STJØRDAL/OSLO (Nettavisen): De senere årene har sosialhjelpsbudsjettene eksplodert rundt om i norske kommuner.

Mens det i 2013 ble utbetalt 5,1 milliarder kroner i sosialhjelp av norske kommuner, er summen de senere årene vokst til 7 milliarder kroner. Det tilsvarer en 35 prosent økning. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Les også: Siv Jensen: «Vi vil ikke ha trygdeeksport»

En av dem som virkelig har merket konsekvensen av eksplosjonen i sosialhjelp er Senterparti-ordfører Ivar Vigdenes. Han er ordfører i en kommune med omtrent 24.000 innbyggere, og er dermed ordfører i en av de største Senterparti-styrte kommunene.

20 mill. økning

– Fra 2012 til 2018 gikk vi fra 8 til 24 millioner kroner i sosialhjelpskostnader. Økningen tilsvarer om lag tre ganger den samlede innsparingen vi ville fått om vi la ned alle grendaskolene, sier Ivar Vigdenes til Nettavisen.

Grendaskolene har vært et hett tema politisk tema når kommunen har vært nødt til å foreta kuttrunder.

Det er mye penger for enhver kommune, men spesielt mye for en kommune som ligger nært bunnen i inntekter per innbygger.

– Hva kommer det av?

– Det er flere forhold, men det er ingen tvil om at dette har en sterk sammenheng med innvandring og flyktninger. Ifølge våre tall står det for 60 prosent av økningen de senere årene, sier ordføreren.

Les mer: NAV krever tilbake 300.000 kroner fra utvist firebarnsmor

Må tjene 700.000

Ordføreren har vist Nettavisen noen anonymiserte eksempler fra virkeligheten. Når regnestykket gjøres opp med bokostnader, strøm og det nødvendige, viser den et nedslående resultat.

Basert på statens veiledende satser er det nemlig fullt mulig å motta så mye i sosialhjelp at en familie må få en arbeidsinntekt på over 700.000 kroner for at det skal lønne seg å jobbe. (Se regnestykket nedenfor)

Startlønnen for en fagarbeider i full stilling ved et bosenter, for eksempel i Stjørdal kommune, er på 350.800 kroner. Med ingen utdanning er startlønnen 301.500 kroner.

– Ofte legges det i det offentlige ordskiftet automatisk til grunn at de som mottar sosialhjelp er de økonomisk svakest stilte blant oss. Tallene viser at det kan umulig stemme. For vi må ha veldig mange lønnsmottagere som tjener mindre enn det dekning av bokostnader med veiledende satser for sosialhjelp på toppen tilsier, sier Vigdenes og legger til:

– Og jeg vil anta dette er tilfellet i mange av landets kommuner.

Sosialhjelp er en av de få trygdeytelsene som fortsatt bestemmes og utbetales av kommunene. I motsetning til for eksempel uføretrygd, som er lovregulert og er noe man automatisk har krav på. Sosialhjelp er en midlertidig ytelse, og gjelder for friske folk. De som er syke og har krav på andre ytelser, skal etter loven få det.

Ifølge de veiledende satsene for sosialhjelp fra NAV, skal et ektepar/samboere få 10.450 kroner i måneden. Men det er barnetillegget og skatt på inntekten som gjør at du netto kan sitte igjen med mer i sosialhjelp enn i en jobb.

Innvandrerfamilier er gjerne barnerike. Det er egne tillegg ut fra alder for barna. Med fem barn vil dermed den veiledende satsen kunne gi kostnadsdekning og inntekt for familien tilsvarende eksempelet nedenfor. Det er da denne netto månedslønnen foreldrene samlet må oppnå for økonomiske å tjene mer ved å være i jobb.

Les mer: Mørk trend for norsk økonomi: – Helt unikt i fredstid

Skam holder folk igjen

Sp-ordføreren mener det som har forhindret at enda flere har fått sosialhjelp er rett og slett skammen ved å gå på sosialkontoret.

