Revidert nasjonalbudsjett er lagt frem. Det viser et dystert bilde for norsk økonomi.

– Tiden fremover blir krevende. Mange nordmenn er uten jobb, de fleste fordi de er permitterte. Enda flere kjenner på usikkerhet for om jobben eller livsverket deres fremdeles er der når krisen er over.

- Derfor legger vi frem flere tiltak for kompetanse og grønn omstilling for fremtiden. Vi skal skape flere arbeidsplasser og inkludere enda flere i arbeidslivet, sier statsminister Erna Solberg i en pressemelding tirsdag.

Følg Nettavisens direktestudio om Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) her.

Det blir tidligere forventet en økning i økonomien (BNP) på 2,3 prosent. Nå ligger det an til at økonomien krymper med fire prosent. Dermed er regjeringen tross alt mer optimistisk en Norges Bank, som i sin ferske markedsoppdatering spådde en nedgang i år på 5,2 prosent. Det gjaldt riktig nok fastlandsøkonomien.

Andre kvartal verst

Handelsbanken Capital Markets skriver i sin morgenrapport at at den virkelige smellen i norsk økonomi vil komme til syne i tallene for andre kvartal. April måned var trolig bunnpunktet. Det er ventet at veksten vil ta seg opp igjen, i takt med en videre og gradvis gjenåpning av økonomen.

– Tiden fremover blir krevende. Mange nordmenn er uten jobb, de fleste fordi de er permitterte. Enda flere kjenner på usikkerhet for om jobben eller livsverket deres fremdeles er der når krisen er over. Derfor legger vi frem flere tiltak for kompetanse og grønn omstilling for fremtiden. Vi skal skape flere arbeidsplasser og inkludere enda flere i arbeidslivet, sier statsminister Erna Solberg i en pressemelding.

Ifølge budsjettet er det lagt opp til å bruke 240 milliarder kroner mer enn opprinnelige i statsbudsjettet for å motvirke den økonomiske nedgangen som følge av koronakrisen.

– Det har vært nødvendig å øke pengebruken i den situasjonen vi nå står i. Både for å unngå en enda kraftigere nedtur, og for å hjelpe sunne bedrifter gjennom krisen slik at de kan skape arbeidsplasser og vekst den dagen vi tar hverdagen tilbake, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Dramatisk fall

Regjeringen anslår i revidert budsjett et fall i det private forbruket på hele 8,5 prosent neste år. Det er et fall vi ikke har vært i nærheten av i hele etterkrigstiden, selv ikke under bankkrisen og ledighetstoppen på begynnelsen av 90-tallet.

Adm. direktør Ivar Horneland Kristensen i bransjeorganisasjonen Virke har ikke rukket å finstudere detaljene i budsjettet.

- Men dette er dramatisk. Den seneste undersøkelsen blant våre medlemmer viste en gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse på 62-63 prosent. I noen bransjer er det helt stengt, og det er et betydelig slakk blant våre 24.000 medlemsbedrifter, sier Virke-direktøren til Nettavisen Økonomi.

- Krisen er dyp. Jeg har snakket med virksomhetsledere som brukte to stimer på å stenge virksomheten, det tar definitivt mer tid å åpne den igjen. Her kommer det flere oppsigelser. Det er lange veier tilbake til markedet, der kultur- og reiselivet har den lengste veien, fortsetter han.

Mer stimulans

Horneland Kristensen etterlyser mer tiltak fra regjeringen for å stimulere etterspørselen. Han sier folk som er arbeidsledige ikke har den samme økonomiske handlefriheten lenger.

- Akkurat dette området er svakest i revidert budsjett, det var vår første reaksjon, og vi ønsker mer på det punktet. Vi erkjenner at vi står i en situasjon vi aldri har vært i før, og det tar tid å komme ut av krisen. Da må vi få hjulene i gang igjen i næringslivet.

- Frykter du konkursras fremover?
- Konkursfrykten er fortsatt høy, selv om den umiddelbare konkursfaren har falt med de pakkeløsningene som kom før påske. Vi er svært skuffet over regjeringens forslag. Reisearrangørene trengte statlig støtte, ikke et lån som i realiteten bare gjør regningen større, sier Ivar Horneland Kristensen.

