SSB-rapport: Økende fattigdom blant barn av innvandrere

TALLENES TALE: En relativt stor andel av innvandrerne opplever at de har flere økonomiske vansker samtidig. 16 prosent svarer at de har minimum fire økonomiske problemer på samme tid (illustrasjonsbilde). 

TALLENES TALE: En relativt stor andel av innvandrerne opplever at de har flere økonomiske vansker samtidig. 16 prosent svarer at de har minimum fire økonomiske problemer på samme tid (illustrasjonsbilde).  Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

En betydelig del av barn av innvandrere vokser opp i familier med økonomiske vansker og dårlige boforhold.

04.06.19 10:00

Statistisk sentralbyrå (SSB) er ute med en større analyse av økonomien til innvandrere. Og en av konklusjonene til SSB-forsker Lotte Rustad Thorsen er altså at
det er mange barn av innvandrere som vokser opp i familier med økonomiske vansker og dårlige boforhold.

Innvandrere opplever større økonomiske problemer og dårlige boforhold enn resten av befolkningen, men også sammenliknet med voksne norskfødte av innvandrerforeldre. Disse forskjellene blir større desto lavere inntekten er i husholdningen, gitt samme antall barn i husholdningen.

Les også: En av tre voksne innvandrere uten jobb.

Hovedkonklusjonene

Rustad Thorsen konkluderer blant annet med at sammenliknet med resten av befolkningen, er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre:

  • I gjennomsnitt yngre
  • Har noe større husholdninger
  • Har lavere utdanningsnivå og sysselsettingsandel
  • En større andel bor i byer
  • En langt større andel har årlig og vedvarende lavinntekt


Og det er altså store forskjeller når det gjelder barnefamilier og økonomiske problemer. Ifølge SSB-undersøkelsen er det bare 13 prosent av innvandrere med barn som ikke rapporterer om problemer. Til sammenligning gjelder dette 41 prosent av resten av befolkningen med barn i alderen 0-19 år.


Kun 2 prosent

For familiene med lave husholdningsinntekter er det marginale 2 prosent av innvandrere med barn som verken har økonomiske problemer eller boligproblemer.

Rustad Thorsen skriver at innvandrere fra Somalia skiller seg klart ut. De har i gjennomsnitt har flest barn i alderen 0-19 år i husholdningen, og de er mest utsatt for økonomiske problemer.

En relativt stor andel av innvandrerne opplever at de har flere økonomiske vansker samtidig. 16 prosent svarer at de har minimum fire økonomiske problemer på samme tid, 27 prosent har minimum tre vansker (se graf under).

Klikk på bildet for å forstørre.

FLERE PROBLEMER: Langt flere innvandrere har flere økonomiske problemer samtidig enn resten av befolkningen.


Det er langt større andeler enn hva vi finner i befolkningen forøvrig, henholdsvis 3 prosent og 7 prosent.

Innvandrere med lave inntekter melder i større grad om økonomiske problemer enn resten av befolkningen.

Boutgifter verst

Tyngende boutgifter er det største økonomiske problemet, både blant innvandre og i resten av befolkningen. Tre av fire innvandrere som bor i en husholdning med lave inntekter har tyngende boutgifter (se også grafen over), i resten av befolkningen er det knapt to av tre.

Når det gjelder økonomisk buffer til å takle en uforutsett utgift på 10.000 kroner, vil ikke 65 prosent av innvandrere med årlig lavinntekt klare det. I resten av befolkningen med lav inntekt i husstanden svarer snaue en av to det samme.


Det er store forskjeller i økonomiske problemer og opprinnelsesland. Andelen med økonomiske problemer i lavinntektshusholdningene varierer fra hele 78 prosent blant innvandrere fra Irak til 29 prosent blant innvandrere fra Polen (se under).

Klikk på bildet for å forstørre.

KLARE FORSKJELLER: Det er klare forskjeller når vi ser på opprinnelsesland og økonomiske problemer.

Lyspunkt

Det positive er at fattigdomsproblemene blir mindre jo lenger innvandrerne har bodd i Norge.

Konklusjonene fra Rustad Thorsen er for så vidt ikke oppsiktsvekkende. Hun skriver i rapporten at tidligere analyser av har vist at innvandrere har dårligere levekår enn befolkningen som helhet. Det gjelder både sysselsetting, arbeidsforhold, boligstandard, økonomi, helse og sosial kontakt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.