*Nettavisen* Økonomi.

SSB med dyster rapport: Bråstopp for norsk økonomi

UTE MED NY RAPPORT: Statistisk sentralbyrå og administrerende direktør Geir Axelsen. Og nå ser det langt mørkere ut enn det gjorde i den forrige konjunkturrapporten.

UTE MED NY RAPPORT: Statistisk sentralbyrå og administrerende direktør Geir Axelsen. Og nå ser det langt mørkere ut enn det gjorde i den forrige konjunkturrapporten. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Statistisk sentralbyrå varsler dystre tider for norsk økonomi i mange år fremover. Lønnsveksten blir lav både i år og neste år.

24.04.20 11:40

Statistisk sentralbyrå (SSB) besluttet 12. mars avlyse publiseringen av prognoser for norsk og internasjonal økonomi. Årsaken var den stadig økende usikkerheten knyttet til spredningen av koronaviruset og konsekvensene av landenes tiltak for å begrense smitten.

Men fredag morgen er SSB ute med konjunkturrapporten for første kvartal. I den forrige rapporten fra desember i fjor, da alt så mye lysere ut, var en av konklusjonene at det gikk mot en lønnsfest i Norge.

Under 2 prosent

Det blir det ikke nå. Den nominelle lønnsveksten ventes nå å bli bare 2 prosent i 2020 og lave 1,6 prosent i 2021. Dette innebærer at reallønnen reduseres i 2021, altså at den lønnsveksten du får vil være lavere enn prisstigningen i samfunnet. I 2022 og 2023 ventes imidlertid lønnsveksten å ta seg opp til 3,5-3,6 prosent.

Lønnsfesten er dermed utsatt et par år.Og med en forventet prisstigning i 2022 og 2023 rundt et par prosent, ligger det an til en solid bedring i kjøpekraften etter to magre år.

Men SSB skriver at koronapandemien og nedstengingen av norsk økonomi savner sidestykke. Den nåværende lavkonjunkturen vil trolig vedvare i flere år. Det virker noe selvmotsigende ut fra den kommende lønnsfesten.

SSB skriver i rapporten at på kort tid har utsiktene for norsk økonomi endret seg fullstendig. Verdiskapingen i Norge - BNP Fastlands-Norge - er ved utgangen av mars anslått å være rundt 14 prosent lavere enn ved inngangen til måneden.

Les også: Mørkt forvarsel for norsk økonomi - dette er dramatisk og alvorlig

Lavkonjunktur

– Koronapandemien har medført at norsk økonomi nå er i en lavkonjunktur som sannsynligvis vil vare i flere år framover. En meget ekspansiv finanspolitikk, lavere renter, rekordsvak kronekurs og fallende reallønn bidrar til å dempe utslagene i arbeidsmarkedet, sier SSB-forsker Thomas von Brasch i rapporten.

Det som gjør situasjonen noe lettere, er at sammenliknet med våre handelspartnere, vil gjeninnhentingen sannsynligvis skje raskere i Norge.

Det skyldes at vi i Norge har større handlingsrom i finans- og pengepolitikken, altså bevilgningene over statsbudsjettet og rentepolitikken. I tillegg har kronen svekket seg mot de fleste valutaer.

Kraftig budsjettsvekkelse

Regjeringen har iverksatt omfattende tiltak for å motvirke de negative virkningene av koronaepidemien. Finansdepartementet anslår at tiltakene som hittil er vedtatt, samt effekten av lavere aktivitet i økonomien, vil svekke budsjettet med 200 milliarder i 2020. Til sammen utgjør det 7 prosent av BNP Fastlands-Norge.

Kronen er rekordsvak, og det bidrar til at den importerte prisveksten øker i år.

Lave energipriser i inneværende år bidrar derimot til å trekke prisstigningen ned både direkte og indirekte. For 2020 venter SSB at den totale prisstigningen blir 1,2 prosent, kjerneinflasjonen, justert for avgiftsendringer og energipriser, 2,8 prosent. Den totale prisstigningen vil deretter stige til rundt 2,0 prosent i 2023.

Over 10 prosent

Men arbeidsledigheten har skutt i været. SSB peker på at fra 10. mars til 24. mars økte antall helt registrert arbeidsledige hos NAV fra om lag 65.000 til om lag 290.000. Deretter har antallet ligget rundt dette antallet frem til 21. april og utgjorde da 10,2 prosent av arbeidsstyrken.

Statistikkmyndighetene legger til grunn at mange av de som nå er permitterte vil sysselsettes når omfanget av smittevernstiltakene reduseres.

Men ifølge SSB vil arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU) stige til rundt 6 prosent som årsgjennomsnitt i 2020. Deretter reduseres ledigheten noe frem mot 2023.

Ikke siden bankkrisen

Vi må tilbake til bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet for å finne et like høyt og vedvarende nivå på arbeidsledigheten målt i AKU.

En god nyhet for låntakerne er at nedstengningen av Norge har ført til rekordlave renter.

SSB venter at Norges Bank holder styringsrenten uendret på rundt 0,25 prosent ut 2021, for at den deretter øke gradvis. I 2023 ventes denne renten å være rundt 0,75 prosent.

Boligprisene faller

Koronautbruddet påvirker også boligmarkedet. Selv om boliglånsrentene nå er rekordlave, mener SSB at utsiktene til beskjeden inntektsvekst og generell usikkerhet om den økonomiske utviklingen rolig føre til fortsatt fallende boligpriser gjennom store deler av 2020.

Deretter kan boligprisene ta seg langsomt opp igjen, og de ventes ved utgangen av 2023 å være om lag 5 prosent høyere enn ved inngangen til 2020.

Når det gjelder koronaepidemien, viser beregninger til SSB at de inngripende smittevernstiltakene gradvis slippes opp gjennom andre kvartal i år. Det er litt tidligere enn hos mange av våre handelspartnere.

Stor usikkerhet

- Det er imidlertid stor usikkerhet rundt det videre smitteforløpet, og det kan bli behov for å videreføre enkelte smittevernstiltak betydelig lenger enn det vi har forutsatt. I så fall vil lavkonjunkturen sannsynligvis bli både dypere og lengre enn det vi har beskrevet i rapporten, påpeker von Brasch.

Ifølge beregningene til SSB vil næringsinvesteringene hente seg noe inn igjen, men likevel være rundt 10 prosent lavere i 2023 enn i 2019.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag