Gullprisen har i det siste opplevd tidenes himmelferd, der den stadig har satt nye nominelle rekorder og for første gang har passert 1800 dollar per unse .
Gull stiger gjerne når uro i finansmarkedene gjør investorene nervøse, noe som helt klart er situasjonen nå.
Onsdag koster en unse, som tilsvarer 31,1035 gram, hele 1.792 dollar.
Men den norske sentralbanken får liten glede av det.
I 2004 solgte nemlig Norges Bank 33,5 tonn med gullbarrer på det internasjonale gullmarkedet i London. Det er ukjent hvem som kjøpte dette gullet, men Norges Bank har begrunnet salget blant annet med at det kun utgjorde en liten del av bankens verdier. Da gullet ble solgt utgjorde det vel én prosent av bankens internasjonale reserver.
Norges Bank har tidligere forsvart salget overfor NA24 med at mengnden gull som ble solgt var lite med hensyn på risikospredning i reservene og at gull historisk hadde gitt dårlig avkastning. Pengene fra salget ble så plassert som en del av Norges Banks valutareserver.
«Tapt» 7,5 milliarder
På de få årene siden den gang har prisen opplevd et enormt byks og steget med over 430 prosent. Til sammenligning har Oslo Børs steget med vel 80 prosent i samme periode.
Da gullet ble solgt i 2004 var imidlertid dollaren sterkere målt mot kronen enn tilfellet er i dag, men langt fra så mye at det oppveier gullprisens himmelferd. I første kvartal 2004 var dollarkursen i snitt på 6,9 målt mot kronen. I dag er dollarkursen på 5,4 kroner.
Sentralbanken solgte gullet i to omganger. De opplyste etter første salg av 16 tonn fikk rundt 1,5 milliarder kroner, noe som tilsvarer en pris på om lag 420 dollar per unse. Det kan tyde på at den samlede salgssummen endte på rundt tre milliarder kroner.
Nå syv år senere har imidlertid 33,5 tonn gull en markedsverdi på vel 10,5 milliarder kroner.
Norges Bank har imidlertid avvist overfor NA24 at de gjorde noen form for tabbe ved å selge gullet den gang, og at beslutningen var riktig.
Går motsatt
På lang sikt har gull en tendens til å utvikle seg motsatt vei av verdipapirer som aksjer. 1970-tallet var fantastisk for gull, og prisen ble grovt sett tidoblet. I 1980 lå gullprisen på rundt 400 dollar. Men der lå den også ti år senere. Og ti år etter det igjen, ved tusenårsskiftet, var prisen under 300 dollar.
1980- og 1990-tallet var en fantastisk periode for aksjemarkedet.
Så, siden 2000, er gullprisen igjen i vinden, mens aksjemarkedet, også grovt sett, er uendret, eller endog i minus.
Av de siste fire tiårene, har vi altså hatt to svært gode for gulll, 1970- og 2000-tallet, og to svært dårlige, 1980- og 1990-tall
Beholdt «museumspynt»
USA har verdens største gullbeholdning med sine 261,5 millioner unser, plassert i hvelv i New York, Colorado og Fort Knox. Dermed sitter verdens største økonomi på gullverdier tilsvarende 468 milliarder dollar. Det er mer enn dobbelt så mye som Tysklands reserver, og de har nest mest.
Til sammenligning består Norges resterende gullreserver, det eneste banken ikke solgte, av syv barrer til utstillingsformål, som hver veier 12,67 kilo, og 3.500 kilo gullmynter. Disse var med på «gulltransporten» til England ved krigsutbruddet i 1940.
Men det er imidlertid ikke bare Norge som kunne ha tjent mer på å selge gullet ved en senere anledning.
I perioden 1999 til 2002 solgte daværende britiske finansminister Gordon Brown 400 tonn gull, tilsvarende 60 prosent av britenes beholdning. Hadde han solgt ti år senere ville prisen ha vært fem ganger så høy.