Gå til sidens hovedinnhold

Snart får du brev fra banken - her er ordet du bør følge med på

Det er særlig ett ord du må passe på om bankene bruker når de varsler renteøkninger de kommende ukene.

Torsdag er det rentemøte i Norges Bank. Da kommer sentralbanken til å sette opp til styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Bankene vil følge etter, og det ligger an til flere økninger det nærmeste året.

Bankene setter så å si umiddelbart opp rentene på nye lån. For eksisterende lån vil du med seks ukers varslingsfrist i begynnelsen av november få beskjed om at boliglånsrenten din er satt opp. Men med hvor mye?

- Det er to ting du bør følge med på: Sjekk renten på boliglånet ditt inn mot renteøkningene, og så må du følge med hva banken din sier og gjør fremover. Hvis banken bare øker boliglånsrentene, men ikke innskuddsrentene, er det greit å ta en prat med banken, sier Sindre Noss i Renteradar.no til Nettavisen Økonomi.

- Rentevarslingene nå skjer ofte på en ganske diskret måte i form av innboksen i nettbanken og ikke via brev som før i tiden, minner han om. Statistisk sentralbyrå har ikke det eksakte antallet med en form for banklån i Norge, men det er trolig rundt 2 millioner.

Les også: Tiden med rekordlave renter renner ut

Inntil

Og så var det nøkkelordet. Under rentenedgangen i fjor vår brukte mange banker formuleringen «med inntil», som DNB i mars 2020. Boliglånskunder bør derfor følge nøye med de nærmeste dagene om bankene har med dette ordet i sine pressemeldinger når renten settes opp.

- Det er jo litt vanskelig å si noe på forhånd om dette før vi vet ordlyden fra bankene. Men jeg tror helt klart mange banker vil prøve å øke renten på alle boliglån med 0,25 prosentpoeng, mens innskudd kan bli håndtert annerledes, sier Noss.

- Det kan være at bankene sier at de øker innskuddsrenten med inntil 0,25 prosentpoeng, men eksempelvis holder renten på lønnskonto på null, fortsetter han.

Et viktig poeng er at innskuddene har økt kraftig under koronapandemien. Innskuddsdekningen i banken har derfor gått opp, som gjør det enda mer fristende for bankene å holde igjen på renten.

DNB først?

Noss tror likevel at noen banker som ønsker å øke markedsandeler, ikke nødvendigvis øker boliglånsrentene med hele renteøkningen. Og historisk er DNB som markedsleder først ute med å si fra om deres endringer.

- Med stor sannsynlighet blir det DNB også denne gangen, men de har fått kritikk for å være den første. Av og til har vi sett at Danske Bank er tidligst ute, og det kan også være Nordeas tur. Nordea skiller seg litt ut nå fra DNB og er opp på kundetilfredshet. Banken har økt markedsandelene og er litt i vinden, kommenterer Noss

Rentedar.no har i sitt analyseverktøy visualisert listeprisene til bankene både på boliglån og innskudd.

- Ettersom boliglånsrentene nå har stort sett ligget i ro i over ett år, er det lett å analysere hvilke kunder som har gullrente og hvilke som har dårlig rente. Når renteøkningene begynner, kan bildet bli mer komplisert, sier han.

Seks kategorier

Renteradar.no har i forkant av rentemøtet sett nærmere på hvilken effektiv rente deres brukere har på boliglånet. Til sammen har de studert 19.000 brukere i tidsrommet 15. september 2020 til 15. september 2021. Boliglånskundene er fordelt i seks kategorier:

  • Veldig dårlig rente: 90 prosent av brukerne har bedre rente
  • Dårlig: 75 prosent har bedre rente
  • Middels: 50 prosent har bedre rente
  • Bra: 25 prosent har bedre rente
  • Veldig bra: 10 prosent har bedre rente
  • Gullrente: Kun 5 prosent har bedre rente

Og som grafikken under viser, er en veldig dårlig effektiv boligrente i dag på rundt 2,5 prosent. I den andre enden av skalaen ligger gullrenten nede på 1,4 prosent.

- Det er spesielt de med «dårlig» og «veldig dårlig» rente som har mye å spare på å forhandle ned renten med banken sin. Her finner vi ofte kunder i de mindre sparebankene, men også kunder av storbanker som DNB, sier Noss.

Les også: Dobbel smell for husholdningene: - Jeg er bekymret

Sparer 13.000 kroner

Gjennomsnittsrenten til brukerne er på 1,79 prosent.

- Våre brukere med veldig dårlig rente som har benyttet prutefunksjonen i tjenesten vår, har i gjennomsnitt fått 0,43 prosentpoeng lavere rente. For et lån på 3 millioner utgjør det nesten 13.000 kroner i året. Er de villige til å bytte bank, er det enda mer å spare.

- Hvordan reagerer bankene på slike pruteforespørsler?

- Vi opplever at bankene ofte møter kundene på halvveien når de pruter ned renten. Hvis kunden kan få 1 prosentpoeng bedre rente på å flytte boliglånet, tilbyr den eksisterende banken typisk å sette ned renten med rundt 0,5 prosentpoeng.

Les også: Toppøkonom med boligprisadvarsel: – 70 prosent av de jeg møter forstår ikke dette

Skiller mye

Noss sier at mange kunder velger da å bli i banken sin fremfor å ta jobben med å flytte boliglånet. Han mener at prisdifferensieringen i bankene er stor. Det har litt med kredittkvaliteten til kundene å gjøre, men det er ikke hovedforklaringen.

- Og det vil ikke forbause meg om differensieringen av boliglånskundene øker fremover. Bankene vil sette opp rentene til de som ikke med, mens noen banker ikke øker utlånsrentene med like mye som Norges Bank setter opp styringsrenten med.

- Rådet er å sjekke renten din allerede nå. Går du inn i renteøkningene med en god rente, er det begrenset hvor dårlig den kan bli. Da har du et godt utgangspunkt, sier Noss.

Tallene til Renteradar.no viser store forskjeller på hva ulike boliglånskunder har i rente. Men den store forklaringsvariabelen er ifølge Noss ikke at boliglånskundene med høy rente utgjør en større risiko for banken.

Diskriminerer eldre

- Ofte er det eldre kunder med lav belåningsgrad som har den dårligste renten. Den største forskjellen mellom god og dårlig rente ligger i om kunden er villig til å forhandle eller ikke, sier han.

Og nå når rentene settes opp, er det en fare for at forskjellene øker ytterligere. Det er ved renteendringer at banker kan skru opp marginen ytterligere på kunder som ikke følger med.

- Dette opplevde vi våren 2020, da det var store forskjeller på hvor store rentekutt ulike kunder fikk i mange av bankene, understreker Noss.

Renteradar.no har et kommersielt samarbeid med flere norske banker, men ikke med eksempelvis DNB og Sbanken.