Gå til sidens hovedinnhold

Spår matkrise: – Bufferen vår er det som i dag blir brukt som dyrefôr

Bønder advarer mot matkrise: Samtidig sendes det 37 millioner måltider ut av Norge hver eneste dag.

Mange hevet øyenbrynene da statsminister Erna Solberg (H) tidligere denne måneden i Stortinget svarte at «vi må kanskje klare oss uten sukkertøy og smågodt i en periode i en krise, men vi har utrolig mye fisk».

Bakgrunnen var Senterpartiet- og leder Trygve Slagsvold Vedums frykt for matmangel i neste krise og krav om nasjonale kornlagre. I 2003 vedtok politikerne å avvikle lagringen av matkorn og mel for beredskap, noe mange etterlyste like etter at Norge stengte ned i mars i fjor.

Norge har en selvforsyningsgrad ned mot 36 prosent, korrigert for import av fôret dyrene spiser før de blir slaktet og havner på norske matfat. Et tilbakevendende tema i jordbruksoppgjøret år etter år er bøndenes uvurderlige rolle i norsk matproduksjon, som har gått noe ned de seneste årene. I samme tidsrom har eksporten av fisk og sjømat skutt i været - som er tall som ofte ikke tas med i bøndenes regnestykker.

Men er det slik at Norge kan gå tom for mat når neste krise kommer? Kan vi ikke bare spise mer fisk, slik Solberg påpeker?

Se klipp fra duellen mellom Solberg og Vedum i Stortinget i videovinduet under:

Har kornoverskudd - blir brukt som dyrefôr

Professor Birger Svihus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) gir både Vedum og Solberg litt rett. Svihus påpeker at vi i et normalår produserer drøyt en million tonn korn, og at vi kun spiser rundt 400.000 tonn årlig.

– Det spørs hva du definerer som mat, egentlig. Dersom vi legger til grunn hva de fleste nordmenn i dag spiser, vil nok Vedum ha rett. Vi har lite av den hveten vi i dag spiser og synes smaker godt og gjør at brødene våre blir luftige, sier Svihus.

Norske kornbønder dyrker bygg, hvete, havre og rug, og vi spiser mest hvete og havre. I dag er det hovedsakelig mathvete som importeres, mens vi har et lager av bygg som brukes som kraftfôr. At vi er selvforsynte på bygg, er ikke nødvendigvis noe nordmenn hadde jublet over i en krise, tror landbruks- og ernæringsforskeren.

– Alle som har spist byggrøt skjønner hvorfor vi ikke spiser særlig mye av den. Hvis vi er lite kravstore, er det sant at vi har en grei buffer. Men bufferen vår er det som i dag blir brukt som dyrefôr. Det hadde vært en dramatisk endring i folks liv å gå tilbake til å spise mye vassgraut. Men vi hadde vel spist det også hvis vi ble sultne nok, sier Svihus.

I en krisesituasjon der vi måtte være så selvforsynte som mulig, ville nok ikke husdyrene våre sett mye til kornet, mener NMBU-professoren. Samtidig har Norge, som statsminister Solberg påpeker, «utrolig mye fisk»: I 2020 eksporterte Norge 37 millioner sjømatmåltider hver dag hele året til utlandet.

– Som Solberg sier, så kunne vi spist mye mer fisk enn vi spiser i dag. Oppdrettslaksen er jo basert på import av soya, så i en situasjon der soyaimport utgår, så får vi ikke produsert soya som normalt. Men det er et større kvantum av villfanget fisk enn oppdrettslaks, så det hadde nok gått bra, sier Svihus.

Selv om Norge i teorien har mer enn nok fisk og korn til å overleve på, tror ikke NMBU-professoren at nordmenn hadde blitt særlig fornøyd dersom en politisk krise eller naturkatastrofe i en periode hadde satt en stopper for brød, boller og pizza.

– Det ville nok skapt furore, og kan være et godt argument for å ha et kornlager av matkorn, sier Svihus.

Les mer: Slakter «hårreisende» bondemarkering: – De går mot dugnaden

– Grunnleggende sett har Solberg rett

Heller ikke professor Arild Aurvåg Farsund ved Universitetet i Bergen (UiB) ser bort ifra at et kornlager er en god idé.

– Er det slik at vi er så lite selvforsynte i dag at vi kan gå tom for mat i en gitt krise, slik Vedum mener? Eller er det som Solberg sier, at vi eventuelt bare må legge om kostholdet vårt i en periode?

– Det kommer an på krisen. Grunnleggende sett har Solberg rett, for vi måtte bare spist mindre av hvete, sukker og andre matvarer som vi ikke nødvendigvis trenger å spise. Norge har ikke klima for å dyrke høykvalitetshvete, og er helt avhengig av import. Det kunne jo vært en idé å ha et slags beredskapslager av hvete, men hvete er ikke noe man kan lagre i lange tider heller, sier Farsund.

Han understreker at matvarelagre som konsept er omstridt i Norge. Mens noen ser et kornlager som en nødvendig sikkerhetsventil, ser andre på det som en unødvendig dyr forsikring. Bare det å etablere et beredskapslager for fire måneders forbruk av mat- og fôrkorn vil kreve investeringer på cirka 1,4 milliarder kroner, ifølge Norske Felleskjøpet.

UiB-professoren tegner et bilde av Norges matsikkerhet-strategi som en satsing på egenprodusert mat, at handelssystemene opprettholdes for import og at vi har et godt jordvern for oppskalering av matproduksjon. Farsund påpeker imidlertid at den beste jordbruksjorden over tid har blitt bygget ned under skiftende politiske regimer.

– Vi kommer ikke unna at vi er helt avhengig av import, og derfor må vi legge til rette for det. Vedum har et poeng når han sier at vi må tilby bøndene såpass at de kan og vil produsere mat i Norge, sier Farsund.

Les mer: Full krise for sauebonden Marianne: - Jeg tjener for lite til å fortsette

Bøndene tenner til: – Pandemien har vist at matberedskap er viktig

Norske bønder er om dagen i harnisk over at staten ikke blar opp mer penger for å motvirke det de mener er en kritisk økonomisk situasjon i jordbruket. På ti år har mer enn én av seks gårdsbruk blitt lagt ned: Antallet gårdsbruk har blitt redusert fra 46.624 i 2010 til 38.633 i 2020.

Erfaringene fra koronapandemien har vist at forsyningslinjene er skjøre, mener Norges Bondelag.

– Pandemien har vist at matberedskap er viktig. Folk er også mer opptatt av norsk mat nå enn før pandemien. At Norge skal være selvforsynt under en krise, kommer ikke av seg selv. Derfor er det viktig med et variert landbruk over hele landet, sier kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen i Bondelaget til Nettavisen.

Da Bondelaget delte statsministerens uttalelser om hva Norge måtte klare seg uten i en krise, rant det inn hundrevis av delinger og kommentarer på kort tid. Det er liten tvil om at norsk mat og beredskap engasjerer.

– Måten statsminister Erna Solberg har uttrykt seg om durumhvete og sukker blir for enkel, sier Jakobsen.

Les mer: I Sunfjord kom de med møkk - nå ruller bøndene inn foran Stortinget