- Assange må ikke utleveres til USA. Hovedfokuset må være at prosessen mot Assange er et potensielt angrep på all kritisk journalistikk, mener professor Rune Ottosen ved OsloMet.

New York Times skriver i dag at spiontiltalen er et angrep på den amerikanske grunnloven, som fra 1791 slo fast borgernes rett til ytringsfrihet og pressefrihet.

Prinsippet har vært testet en rekke dramatiske ganger. Et godt eksempel er da The New York Times ble nektet å publisere Pentagon Papers, som avslørte hvordan den amerikanske staten i tre tiår hadde ført befolkningen bak lyset om krigføringen i Vietnam.

Avisen hadde blitt kneblet om ikke Washington Post trosset advarsler fra avisens jurister og publiserte papirene, godt fortalt i filmen The Post. I ettertid er det liten tvil om at avsløringene var viktige og bidro til å få slutt på Vietnam-krigen.

Også i saken om Pentagon Papers ble det argumenter med rikets sikkerhet. Også den gang ble mannen som lekket papirene tiltalt for spionasje, men tiltalen ble frafalt da det ble avlørt at myndighetene hadde drevet med ulovligheter for å sverte ham.

Les mer på Wikipedia: Pentagon Papers

Mange ser klare paralleller til Julian Assange og WikiLeaks, som i 2010 offentliggjorde hundretusener av dokumenter som ble lekket av tidligere etterretningsanalytiker Chelsea Manning.

Tiltalen mot Julian Assange er oppsiktsvekkende fordi den ikke bare går på medvirkning til lovbrudd ved å ha skaffet frem dokumentene, men også i flere tilfeller for publiseringen. Men det amerikanske justisdepartementet benekter at det er en innskrenking av ytringsfriheten fordi Assange etter deres mening ikke er en journalist.

- Noen sier at Assange er en journalist og at han skule være immun mot å bli tiltalt for slike handlinger, sa justisdepartementets talsmann på en pressebriefing, der han betonte at departementet tar rollen til journalistene seriøst, men at Assange ikke er en journalist - og at ingen ansvarlige publisister ville publisert navnene på kilder i krigssoner.

Les mer: Assange tiltalt for spionasje, reiser spørsmål om ytringsfriheten

Trump-administasjonens og justisdepartementets argumentasjon er uholdbar. Ytringsfriheten og pressefriheten er ikke forbeholdt yrkesgruppen journalister, og forsøket på å tiltale Julian Assange for selve publiseringen er et forsøk på å innskrenke vernet for undersøkende journalistikk.

- Anklagene går direkte på handlinger som undersøkende journalister gjør hver eneste dag. Tiltalen må forstås som et frontalangrep på pressefriheten, sier Jameel Jaffer ved Columbia University til The New York Times.

Ikke bare WikiLeaks, men også The New York Times, fikk de samme dokumentene -og avisen publiserte selvsagt viktige avsløreringer fra de hemmelige dokumentene.

Det er grunn til å repetere en del av avsløringene til WikiLeaks - blant annet om hvordan USA forsøkte å skjule sannheten om drap på uskyldige journalister og sivile i krigføringen i Irak og Afghanistan, og de graverende bruddene på menneskerettighetene ved fengselet ved Guantanamo-basen på Cuba.

Les mer her: Lekkasjer fra WikiLeaks

Det viktige med WikiLeaks er ikke mulige feil i publiseringen, men de graverende og hemmeligholdte forholdene som ble avslørt. Det er en klassisk strategi å skyte budbringeren for å få oppmerksomheten bort fra det ubehagelige budskapet.

Det er en stor forskjell på rettsforfølgelsen av Chelsea Manning og tiltalen mot Julian Assange.

En etterretningstjeneste har en legitim rett til å holde dokumenter hemmelig, og til å forfølge ansatte som bryter taushetsplikten. Så vil det være eksempler hvor nødrett likevel gjør det både moralsk og juridisk riktig å være kilde for undersøkende journalistikk, og bidra til å få slutt på statlige lovbrudd.

Men det blir noe helt annet å tiltale journalister eller andre som offentliggjør dokumenter fra hemmelige kilder.

Uten en slik frihet kunne ikke Washington Post avslørt hvordan staben rundt president betalte innbrudd hos demokratene i Watergate eller publisert Pentagon Papers

Norge bør støtte kreftene som motsetter seg at Storbritannia utleverer Julian Assange til USA.

Det alvorlige med WikiLeaks er ikke feilvurderinger nettstedet gjorde, men de systematiske lovbruddene og løgnene som USA drev med.

Det er lett å angripe Julian Assange, men hvis man tiltaler ham for spionasje på bakgrunn av offentliggjøringen av hemmelige dokumenter, så må det samme prinsippet gjelde The New York Times og andre seriøse medier over hele verden.

Hvis ikke koker det ned til prinsippløshet og et klart forsøk på å skremme fremtidige personer som Julian Assange fra å dra ned buksene på verdens mektigste krigsmakt.

PS! Hva mener du? Er Julian Assange og WikiLeaks spioner, eller mener du at avsløringene var så viktige at de kan forsvares? Skriv et leserinnlegg!