SIGGERUD (Nettavisen): – Det er helt galskap dette her, sier Øyvind Halseth.

Nettavisen møter ham hjemme i hagen en halvtime sør for Oslo på en solrik dag. Han ser opp på det splitter nye anlegget som ble installert i vinter.

Han er én av de nesten 7700 som valgte å investere i solceller bare i 2022.

Les også: Hvor høy må strømprisen være for at solceller skal lønne seg?

Prislappene for det hele er rundt 300.000 kroner. Staten dekker omtrent 40.000 kroner av regningen. Dette skulle gi ham rundt 16.000 kWh i året med egenprodusert strøm.

Det var Teknisk Ukeblad som først meldte om historien.

Strømproduksjonen kutter ut

Huset til Halseth er på mange måter ideelt for solceller på grunn av flere store takflater, og til dels svært skrått tak. Allerede i februar kunne han se at dagsproduksjonen var over 70 kWh.

Men når vi står der på en nærmest perfekt solcelle-dag, lyser det rødt på solcelle-appen:

«Abnormal», står det.

Problemene begynte å dukke opp allerede i slutten av februar, og har stort sett blitt verre siden den gang. Når produksjonen er høy, og han skal selge mye strøm ut på nettet, kutter produksjonen helt ut.

Noen ganger er produksjonen nede nesten hele dagen sammenhengende. Andre dager slår anlegget inn og ut som en morsekode.

Den dagen vi er på besøk skal han ikke få jevn produksjon før 18.05 på kvelden. Dermed får han ikke solgt strømmen ut på nettet, som var årsaken til at han investerte i anlegget i utgangspunktet.

Han anslår at det kan være 40–70 kWh hver dag han ikke får solgt.

For svakt nett

Problemet er ikke at anlegget er installert feil, men utfordringene ligger i det lokale strømnettet. Og problemene er han ikke alene om.

– Jeg kontaktet Norgesnett etter å ha snakket med leverandøren Otovo, og han jeg snakker med der er veldig all right. Han forteller at han gruer seg til sommeren fordi det er så mange som installerer solceller nå, og at han frykter at problemene blir enda verre fremover, sier Halseth.

Utfordringen er at det lokale strømnettet en del steder rett og slett for svakt. Hvis strømforbruket i nabolaget er lite, samtidig som solcellene sender mye strøm ut på nettet, takler ikke nettet strømmen. Spenningen blir for høy. Da må anlegget kutte for å ikke skape skade.

Halseths anlegg er levert av Norges største aktør på feltet, og installert via deres samarbeidspartnere. Størrelsen på anlegget er godt innenfor reglene.

– Enova og staten oppfordrer oss til å gjøre dette, og så er ikke nettet i Norge bygget for det? sier han oppgitt.

– Du har ikke vurdert å kjøpe batteri da?

– Det er ikke noe tema. Jeg skal investere 300.000 kroner i dette. Jeg synes batteri er kult, men jeg kan ikke betale for det også. Og hvor stort batteri må jeg ha? Jeg produserer 100 kWh i dag, og 100 kWh i morgen. Blir jeg kvitt strømmen i mellomtiden? spør han retorisk.

Dagen etter at Nettavisen var på besøk hos Halseth, forteller at han at nettselskapet Norgesnett har gjort endringer på nettet og at han siden ikke har hatt problemer.

Stjerneeksempel

Det er nettselskapets ansvar at det lokale strømnettet er i orden, og som må utbedre svakhetene.

Netteieren Norgesnett forteller til Teknisk Ukeblad at de er godt kjent med problemstillingen. De kan fortelle at de har «fem-seks nett» som har kapasitetsproblemer på grunn av solcelleanlegg. Fagansvarlig Simon Werner omtaler Halseths problem som et «stjerneeksempel» på hva vi kan få mer av fremover.

– Det er tidkrevende for nettselskapene å forsterke nettene. Hvis vi i Norgesnett må forsterke mange deler av nettet for å ta imot solproduksjon, blir det for flere millioner i økte driftskostnader som skal fordeles på alle, sier Werner til TU.

Han etterlyser klarere regler på hvordan nettselskapene skal løse dette.

Ifølge NVE er det sannsynlig at utfordringer med flere solcelleanlegg vil skape flere tekniske utfordringer.

Statnett advarte nylig om at mer vind og sol i større skala kan gi en systemkollaps.

Otovo: – Nettselskapets ansvar

Administrerende direktør Andreas Thorsheim i solcellegiganten Otovo forteller til at Nettavisen at de siden 2016 har hatt 53 kunder som har hatt problemer med høy spenning. Det utgjør under en prosent av selskapets kunder, og han sier at dette pleier å ordne seg siden det er netteierens ansvar.

– Hovedregelen er at privatpersoner kan mate ut like mye strøm som hovedsikringen tillater. Normalt er det 63 ampere. I praksis betyr det at så lenge man har 60 paneler eller færre, skal det gå bra, og strømmen tas imot av nettselskapene. NVE og deres reguleringsmyndighet er også tydelige på at nettselskapene er pliktige til å oppgradere når nettet ikke er tilstrekkelig, sier han.

Han sier at norsk strømdebatt bærer litt preg av at man ikke klarer å balansere alle hensyn.

– Vi kommer ikke i mål med bare vannkraft, vi trenger vindkraft, batterier og solkraft. Det innebærer investeringer. Nettselskapene som offentlige aktører bør strekke seg langt. Det kan ikke være nettselskapene som setter begrensningene når det er så mange andre hensyn i den norske kraftdebatten, sier han.

Thorsheim mener markedet trenger tre endringer fremover:

– Nettselskapene må bygge for fremtiden, ikke fortiden. Nettet må utvides, og det må gjøres fortløpende der det er nødvendig

– Batterier må få slippe til. I Norge er vi det landet som har minst batterier per innbygger. I Tyskland selges 8 av 10 solcelleanlegg med batterier. Det gjør at solcellene belaster nettet mindre, samtidig som det kan balansere nettet.

I dag er det slik at Enova gir støtte for solceller, mens batterier ikke får støtte.

– Dessuten må vi som er aktører innenfor solenergi være gode rådgivere for kundene våre. Vi kan ikke rådgi å maksimere størrelsen på anleggene, og av og til anbefale å ta ned størrelsen på installasjonene når vi vet installasjonen skal skje et sted der nettet er svakt, sier han.

Netteiers ansvar

Norges største nettselskap Elvia opplyser til Nettavisen at det stort sett går greit med installasjon av solceller, men at det er noen problemer der det er svake nett.

– Det aller viktigste er at kundene tar kontakt med oss i god tid, sier Morten Schau i Elvia til Nettavisen, som er helt klar over at ansvaret ligger hos nettselskapet.

Utover situasjoner der nettet er for svakt og må oppgraderes, er det ifølge Schau en vanlig problemstilling at anleggene installeres feil.

– Når vi får klager, er det oftest problemer på kundens anlegg. Dessverre er det en del som ikke utfører god nok jobb. Det er viktig å velge noen som har erfaring med dette, sier Schau, som også påpeker at det foregår en del egenimport utenfor de større aktørene.