Natt til tirsdag inngikk EUs medlemsland en avtale som vil kunne få store konsekvenser for verdens oljemarked:

EU kutter 90 prosent av importen av russisk olje innen 2022.

Det skjedde etter et kompromiss med Ungarn, som sammen med Slovakia og Tsjekkia får ekstra tid på seg til å fase ut russisk olje.

– EU har to motivasjoner: Én moralsk og én forretningsmessig. Den moralske handler om at de med hånden på hjertet ikke har samvittighet til å pumpe milliarder av kroner inn i Russland, som bidrar til å knuse Ukraina. Den forretningsmessige handler om at Russland skal få dårligere råd og mindre penger i kassa, sier Bjarne Schieldrop, sjefanalytiker for råvarer i SEB.

Rundt to tredjedeler av russisk olje til Europa kommer sjøveien, mens cirka én tredjedel gjennom Druzjbarørledningen.

Vil ikke at Russlands eksport synker videre

Ifølge forskningssenteret CREA, som overvåker Russlands eksport av olje, gass og kull til Europa, har EU betalt rundt 300 milliarder kroner for russisk olje siden krigens utbrudd.

Sjefanalytiker Schieldrop forklarer at EUs mål ikke er at Russland skal eksportere mindre olje, ettersom verden per 2022 er helt avhengig av russiske volumer.

Derimot er EUs plan at Putins krigsmaskin skal få en dårligere pris per fat olje - og dermed bli hardt rammet økonomisk.

– EU-landene ønsker nå at Europa ikke skal ta imot olje på båt fra Russland. De håper den i stedet flyter til Asia. Der kan for eksempel India si at de ikke vil kjøpe oljen for mer enn 50-60 dollar per fat. Dermed kan Russland få solgt oljen, men de får ikke like godt betalt, sier Schieldrop.

Se visualisering av hvem som har kjøpt mest olje, kull og gass fra Russland etter krigens utbrudd:

– For noen uker siden snakket du om en energikrig mellom «good oil» og «bad oil». Hvor mye rabatt får du hvis du kjøper «bad oil» fremover?

– Den rabatten er ikke så stor. Hvis du kjøper russisk olje, må du ha en båt og forsikring på oljen som fraktes. Både frakt og forsikring er langt dyrere enn før. Av rabatten som for eksempel et land som India kan kreve på 30 dollar per fat, forsvinner halvparten i økte kostnader til frakt og forsikring.

Spår kaos i oljemarkedet

Når Europa ikke lenger vil kjøpe russisk olje, og Russland ikke lenger kan selge olje den korteste veien til Europa, står verdens energisystemer overfor en ordentlig omveltning.

– Vi kommer til å se en situasjon der Russlands olje blir solgt til Asia, mens Europa vil måtte kjøpe mer olje fra USA og Midtøsten. Normalt sendes oljen på en enkel måte fra Russland til Europa og fra Midtøsten til Asia. Nå kommer vi til å se store rokkeringer i oljemarkedet, og det blir et totalt kaos når «riktig» olje skal fram til «riktig» raffineri.

SEB-analytikeren forteller at oljeraffineriene som omdanner råolje til for eksempel diesel og bensin har finjustert produksjonen til spesifikke typer olje - som for eksempel Ural-olje eller Nordsjø-olje.

– Når du sanksjonerer verdens største eksportør av fossil energi, skjer det ikke uten store konsekvenser for det globale markedet for fossil energi.

Schieldrop spår at oljeprisen skal opp. Etterspørselen etter olje stiger, spesielt nå som startskuddet går for «driving season» - tiden når oljeetterspørselen på den nordlige halvkule er på sitt høyeste.

– For Norge er dette som julaften og nyttårsaften på én og samme tid, sier SEB-analytikeren, som mener en oljepris på mellom 120 og 150 dollar fatet kan være et fornuftig nivå fremover.

Kan tape over to milliarder kroner daglig

Sjeføkonom Torbjørn Kjus i Aker ASA påpeker en rekke momenter som kan dra oljeprisen opp eller ned. En del av prisstigningen har skjedd i forkant, fordi boikott-vedtaket var forventet, fastslår han. Men selv om eksporten allerede er lavere, har inntektene til Russland vært nesten like høye som i fjor:

- Russland eksporterte 7,5 millioner fat olje daglig i 2021. Eksporten kan bli 4,5 millioner fat om dagen dersom Asia ikke tar noe av det som pleier å gå til EU og USA. Men Asia vil ta en del, det gjør de allerede. Vi kan kanskje regne med 2,0-2,5 millioner fat lavere eksport fra Russland på det meste, sier Kjus som anslår 1,5-2 mill. fat lavere eksport etter at embargoet fra EU er fullt implementert.

Et netto eksport-tap på 2 millioner fat olje om dagen tilsvarer om lag 2,25 milliarder kroner daglig i tapte inntekter med dagens oljepriser.

Russlands eksport var i fjor 7.5 millioner fat om dagen - men for et år siden lå råoljeprisen på 70 dollar. Tapt eksport er derfor delvis kompensert av økte priser.

I likhet med Bjarne Schieldrop påpeker Kjus at oljen må selges sterkt rabattert for at Russland skal finne mottakerland i Asia, og logistikk-utfordringer i skipstrafikken kompliserer prosessen. I tillegg kan det komme nye reaksjoner, tror sjeføkonomen:

- Hva gjør amerikanerne hvis Kina øker importen kraftig? Her kan det komme nye, sekundære sanksjoner, sier Kjus.

Kina og USA påvirker

Produsenter som Iran og Venezuela, som kan bidra med mer olje inn i markedet, er fortsatt rammet av sanksjoner som begrenser deres eksport, påpeker Kjus. Økt skiferolje-produksjon i USA kan dekke noe av det globale markedsbehovet.

Men etterspørselen er ennå ikke på nivået fra før pandemien, påpeker Kjus. Kina er stadig preget av Covid-nedstengninger, som drar etterspørselen fra verdens mest folkerike nasjon ned. Det er frykt for resesjon i USA på grunn av kraftig renteoppgang og inflasjon - en resesjon vil også dempe etterspørselen.

- Så hvis alle nedside-faktorene slår til, kan vi faktisk også få et prisras, sier Kjus.

Men mest sannsynlig kommer det effekter i form av kraftig prispress inn mot vinteren, tror sjeføkonomen:

- Det blir mindre eksport fra Russland uansett. Men sanksjonene innføres ikke straks. Man har seks måneder på å kutte råolje, og åtte på å kutte raffinerte produkter. Andre halvår kan derfor bli supertight, og kan potensielt gi rekordpriser, sier Torbjørn Kjus.