SSB-forskere har ifølge Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum en ny rapport blant annet tatt til orde for å beskatte verdistigning på bolig og ellers kapitalgevinster man aldri har hatt.

Forsker Erlend Eide Bø i SSB har arbeidet mye med temaet boligbeskatning og har ikke medvirket i den andre rapporten. Han presiserer at institusjonen SSB ikke tar til orde for skatt på bolig eller noen andre skatteendringer for den saks skyld. Bø vil likevel ha økt boligbeskatning.

- Min forskning viser at en form for boligskatt kan være effektivt for å redusere forskjeller. Dette gjelder fordelsbeskatning og økt formuesskatt på bolig. Kapitalskatt på bolig tror jeg derimot er en dårligere idé, sier Bø til Nettavisen.

Les også: Storm mot SSB-forskere: Vil gi deg økt skatteregning

Over 30.000 kroner

En gjennomsnittlig bolig i Oslo koster ifølge Eiendom Norge 6 millioner kroner. Bø ser for seg en fordelsbeskatning på 3 prosent av en antatt markedsverdi, eventuelt med et fradrag på 20 prosent. Det vil si en fordelsbeskatning (22 prosent) regnet av 5,4 millioner kroner.

- 3 prosent av 5,4 millioner er 162.000 kroner, det blir 35.000 kroner i fordelsbeskatning i året?

- Ja, tallene du nevner er i den størrelsesorden. Men det er verdt å merke seg at denne skatten eventuelt må innføres over lengre tid. Den relativt store økningen i skatteprovenyet (over 40 milliarder med tall for 2013, red.anm.) bør brukes til å redusere andre og mer skadelige skatter, svarer Bø.

Generalsekretær Morten A. Meyer i Huseierne reagerer kraftig på Bøs forslag. Han sier det er en boligskatt vi har hatt før, men som ble tatt bort da verken politikere eller folk flest skjønte noe av den.

Les også: Han vil gi deg 40.000 i årlig boligskatt

- Øker forskjellene

- Dagens boligbeskatning skyldes politisk bevisste valg som har skapt et land av selveiere. Over 90 prosent bor gjennom livet i et hjem vi eier selv, det er en viktig pilar i velferdssamfunnet og et viktig bidrag til å fordele formue. Økt boligbeskatning vil øke forskjellene i Norge, hevder generalsekretæren.

Meyer mener det er interessant at venstresidens nye favorittøkonom, Thomas Piketty, har vært veldig tydelig på at økt boligbeskatning andelsmessig vil ramme minst de med den største formuen. Fattige og middelklassen betaler en mye større andel av sin reelle formue i skatt enn de rike.

Bø tar altså ikke til orde for å skattlegge løpende verdistigning, som antydes i den andre forskningsrapporten. Meyer mener det vil være å skattlegge en verdi som ikke finnes.

Høl i huet

- Det er helt «høl i huet» å tenke seg at vanlige folk og boligeiere med helt vanlige jobber og ordinære inntekter skal være i stand til å forstå noe slikt. 22 prosent skatt av en fiktiv gevinst... man må være skrivebordsøkonom for å foreslå noe sånt.

- Hvis boligprisene flater ut og faller, skulle det da utløse en tilbakebetaling fra staten? Dette er en skrivebodsmodell laget av forskere som er veldig fjernt fra virkeligheten, raser generalsekretæren.

Bø vil fjerne dokumentavgiften, som også Eiendom Norge går inn for, og altså redusere inntektsskatten for å kompensere skatteøkningene.

Men Bøe vil også øke formuesgrunnlaget for primærboliger til 80 prosent. Det blir med dagens satser rundt 30.000 kroner for gjennomsnittsboligen i Oslo, gitt full formuesskattposisjon.

Les også: 11 grep du kan ta før nyttår som vil lønne seg økonomisk

Merkbart

- Det er riktig. Men mange av de som har dårligst råd, som yngre med nykjøpte boliger, vil ikke være i posisjon for å betale formuesskatt på grunn av høye boliglån, forsvarer Bøe.

Han anslår at for en gjennomsnittlig boligeier i Oslo vil totalsummen av hans forslag til økte boligskatter trolig bli nærmere 40 000 kroner enn 60 000 kroner.

- Det er fortsatt en merkbar sum, og det vil være de med høyest inntekt som må betale mest av en slik boligskatt.

Glemmer driftsutgiftene

Men, det som ikke inngår i Bøs regnestykke, er de løpende driftsutgiftene til boligen. Ifølge Huseierne utgjør disse om lag 100.000 kroner i året for en 70-kvadratmeters leilighet i Oslo. Det inkluderer imidlertid renteutgifter og eiendomsskatt. De som har store lån, betaler lite eller ingenting i formuesskatt.