– Mange ville nok klart å få sosialhjelp om det ikke var for den normterskelen som hindrer at folk oppsøker sosialkontoret. Samtidig bosetter vi flyktninger fra den tredje verden som blir innvevd i det offentlige ytelsessystemet fra dag én, sier Vigdenes.

Og han forstår de som mottar ytelsene godt.

– Hvordan i all verden skal du klare å komme deg inn i jobb, hvis du kommer fra den tredje verden, og du må skaffe deg en jobb langt over vanlige norske lønninger for at det skal lønne seg, sier han.

Aktivitetsplikt

Regjeringen har som målsetning å få flere i arbeid, og vekk fra sosialhjelp, men i Stjørdal kommune har hele veksten skjedd under denne regjeringen.

– Hvordan skal dere oppnå målene når det for mange på sosialhjelp ikke lønner seg å jobbe?

– Det skal lønne seg å jobbe, sier statssekretær Guro Angell Gimse (H) til Nettavisen.

Hun forklarer at regjeringen har gjort en rekke grep for å kutte ned på bruken av sosialhjelp. Et eksempel er aktivitetsplikt.

– Sosialhjelpsmottagere skal sikres et forsvarlig livsopphold. For at unge skal komme seg i arbeid og aktivitet, har regjeringen innført aktivitetsplikt for mottagere under 30 år. De som eventuelt bryter plikten, risikerer å miste deler av støtten, sier Gimse.

Men regjeringen mener det er opp til kommunene å se på hvor høye satsene skal være.

– De kommunale sosiale tjenestene hos NAV har både rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal ytes stønad, og hvor høye satsene skal være, forklarer Gimse.

– Hvordan skal dette løses uten at dere kutter i sosialhjelp?

– Retten til sosialhjelp forutsetter at den enkelte fullt ut har utnyttet alle reelle muligheter til å forsørge seg selv ved arbeid eller egne midler. For å få flere i arbeid, vil regjeringen stille tydelige krav til mottagerne. Det er grunnen til at vi har innført aktivitetsplikt, sier Gimse.

Les også

Færre får arbeidsavklaringspenger

Statssekretæren peker på at de har strammet inn betydelig ved hjelp av aktivitetsplikt, som nå er obligatorisk – og ikke lengre noe kommunen bare kan gjøre.

– Må lære norsk

De foreslår også å endre lovverket for innvandrere, slik at for å motta sosialhjelp må man gå på norskkurs om de ikke har gode nok norskkunnskaper. De som ikke følger opp, får kutt i stønaden.

– Men nå har denne regjeringen styrt i hele perioden Stjørdal kommune har opplevd eksplosjonen i sosialhjelpsutgifter. Hva er deres beskjed til ordførere som sliter med dette?

– Jeg oppfordrer landets ordførere til å legge seg i selen for å få flere i arbeid og aktivitet. Vi har flere gode eksempler på kommuner som har tenkt litt utenfor boksen. Ullensvang kommune har gjort om deler av sosialhjelpsbudsjettet til lønnstilskudd, sier Gimse.

Ikke imponert

Sp-ordfører Ivar Vigdenes er lite imponert over svarene fra departementet.

– Jeg synes i stort det er merkelig at denne problemstillingen ikke har fått mer oppmerksomhet, og blir tatt mer alvorlig når det er enkelt å gjøre disse regnestykkene, sier Vigdenes.

Han blir møtt med en annen virkelighet i det daglige enn det departementet opplyser.

– Når jeg har foreslått å redusere satsene ensidig og kommunalt så har jeg blitt møtt med at sosialkontoret da uansett vil måtte forholde seg til de statlige veiledende satsene hvis det da kommer søknader om tilleggsstønad, sier han, og legger til:

– Det sosialfaglige skjønnet trumfer med andre ord lokaldemokrati og vanlig sunn fornuft.

Ordføreren mener det er til liten å nytte å lansere en rekke tiltak, når det rett og slett ikke lønner seg å jobbe.

– Det holder liksom ikke at man skal kunne norsk for å oppnå lønnsinntektene som vi her snakker om, sier han.

Les også

Kraftig økning i antall NRK-ansatte med millionlønn: – Må forvente kutt