Saken er oppdatert med kommentarer fra lederen av TBU.

Og det magiske tallet er det reviderte anslaget fra det tekniske beregningsutvalget (TBU) for hva prisveksten blir i år. For tre uker siden anslo TBU prisveksten i år til 2,6 prosent, nå er anslaget justert opp til 3,3 prosent.

Det reviderte tallet for prisveksten er sett på som den nedre grensen for lønnsveksten og skal sikre lønnsmottakerne reallønnsvekst:

At lønningene stiger mer enn prisene. Det forventer arbeidstakerorganisasjonene.

Adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er ikke overrasket at det ble en oppjustering. Han uttalte til Nettavisen onsdag at om de kan leve med kravet om reallønnsvekst, er avhengig av hvor lav eller høy den forventede prisveksten blir.

Les også: Gudmund Hernes tar et oppgjør med broilerne og millionlønninger: - Halvstuderte røvere

– Mye verre

– Hvis utvalget opprettholder det foreløpige anslaget på 2,6 prosent, er det enklere å finne en løsning som ivaretar begge parters behov. Men hvis en prisvekst eksempelvis løftes til 3,2 prosent, blir det mye mer komplisert, sa Lier-Hansen til Nettavisen onsdag. Det ble altså verre enn det Lier-Hansen fryktet.

– Anslaget ble mye verre enn det jeg fryktet. Det gjør forhandlingene mye mer kompliserte, og forhandlingsrommet er nærmest nullet ut, sier Lier-Hansen til Nettavisen etter at tallene er kjent.

– Fellesforbundet har som hovedmål og sikre å forbedre kjøpekraften for sine medlemmer, vi har som mål å sikre konkurransekraften for eksportindustrien, fortsetter han.

Les også: Dette tjener «Kompani Lauritzen»-profilene

4 prosent

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets sier i en kort kommentar til det nye anslaget at det gjør lønnsoppgjøret enda mer krevende

– Vi holder fast på en total lønnsvekst 4 prosent, og at lønnsrammen ikke kommer under 3,5 prosent.

– Det kan hende at selve rammen blir noe høyere, om noe, trekker det i retning av en høyere lønnsvekst, sier sjeføkonomen.

Les også: Norsk oljebransje jubler ikke over sjokkprisene: – Konsekvensene kan bli dramatiske

Krigen påvirker

I en pressemelding torsdag heter det at som følge av ny informasjon, har utvalget i dag gjort en ny vurdering av prognosen for konsumprisvekst. Utvalget anslår altså en vekst i konsumprisindeksen (KPI) på 3,3 prosent fra 2021 til 2022.

Endringen henger ifølge pressemeldingen sammen med Russlands invasjon av Ukraina og de påfølgende sanksjonene. Det påvirker i første rekke energiprisene, men også prisene på andre viktige råvarer og matvarer. Disse prisene har økt kraftig, i tillegg er det flaskehalser i produksjonen av varer og tjenester.

Disse flaskehalsene vil ifølge TBU trolig også prege utviklingen fremover som følge av krigen.

Leder av TBU er Geir Axelsen, som også er adm. direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB). På spørsmål om hvor mye krigen i Ukraina har påvirket oppjusteringen, svarer han:

Veldig avgjørende

– Den har vært veldig avgjørende for utviklingen i markedene som har stor innvirkning på prisveksten i Norge, både på energiprisene, men også andre priser som matvareprisene.

– Hvor ligger den største usikkerheten fremover?

– Det er på utfallet av krigen og hvordan den utvikler seg ikke, men ikke minst hvordan de økonomiske sanksjonene utvikler seg.

Kan gå begge veier

Axelsen sier at i det nye anslaget er det like stor oppside som nedside, altså er det like stor usikkerhet begge veier.

– Det er mye diskusjon om anslagene, men det er et faglig arbeid som alle i utvalget står bak og er enige om, sier Axelsen.

De ferske konsumpristallene for februar torsdag har også vært en del av beslutningsgrunnlget.

– De bekrefter våre nye anslag, det var betydelig hopp opp i tolvmånedersveksten fra januar til februar, bekrefter.

Utvalget understreker at Usikkerheten for 2022 er ekstraordinær og spesielt knyttet til krigen i Ukraina. Sanksjonene mot Russland skaper usikkerhet og effektene dette har på energipriser, matvarepriser, kronekursen og de flaskehalsene i år.

Spådommene for hva prisveksten blir i år varierer. Nordea Markets skriver i en kommentar til de ferske konsumpristallene fra SSB at den totale prisstigningen i år ventes å ligge i området 3-3,5 prosent.

Les også: Sp-topp vil stanse elektrifisering av sokkelen - får ikke med seg partiet

Reallønnsvekst

Det er verdt å merke seg at TBUs estimat er for gjennomsnittlig prisstigning fra 2021 til 2022, ikke hva prisene stiger med gjennom året.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå torsdag viser en total prisoppgang fra februar 2021 til februar 2022 på 3,7 prosent, men den prisveksten vil trolig falle utover året.

Fellesforbundet og Norsk Industri innledet onsdag lønnsforhandlingene. Om TBU-tallene sa blant annet Fellesforbundets leder Jørn Eggum til Nettavisen:

– Jeg er mer usikker enn noen gang på hva som kommer. Jeg var overrasket over 2,6 når vi ser de stigende kraftprisene og med en prisvekst i 2021 på 3,5 prosent.

– Men vi har ikke noe bedre anslag enn TBU. Å si at TBU tar feil, da tror jeg vi skal få et krevende oppgjør. Det kommer til å øke, men hvor mye det øker utover 2,6 prosent, er jeg usikker på.

Les også: Her er gjennomsnittslønnen i 361 yrker

3,5 prosent

Utgangspunktet til Fellesforbundet i årets oppgjør er reallønnsvekst.

– Men vi skal ikke svekke vår konkurransekraft. I en del land som vi konkurrerer med, ligger prognosene på en lønnsvekst på 3,5 prosent, sa Eggum onsdag, altså før tallene ble kjent. Han lovet at de ikke skulle «rane bedriftskassene».