Studentene strømmer til Handelshøyskolen BI. Bare i år tikket det inn 584 søknader til bachelorstudiet Eiendomsmegling, som tilsvarer en økning på 25 prosent mot 2018.

Associate dean og førstelektor Paul Henning Fjeldheim for eiendomsmegling ved Handelshøyskolen BI, tror ryktet om eiendomsmeglernes død nå har lagt seg.

- Nå har media sluttet å skrive at teknologien skal ta over for eiendomsmeglerne. Det har ikke skjedd, og ingen tror lenger på det. Riktignok har mye blitt automatisert, men det var bare de kjedelige tingene. Samtidig har det blitt mer av de morsomme oppgavene, som rådgivning, reklamerer Fjeldheim.

- Ingen dager er like

Det samme peker Bettina Klevengen Enebakk på. Hun leder studentforeningen for eiendomsmeglerstudentene på BI, Eiendomsmeglerstyret.

- Vi ser at yrket er i konstant endring da samfunnet er i endring, men at vi fremdeles har behov for eiendomsmeglere. Jeg tror også yrket er så populært fordi «brandet» i seg selv er det. Hører man om de typiske suksesshistoriene er det gjerne ofte slik at man tenker at «det skulle også vært meg», sier hun.

Selv har Klevengen Enebakk ett år igjen av bacheloren. Hun vil bli eiendomsmegler, fordi hun ønsker å kombinere administrativt arbeid samtidig som hun kan møte mennesker.

- Det er gøy og ingen dager er like. Eiendomsmarkedet vil alltid eksistere fordi alle trenger et sted å bo og derfor vil det alltid være behov for meglere, sier hun.

Karaktersnittet for å komme inn fra videregående er 3,5.

Les også

Rapport: Stort flertall av de som ber om mer lønn, får det

Populære studenter

Det er heller ikke til å stikke under en stol at disse studentene er attraktive i arbeidsmarkedet og nærmest får kastet jobb etter seg.

- Hele 92 prosent er i relevant jobb innen seks måneder etter at bacheloren er fullført. Det er skyhøyt, fortsetter Fjeldheim.

Han tror også at mange har fått med seg at BI nå tilby masteren Forretningsjus og økonomi.

- For å kvalifisere til denne masteren må studentene enten ha tatt bachelor i eiendomsmegling eller i økonomi og forretningsjus. Så det er nok mange som tenker at de først vil få seg en profesjonsutdanning gjennom bacheloren i eiendomsmegling og som deretter går videre for å ta master etterpå, svarer Fjeldheim.

Noen lykkes, andre ikke

Stikk i strid med hva navnet på bacheloren tilsier, så poengterer Fjeldheim at studiet åpner for mange andre jobbmuligheter enn eiendomsmegling.

Det er mange av studentene som senere tar masteren «eiendomsutvikling» på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, tidligere landbrukshøyskolen på Ås. De havner i typisk i stillinger hos staten, kommuner, til privat eiendomsaktører, eller utbyggere og utviklere.

Ikke bare suksesshistorier

Eiendomsmeglernes gjennomsnittlige vederlag per bolig økte fra 54.549 kroner i 2016 til 61.845 kroner i 2017, som er de nyeste tilgjengelige tallene fra Finanstilsynet. Bare i løpet av første halvår 2018 ble det rapportert inn over 82.000 boligsalg.

I samme periode bestod eiendomsmeglingsforetakene av nærmere 5.700 årsverk. Førstelektoren på BI tror ikke det kun er drømmen om raske penger, som har fått fart på søkertallet.

- De som lykkes i denne bransjen, de lykkes voldsomt. Men det er som i denne bransjen som i alle andre, at bildet er mer nyansert. Det er ikke alle som får like stor suksess som Nils Nordvik eller Torbjørn Ek, avslutter han.

Både Norvik og Ek betegnes ofte som kremmeglere og selger boliger for noen av landets desidert rikeste personer.