Horneland Kristensen mener det viktigste er de lange linjene, og det er å få næringslivet i gang igjen. Virke-direktøren vil ha i gang offentlige prosjekter innenfor digitalisering og bygg og forlenge reduksjonen av arbeidsgiveravgiften ut august i år for å stimulere etterspørselen etter arbeidskraft.

Les om alle lekkasjene fra budsjettet her.

Høy ledighet

Både Handelsbankens eksperter, Norges Bank og SSB venter at Fastlands-BNP vil falle i området 5-6 prosent i år. Aktivitetene vil bli liggende et godt stykke under det som var situasjonen i utgangspunktet. Dermed er også arbeidsledigheten ventet å være forholdsvis høy de neste årene.

Les også: Siw (27) har gått ned 40 kg. Særlig én ting har hun kuttet fra kostholdet (+)

SSB publiserte i morges nyreviderte BNP-tall. Nedgangen i BNP for Fastlands-Norge var litt sterkere enn først anslått, fallet var 6,9 prosent fra februar til mars.

Ifølge SSBs tall av arbeidsledigheten er det allerede 400.000 nordmenn som er arbeidsledige eller permittert. Ifølge myndighetene anslår de at arbeidsledigheten vil øke til seks prosent, fra 2,2 prosent som var forventningen tidligere.

Eksplosiv økning

Regjeringen anslår i revidert budsjett at arbeidsledigheten ved utgangen av 2020 vil ligge på høye 5,9 prosent. Vi må i så fall tilbake til bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet for å finne så høye ledighetsrater, hvis vi ser bort fra permitteringsledigheten nå i vår. Ved utgangen av 2019 var denne ledigheten på lave 2,2 prosent.

Å få ned arbeidsledigheten blir Arbeiderpartiets hovedprioritet fremover, ifølge nestleder og finanspolitisk talsperson Hadia Tajik.

– Vi har nå den høyeste arbeidsledigheten på 75 år. Det er veldig alvorlig for de mange enkeltmenneskene og familiene som står i dette og går en uforutsigbar framtid i møte, sier Tajik til NTB.

– Den viktigste jobben for oss nå, er å sørge for at arbeid til alle igjen blir jobb nummer én, sier Tajik.

Ikke nok

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug tror ikke 419,6 milliarder kroner i oljepenger er nok.

– Jeg tror vi må påregne å bruke enda mer oljepenger for å komme igjennom denne krisen, sier Listhaug til NTB.

Hun viser til nøkkeltallene fra regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, der det kommer fram at regjeringen legger opp til en oljepengebruk på 419,6 milliarder kroner, noe som tilsvarer 4,2 prosent av oljefondets totale verdi.

Ifølge Listhaug vil Fremskrittspartiet blant annet ta til orde for å bevilge mer til helse.

Gunnar Stavrum: SVs skatteøkninger på 20 milliarder tar livet av næringslivet etter koronakrisen

Den virkelige store konsekvensen av koronaviruset ser vi på underskuddet i statsbudsjettet. Før var det forventet et underskudd på 227,6 milliarder kroner.

Nå forventer regjeringen at underskuddet vil eksplodere til 479,6 milliarder kroner.

Terje Strøm: Erna Solberg kan få 12 år som statsminister

Dermed vil staten ta ut 4,2 prosent av oljefondet for å gjøre opp pengebruken.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener anslagene i revidert nasjonalbudsjett er dramatiske, og det er riktig av regjeringen å bruke store penger nå, sier DNBs sjeføkonom.

Eksepsjonelt vanskelig

– Tallene forteller oss at vi er inne i en eksepsjonelt vanskelig periode for norske økonomi, og prognosene viser et dystert bilde. Samtidig kunne det vært verre, fordi dette er ikke blant de mest negative anslagene, sier Haugland til NTB.

Hun mener regjeringen gjør helt rett i å pøse på med oljepenger og gå høyt over handlingsregelen i år.

– Det er helt i tråd med handlingsregelen, man skal gå over 3 prosent i dårlige tider. Det er derfor det er viktig å holde igjen i gode tider, sier Haugland til NTB.

Følg Nettavisens livedekning av Revidert nasjonalbudsjett. Hele budsjettet legges frem kl. 10.45.