Hva er egentlig effekten av høyere strømpriser?

SSB har i en fersk rapport forsøkt å se på hvordan strømprisene har påvirket norske familier.

Deres konklusjon er at alle husholdninger i Sør-Norge har fått en kraftig økning i strømutgiftene, på tross av strømstøtten. Ikke overraskende har det gått verst ut over dem med lav inntekt som fra før har lite å gå på.

Lettere å tilpasse seg i store hus

En av årsakene til dette er at de som bor i store hus, har klart å spare mer strøm enn dem som bor i blokk.

Alle typer husholdninger begynte å spare på strømmen høsten 2021, men de som bor i blokk sparte betydelig mindre, og klarte ikke å opprettholde sparingen over tid.

– Dette er en indikasjon på at strømsparingen som fant sted i blokkbebyggelsen var tung å bære for mange av husholdningene, mens husholdningene i eneboliger og våningshus lettere kunne opprettholde et godt komfortnivå og fortsatte strømsparingen selv etter at strømstønadsordningen ble innført, ved å bytte energibærer i oppvarmingen, stenge av lite brukte rom og lignende, skriver SSB.

Det er med andre ord betydelig enklere å kutte oppvarmingen i deler av boligen om du er en familie på fire i en 200 kvadratmeters enebolig, enn om du bor på 75 kvadratmeter i byen.

I tillegg kan eneboliger i mye større grad benytte vedfyring eller installere varmepumpe. I blokk er man ofte helt avhengig av panelovner og varmekabler.

Annonse: Her finner du billig strømavtale der du bor

Høye strømpriser reduserer etterspørselen av andre ting

En av de store spørsmålene rundt de høye strømprisene, er om høye priser på strøm bidrar til høyere inflasjon, eller om det heller er å anse som en gigantisk skatteøkning som drar inn kjøpekraft.

Høyere strømpriser er hoveddriveren bak Europas skyhøye inflasjon. Høy inflasjon betyr normalt at renten skal opp.

– De ekstra høye strømprisene i Norge er jo egentlig bare skatt til staten. Når penger dras inn, faller jo normalt aktiviteten. Eller mener man at forbruket ellers er upåvirket av de høyere strømprisene? Jeg tror det uansett blir en netto reduksjon i mulig forbruk, også når man tar med strømstøtte i regnestykket. Har du 500 kroner mindre å rutte med, går det jo 500 kroner mindre ut i økonomien, sa sjeføkonom Kyrre Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank nylig til Nettavisen

Les også: Ber Støre gripe inn umiddelbart: – Dette er som om renta skulle vært 60 prosent

Ifølge SSBs rapport er det indikasjoner på at de høye prisene reduserer etterspørselen i markedet. Her er SSB veldig teknisk i sine beskrivelser:

«Vi finner også at husholdningene velger å ta ut en større del av nyttetapet av de økte kraftprisene som økt utgift til kraft, og derigjennom redusert forbruk av andre varer og tjenester. De tar dermed ut en mindre andel som reduksjon i nytten som følge av strømsparing. Det indikerer at forhusholdningene er velferdstapet høyere når de reduserer forbruket av strøm enn når de reduserer forbruket av andre varer og tjenester, trolig fordi en stor andel av strømforbruket for de fleste husholdninger vil være nødvendighetskonsum som er vanskelig å redusere på kort sikt.»

Eller sagt på en mer forståelig måte:

Folk har ikke klart å redusere strømforbruket like mye som kostnadene har økt, fordi man ikke kan fryse i hjel om vinteren og middagen fortsatt må varmes. Dermed må man bruke mindre penger på andre ting.

BNP og forbruk faller

Denne konklusjonen støttes av at BNP for Fastlands-Norge har falt den siste tiden, i stor grad drevet av redusert konsum i husholdningene.

– Varekonsumet i Norge falt i juli, uten en tilsvarende vekst i tjenestekonsumet, eller konsumet i utlandet. Det kan bety at den høye prisstigningen og renteøkningene den siste tiden har begynt å dempe husholdningenes etterspørsel, sa SSBs seksjonssjef for nasjonalregnskapet, Pål Sletten, i en melding.