Kronen noteres tirsdag ettermiddag til 8,47 mot dollar og til 10,08 mot euro (se graf lenger ned). Når det gjelder eurokursen, må vi tilbake til 21. februar i fjor for å finne en sterkere krone.

- Det skjedde et skift etter Opec-møtet i forrige uke, som er den store svingfaktoren. I tillegg ser forventningene ut til å bygge seg enda mer opp mot tidligere og flere rentehevinger fra Norges Bank. Retningen er entydig, sier valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets til Nettavisen Økonomi.

Oljeprisen har steget kraftig og vært notert til over 70 dollar fatet etter at Opec-landene overraskende ble enige om å holde produksjonen uendret i april. Det styrker den oljefølsomme norske kronen. Oljeprisen har siden årsskiftet steget med rundt 30 prosent.

Les også: Kronefest etter koronapest

Hva sier Olsen?

Og så har vi rentemøtet i Norges Bank neste torsdag. Det er ventet at sentralbanken vil løfte den såkalte rentebanen, at de signaliserer at den første rentehevingen kommer allerede i år og ikke i første kvartal 2022.

- Norges Bank vil være først ute av sentralbankene med rentehevinger, hva betyr det for kronen?

- Det har allerede vært bidragsytende til kronestyrkingen vi har sett, uten at styringsrenten er satt opp. Men det er en begrensende faktor for hvor mange hevinger Norges Bank kan tillate seg. Med fire hevinger er vi nær en smerteterskel, svarer Østnor.

Markedsrentene ligger nå 0,4-0,5 prosentpoeng høyere enn styringsrenten på 0 prosent. DNB tror Norges Bank hever styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i desember, fulgt av ytterligere tre tilsvarende hevinger neste år.

Les også: Norsk milliardær spår full børs- og valuta-kollaps: – Kan bli en felle

Norge mot røkla

Ingen andre sentralbanker er i dag i nærheten av å ville gjøre det samme.

- Det er ikke bare i rentemarkedet at det er høye forventninger til en renteheving, det er sånn i valutamarkedet også. Jeg er litt redd for at forventningene er for høye, sier Østnor.

Han vil derfor ikke utelukke en liten smell for kronen neste torsdag om Norges Bank mot formodning skulle komme med mer dempede signaler. Østnor mener kronen på dagens nivåer er tålelig tilpasset situasjonen i økonomien. Men:_

- Det veldig mange av de optimistiske scenariene som skal innfris, som hvor fort vi kan lempe på restriksjonene. Vi ser at smittetallene øker, og i hvilken grad kan økonomien stå på egne ben når de ekstraordinære tiltakene skal avvikles?

Utrulling

Det store temaet utover våren er utrullingen av koronavaksinen. Markedet ser ut til helt å ignorere kortsiktige nedstenginger, og det går mot raskere vaksineringer enn det Norges Bank og andre så for seg før jul.

- Hovedscenarioet for en utrulling er helt annerledes enn det var i desember. Det er viktig at restriksjonene lettes, slik at aktivitetene i økonomien tar seg opp. Dette er klart viktigste faktoren fremover, sier Østnor.

- Men det kommer veldig mange nyheter om vaksiner og nedstenginger, som til dels er motstridende?

- Markedene reagerer veldig lite på nyhetene, det vil si: Det er ikke antallet nyheter som er viktig, men summen av antall doser. I midten av februar kom meldingen om 2,2 millioner ekstra doser, og det veier tyngre. Fra og med slutten av mars og inn i april mai skal leveransene virkelig ta seg opp.

Syretest

- Det er først i andre kvartal at vi virkelig får syretesten på vesentlig større vaksineleveranser. Første kvartal var bare en oppvarming.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets skriver i morgenrapporten at den seneste tidens kronestyrkelse har kommet til tross for en mer ruglete utvikling i aksjemarkedene. Det er ikke lenge siden kronen gikk rett til bunns i takt med børsfallet.

Denne ruglete utviklingen kommer som følge av en mye omtalt oppgang i lange amerikanske renter.

Ubalanser

Haugland skriver også i morgenrapporten at sentralbanksjef Øystein Olsen & Co ikke ønsker å vente for lenge med en renteheving. En svært frisk boligprisvekst gir bekymringer om stigende finansielle ubalanser.

Haugland mener den norske sentralbanken kan gå raskere frem. Det skyldes at den norske økonomiske nedturen i kjølvannet av koronapandemien har vært mindre enn i mange andre land.