DNB Markets er ute med en fersk konjunkturrapport. Og i rapporten spår meglerhuset at at kronen vil styrke seg kraftig mot dollar frem mot 2024, men ikke mot euro. Går det som DNB-ekspertene tror kan 1 dollar om ett år koste rundt 8,70 kroner, mot nærmere 9,80 kroner i dag.
Det er en styrking med 11 prosent fra dagens nivåer. Isolert sett betyr det at en USA-ferie til 50.000 kroner blir vel 5000 kroner rimeligere. Alt vi importerer fra USA, som Apple-produkter og Teslaer kan bli vesentlig billigere.
– Vinden har snudd fra en veldig sterk dollar til at den har svekket seg en god del, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til Nettavisen.
Helomvending for Tesla
USA-renter nær toppen
– Og hvorfor det?
– Renteutsiktene i USA nærmer seg toppen, mens i Europa undervurderer man hvor høyt den europeiske sentralbanken skal sette opp renten, svarer Haugland.
Men når det gjelder euro og pund, er spådommen bare en moderat styrking. Kronestyrkingen handler primært om en svakere dollar fremover.
DNB Markets kommer også med et lyspunkt til de som skal selge boligen. Boligmarkedet snudde til et fall i september, og mange eksperter venter et fortsatt prisfall gjennom vinteren. Meglerhuset venter riktig nok et gjennomsnittlig fall i boligprisene på 2,6 prosent fra 2022 til 2023.. Men:
– Vi tror at boligmarkedet snur i april. Det handler om at det underliggende tilbudet av boliger i tettbygde strøk er relativt begrenset i forhold til etterspørselen, særlig på Østlandet. At tilbudssiden er stram, vil bidra til at prisene stiger, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til Nettavisen.
Storbank: Boligprisene har falt mye mer enn du tror
Fikk sjokk i høst
Men noen rask prisoppgang blir det ikke. Først stopper fallet opp, og etter en utflating kan det gå mot en forsiktig prisøkning.
– Og det venter dere, til tross for at rentene skal ytterligere litt opp?
– Vi tror folk tilpasser seg det nye rentenivået etter det store sjokket i høst. Farten i renteoppgangen var da uvanlig høy, som førte til et stemningsskifte. Det er ikke rart boligmarkedet svekket seg. Men norske husholdninger er solide, og vi venter ikke en kraftig oppgang i arbeidsledigheten som tvinger folk til å selge boligen med tap, svarer Haugland.
DNB regner med at Norges Bank har satt opp styringsrenten til 3,25 prosent i juni fra dagens nivå på 2,75 prosent. Låntakerne kan håpe på en viss rentenedgang i 2024.
Arne (78) fikk tidoblet skatt av regjeringen: – Det er en politisk plyndring
Beskjeden rentenedgang
– Men nedgangen blir ganske beskjeden, kanskje et par rentekutt frem mot våren 2024 til dagens nivå. Vi tror sentralbankene legger seg på en mellomlinje og lar rentene blir liggende på et innstrammende nivå, men at de letter litt på bremsepedalen, sier Haugland om renteutsiktene.
– Norges Bank har fra ulikt hold fått hard kritikk for å gå for kraftig frem, bør Norges Bank få kjeft?
– Nei, jeg ser ingen grunn til det. Norges Bank startet tidligere med renteøkningene enn de fleste sentralbankene. I etterpåklokskapens lys skulle rentene ha vært «speedet opp» tidligere, men det kunne vi ha sagt om alle sentralbanker,
– Norges Bank har ikke vært like bakpå. Jeg har ingen forståelse for kritikken, gitt den høye temperaturen og den høye prisveksten vi har i norsk økonomi. I denne situasjonen må Norges Bank reagere, svarer Haugland.
Langt over målet
Det sentrale er at prisveksten i Norge og i andre land ligger langt over målet på 2 prosent. DNB spår at kostnadsveksten kommer ned fra dagens skyhøye nivåer, men at prisveksten legger seg på et høyere nivå enn 2 prosent fremover.
– Norges Bank vil i likheten med andre sentralbanker få en vanskelig avveining mellom inflasjon og sysselsetting. Vi vil slite med en gjenstridig inflasjon, sier Haugland. Inflasjonsdramaet utspiller seg i to akter.
– Den første akten er i 2023 med en klar nedgang, ettersom prisveksten for varer avtar når flaskehalsene i den globale varehandelen er over. Når disse effektene er spilt ut, vil en underliggende høy lønnsvekst og globale strukturelle omslag løfte kostnadene, og dermed inflasjonen, sier sjeføkonomen.
Banken urolig over ny trend: Folk kjøper mat på kreditt
Lønnsramme på 4,5 prosent
Men lønnsveksten blir god, hvis vi ser bort fra prisveksten. Nordea Markets spår i sin ferske rapport en nominell – faktisk - lønnvekst fra 2022 til 2023 på hele 5 prosent. I så fall går det mot den høyeste veksten siden 2008. DNB ligger ikke langt bak med et anslag på 4,8 prosent. Da snakker vi om en total lønnsvekst, inklusive lokale tillegg.
– Vi tror selve rammen i år blir på 4,5 prosent. Med en forventet prisvekst på 4,6 prosent, ligger det an til en liten bedring i kjøpekraften etter den kraftige nedgangen i 2022. Lønnveksten tar seg opp gjennom året, samtidig som inflasjon kommer en god del ned. Bedringen i kjøpekraften blir dermed størst mot slutten av året, sier Haugland.
Men ledigheten stiger. Den registrerte arbeidsledigheten ligger i dag på 1,6 prosent. Haugland fremhever at ledigheten har ligget på et stabilt historisk lavt nivå i lengre tid, men nå vil ledigheten øke gjennom 2023,
– Vi tror ledigheten i begynnelsen av neste år har steget til 2,5 prosent. Det er et mer normalt nivå enn dagens ledighet, sier sjeføkonomen.
SISTE: Spår lønnsfest i Norge
Elendig krone-nytt for norske syden-turister
Brems i norsk økonomi
DNB Markets kom med sin forrige store konjunkturrapport i august. Haugland sier hovedbudskapet i denne rapporten er at nå bremser norsk økonomi opp gjennom 2023. Det blir fallende aktivitet i store deler av året,
– Arbeidsledigheten vil stige gjennom hele 2023, men ledigheten kommer opp fra veldig lave nivåer. Vi får en gradvis oppgang, og det vil vi også se rundt oss. Det blir en betraktelig lavere vekst i den rike delen av verden, sier Haugland.
Omslaget fra det svært gode året 2022 kom først og fremst via forbrukerne, som opplever en svak utvikling i kjøpekraften og som har tært en god del på sine sparebuffere fra pandemien.
Tæring etter næring
– Husholdningene har fortsatt mer sparepenger enn de hadde før pandemien. Men nå tror vi de fleste vil sette mer tæring etter næring. Det blir en svak utvikling i forbruket, sier sjeføkonomen. Spådommen er at privat forbruk vil falle fra friske 6,9 prosent i 2022 til labre 0,4 prosent i år.
Men bildet internasjonalt er ikke helsvart. Haugland sier at siden august ser utsiktene for våre viktigste europeiske handelspartnere betraktelig lysere ut. Det skyldes at gass- og strømprisene har kommet ned, energisituasjonen i Europa er mindre alvorlig.
– Europa har taklet energiknappheten bedre enn fryktet, og det er rullet ut store støtteordninger. Vi tror ikke eurosonen går inn i en markert nedgangsperiode som vi trodde for seks måneder siden, men det blir stagnasjon, er analysen fra DNBs sjeføkonom.