De ni partiene på Stortinget har startet forhandlinger om en ny pensjonsordning etter initiativ fra Fremskrittspartiet og SV.
Et av de viktigste forslagene er å endre dagens modell for hvordan pensjonene beregnes. Istedenfor en fast underregulering på 0,75 prosent, bør den beregnes ut fra et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, mener de to partiene.
Les også Gunnar Stavrums kommentar: Statsansatte får julegave til 5.000 kroner - tre ganger mer enn minstepensjonistene
Samtidig vil de ikke at den årlige veksten i pensjonene skal kunne bli høyere enn veksten i lønningene. Dette taket reagerer Sps arbeids- og sosialpolitiske talsperson, Per Olaf Lundteigen, på.
– Det betyr at pensjonistene ikke får like mye som lønnsmottakerne når landet går bra, men at de skal ha det like ille i dårlige tider, sier Lundteigen til NTB.
Mot reallønnsnedgang neste år
Han sier Sp ønsker en modell som beregner pensjon ut fra et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst uansett hvordan det går i norsk økonomi. Det betyr at i år der prisveksten blir høyere enn lønnsveksten, vil pensjonistene få en høyere vekst enn arbeidstakerne.
Det kan fort bli en realitet allerede til neste år, der prisveksten er anslått til 3,5 prosent og lønnsveksten til 2,2 prosent i nasjonalbudsjettet.
Les også: Anette (27) ønsker ikke å bli blakk minstepensjonist (+)
– Med Frp og SVs modell betyr det at pensjonistene vil få en økning på 2,2 prosent, mens den med vår modell vil få en økning på 2,85 prosent, sier Lundteigen.
Begge modellene vil uansett gi en bedre uttelling enn dagens, som vil gi en økning på kun 1,45 prosent gitt at dagens prognoser står seg.
Frp og SV villig til å justere
Frps Erlend Wiborg sier i en kommentar at både Frp og SV i utgangspunktet ønsker en bedre modell, men at de har funnet fram til en modell som de tror kan få flertall på Stortinget.
– Både Frp og SV ønsker primært at pensjonene skal følge frontfagsoppgjøret, men hver gang vi har fremmet forslag om dette, har vi blitt nedstemt av flertallet. Derfor har vi i samarbeid med Pensjonistforbundet funnet fram til noe vi tror vi kan få et flertall for, sier Wiborg.
Fakta om pensjonsreformen
* Ble påbegynt i 2001 da Stoltenberg I-regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen.
* Bakgrunnen var å tilpasse systemet en stadig økende andel eldre i befolkningen og gjøre systemet bærekraftig for fremtidige generasjoner.
* Hovedprinsippene ble vedtatt av Stortinget våren 2005. Bare SV og Frp var mot reformen.
* Trådte i kraft for privat sektor og deler av offentlig sektor i 2011. Ny offentlig tjenestepensjon ble først vedtatt i 2018, men fremdeles gjenstår noen spørsmål knyttet til bl.a. yrkesgrupper med særaldersgrenser.
* Reformen innebærer et helt nytt system for opptjening av pensjon som delvis vil gjelde for personer født mellom 1954 og 1962, og som full ut vil gjelde for personer født i 1963 eller senere.
* Reformen innførte blant annet at pensjonene ble levealdersjustert: I takt med at befolkningen ble stadig eldre, må man jobbe mer for å unngå kutt i pensjonen, samtidig som dagens pensjonister fikk en underregulering av sin pensjon.
* Regjeringen har nedsatt en ny pensjonskommisjon som skal evaluere reformen og komme med eventuelle forslag til endringer i 2022.
* Frp og SV har tatt initiativ til et nytt midlertidig pensjonsforlik i påvente av kommisjonen og har invitert alle partiene på Stortinget til et bredt forlik.
(Kilder: Regjeringen , Store Norske leksikon, Wikipedia, NTB)
Han legger til at de to partiene er mer enn villige til å gjøre justeringer dersom det er flertall for en bedre modell.
– Vi har uansett fått til mer enn noen andre på pensjon med vårt forslag som innebærer et historisk løft minstepensjonistene og forhandlingsrett for pensjonistene, sier Wiborg.
Teknisk krevende
Arbeiderpartiet ønsker også å legge et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst til grunn. Når det gjelder «taket» som nå er satt av Frp og SV, sier partiets arbeids- og sosialpolitiske talsperson, Rigmor Aasrud, at partiene må sette seg ned og diskutere forslaget ordentlig før de kan konkludere.
Hun sier det uansett er flere tekniske krevende sider ved det å gå over til pris- og lønnsjustering.
Les også: Så viktig er prosenten som ingen bryr seg om: – Det kan bli tre-fire ganger billigere (+)
– Vi vet jo ikke om det er prisstigningen 1. mai som er satt i revidert nasjonalbudsjett som skal gjelde, eller om man skal kjøre omregninger gjennom året i takt med at anslagene endrer seg. Dette skal også samordnes med tjenestepensjonsordningen, så her er det mange ting å tenke på. Det er ikke bare å kjøre gjennom dette forslaget, sier Aasrud.
– Disse uklarhetene var vel også årsaken til at man endte på løsningen med en underregulering på 0,75 prosent i sin tid, påpeker Aasrud.
– Det er kjempebra at Sp og Ap er klare til å diskutere bedre forhold for pensjonistene. Vårt forslag er en helhet, som vi mener kan være et godt grunnlag for å diskutere dette videre, sier SVs arbeidspolitiske talsperson Solfrid Lerbrekk.
(©NTB)