighet for alvorlig sykdom, slik man nå har anbefalt i Norge, men lar personer som man antar vil takle viruset få bryne seg på det.

FHI vil foreløpig ikke si noe om hvordan de vurderer dette:

- Når det gjelder vaksinasjon og eventuelt behov for boostere fremover vil vi gjøre vurderinger av dette i tiden fremover. Vi gir nå en boosterdose til de med høyest risiko for alvorlig sykdom, som også ble vaksinert først da vaksinasjonsprogrammet startet opp i Norge, sier Line Vold til Nettavisen.

Håpet er at Norge kan slippe unna

Det store spørsmålet er om Norge kommer til å slippe unna den reduserte vaksineeffekten.

Norge endret tidlig vaksinestrategi, der vi utsatte intervallet mellom første og andre dose fra 3-4 uker og opp til 6-12 uker. Studier har senere vist at dette grepet genererer langt større mengder antistoffer - og stimulerer immunforsvaret på en måte som kan gi forbedret langsiktig immunitet.

Les også: Norsk vaksine-strategi var kontroversiell - nå kan vi bli bedre stilt enn Israel

Dermed kan det hende at nordmenn som har fått vaksine med 6-12 ukers mellomrom, vil sitte igjen med langt mer antistoffer etter et halv år.

FHI-overlege Preben Aavitsland sa nylig følgende til Nettavisen om studier som viste redusert effekt:

- Disse to studiene bekrefter andre studier som viser at antistoffnivået synker i månedene etter vaksinasjon. Dermed synker også beskyttelsen mot å bli smittet. Men, vi vet at immunforsvaret er mer enn antistoffer. Derfor bekrefter studiene at beskyttelsen mot alvorlig sykdom og død er over 90 prosent i minst seks måneder, sannsynligvis mye lenger.

- Derfor er disse undersøkelsene ikke bekymringsfulle. Vaksinene gjør det de skal, nemlig å beskytte mot alvorlig koronasykdom. I disse undersøkelsene var det bare tre uker mellom første og andre dose. I Norge har de fleste hatt et lengre intervall, og det gir nok bedre beskyttelse, forteller Aavitsland.