Gå til sidens hovedinnhold

SSB advarer: Krisen er ikke over

– Større sannsynlighet for at det går verre enn at det går bedre, mener Statistisk sentralbyrå.

I den forrige konjunkturrapporten fra juni ventet Statistisk sentralbyrå - SSB - at norsk økonomi skulle ta seg kraftig opp. Optimismen var stor.

Den seneste uken har to meglerhus kommet med sine oppdateringer om norsk økonomi, som begge har vært optimistiske. DNB Markets varsler lønnsfest, mens sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets mener krisen i norsk økonomi er over.

I SSBs ferske kvartalsvise konjunkturrapport - som kommer midt under den fjerde smittebølgen - legger byrået til grunn at gjenåpningen av samfunnet fortsetter i tiden framover.

I takt med det venter SSB at den økonomiske veksten vil ta seg markert opp i 2022, og da spesielt i mange av de næringene som har vært hardest rammet av smitteverntiltakene. Men:

Les også: Solberg tror ikke velgerne lar seg skremme av koronakritikk

Veldig uforutsigbart

– Koronasituasjonen er fremdeles veldig uforutsigbar. Det er større sannsynlighet for at det går verre enn at det går bedre enn det prognosen viser nå, sier Thomas von Brasch i SSB i rapporten.

Aktiviteten er rundt 2,5 prosent lavere enn hva SSB anser som et trend-nivå for økonomien, altså et normalt langsiktig nivå.

– Det må påpekes at det er mye. Vi må helt tilbake til krisen i etterkant av dot.com-boblen på begynnelsen av 2000-tallet og bankkrisen på 1990-tallet for å finne noe tilsvarende. Koronakrisen er ikke over ennå, advarer von Brasch i rapporten som le lagt frem fredag morgen.

SSB skriver i rapporten at gjennom våren og sommeren har lavere smittetall, økt vaksinering og lettelser i nasjonale restriksjoner bidratt til oppgangen i økonomien.

Myndighetenes ambisjon er at vaksinasjonsgrad på 90 prosent er gjennomført innen 4-6 uker.

– Våre prognoser er basert på dette bildet. Hvis disse forutsetningene ikke slår til, vil den videre økonomiske innhentingen ta lenger tid enn det våre beregninger viser, sier von Brasch.

Les også: Norske interesser står på spill med de rødgrønne

Økt smitte

Men Delta-varianten av koronaviruset har medført økte smittetall både i Norge og internasjonalt. Likevel blir langt færre av de smittede innlagt på sykehus som følge av følere vaksinerte. Fremover ventes derfor den økonomiske veksten å fortsette.

Helt dystert er det altså ikke, til tross for advarselen. I juni var verdiskapningen i Fastlands-Norge tilbake på omtrent samme nivå som i februar 2020, rett før pandemien rammet Norge.

En gladnyhet for lønnstakerne er at det ligger an til høyere lønnsvekst fremover. SSB tror veksten i år vil være på 3,1 prosent, men lønnsveksten stiger til pene 3,6 prosent i 2023. Det er langt mer enn den ventede prisstigningen på 1,5-2 prosent, slik at det ligger an til en solid bedring av kjøpekraften.

I likhet med resten av ekspertene tror SSB det første rentehoppet kommer i september. Neste år kan det bli ytterligere tre renteøkninger, og renteøkningene vil trolig fortsette i 2023 og 2024.

Les også: Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov kommer med én god nyhet for låntakerne

Stopper på 1,5 prosent

Gitt prognosene vil det ta to år før styringsrenten er tilbake til 1,5 prosent, som er nivået fra før nedstengningen i mars 2020. Nordea Markets spår her til sammen syv renteøkninger og en styringsrente på 1,75 prosent ved utgangen av 2023. SSB legger til grunn det samme nivået i 2024.

En typisk boliglånsrente i 2023 kan ifølge SSB ligge på 3,4 prosent, mot 1,75 prosent i dag. Vi snakker i utgangspunktet om bortimot en dobling av renteutgiftene.

Boligprisveksten i Norge har vært veldig høy, men er på vei nedover. SSB tror at boligprisene holder dagens høye nivå de nærmeste månedene. Det tilsier en vekst på opp mot 10 prosent som årsgjennomsnitt i 2021.

En moderat økning i boliglånsrentene vil trolig dempe boligprisveksten på sikt. SSB tror ikke boligprisene frem mot 2024 vil stige mer enn den generelle prisstigningen i samfunnet. Det betyr såkalte uendrede realpriser.

Les også: Ny boliglov kan koste boligselgere dyrt: - Få papirene i orden

Høy ledighet

Arbeidsledigheten er fremdeles på et høyt nivå sammenliknet et normalt nivå. Beregningene til SSB viser at arbeidsledigheten blir 4,7 prosent regnet som årsgjennomsnitt i 2021.

Deretter spås ledigheten å falle til rundt 4,2 prosent i 2023. Først da anslår SSBs prognoser at arbeidsledigheten vil være tilbake på det som regnes som et mer normalt nivå og på linje med gjennomsnittet så langt på 2000-tallet.