Men om vi ser på postene strøm, forsikring, vedlikehold og ikke minst månedlige fellesutgifter, blir det med anslag fra Huseierne fort 50.000-60.000 kroner i året.

Med Bøs skatteforslag kan da de typiske boutgiftene bli 100.000-120.000 kroner i året for en leilighet på 70 kvadratmeter. Da snakker vi om en dobling av totale boutgifter.

Les også: Fersk prognose: Så mye øker boligprisene med i 2022

Tett sammenheng

SSB-forskeren sier at stort sett er det en ganske tett sammenheng med boligverdien og inntekter, selv om det vil variere for enkeltpersoner.

Ifølge Bø tilsier en enkel modell tilsier en prisreduksjon på ca. 20 prosent når skatten er helt innført. Det betyr at på slutten av en lengre innfasingsperiode vil prisene være om lag 20 prosent lavere enn de ville vært hvis det ikke hadde vært noen skatt.

- Dermed vil nye boligkjøpere ha lavere lån og rentekostnader. For en bolig på 6 millioner kan man tenke seg at lånet reduseres med 1,2 millioner, som gir en reduksjon i lånekostnader på ca. 60 000 kroner i året.

- Og fordels- og formuesskatten på bolig vil jo også falle med boligprisene, siden de avhenger av boligverdien, påpeker Bø.

Les også: Ny boliglov kan koste boligselgere dyrt: - Få papirene i orden

Pensjonister

- Ser du ingen store problemer ved innføring av så høye boligskatter?

- Problemet vil nok bli størst for en gruppe pensjonister med store boliger og lav inntekt. Her bør man ha en ordning som gjør at skatten kan legges til boligen og først forfalle når boligen selges eller arves, svarer Bø.

- Du beskyldes av Huseierne for å være en skrivebordsøkonom og at forslagene fra SSB er helt «høl i huet»?

- Huseierne er en interesseorganisasjon som uttaler seg på vegne av det de tolker som huseiernes beste. At de er mot en skatt som i stor grad vil treffe eksisterende boligeiere, er velkjent og ikke unaturlig.

- Men de er nok i mindre grad opptatt av hvordan en boligskatt påvirker økonomien som helhet, svarer SSB-forskeren.

Velfungerende

Meyer peker på at vi i Norge har et velfungerende leiemarked, selv om ikke alle er frivillige leietakere.

- Men løsningen for å få flere inn i eiermarkedet er ikke å beskatte de som eier en bolig enda hardere. Det er å bygge flere boliger, øke Husbankens rammer for Startlån, og der flere går fra å leie til å eie.

- Housing Lab har kommet frem til at 10 prosent økt boligbygging i Oslo vil føre til 10 prosent lavere priser. Hvis Bøe leter etter dokumentasjon for å øke skatten på boliger, bør han se til Oslo. Der har de innført eiendomsskatt, men det er ingenting i boligprisene som tyder på at økt skatt gir lavere boligpriser.

Ikke en aksje

Meyer er opptatt av at å kjøpe en primærbolig er en investering i hjemmet som familien bor i.

- Det må ikke oppfattes som en del av en families kapitalforvaltning. Du kan ikke bo i en aksje.

Meyer sier han av og til tenker at noen har bestemt seg for at økt boligskatt er løsningen. Han spør tilbake hva er problemet. Hvis man gjennomfører politikken som Bøe og de andre SSB-forskerne tar til orde for, ødelegger man ifølge Meyer den norske boligmodellen

- Boligmarkedet fungerer i all hovedsak godt i Norge. Det er merkelig at flere vil eie eget hjem med økt skatt, det henger ikke greip.

- Men skattlegging av boliger kommer gunstig ut i Norge sammenliknet med en rekke andre land?

Epler og pærer

- Det er grunn til å stille spørsmålet om det er så gunstig hos oss. Vi må passe oss for ikke å sammenlikne epler og pærer. Spørsmålet er hva boligbeskatningen inneholder i land vi sammenlikner oss med, svarer Meyer.

Han trekker frem at i tillegg til boligbeskatning påløper det store avgifter for vann og avløp og store utgifter til energi og nettleie. Meyer viser til det han kaller den galopperende veksten i vann- og avløpsgebyrene og de rekordhøye strømprisene.

- Bokostnadene ventes å øke med rundt 35 prosent fra i dag og frem til 2024. Det er vesentlig mer enn den totale prisstigningen. Prognosene forsterkes ytterligere med de høye strømprisene.

- Jeg er ikke sikker på at den totale belastningen til norske husholdninger er så annerledes enn i andre land, sier generalsekretæren.