Statistisk sentralbyrå (SSB) la torsdag frem sine seneste anslag for utviklingen i norsk økonomi. Den såkalte konjunkturrapporten fra SSB kommer fire ganger i året.

Og SSB legger altså til grunn tre rentehevinger på 0,25 prosentpoeng innen utgangen av 2022. Den første rentehevingen antas å komme i juni i år. Rentene på såkalte rammelån, altså kreditter med en øvre låneramme, vil da stige til 3,6 prosent i 2022.

Hvis SSB får rett i sine renteprognoser, hva betyr det i kroner for låntakere med flytende boliglånsrente? Tar vi utgangspunkt i et boliglån på 2 millioner kroner og en nedbetaling over 25 år, utgjør det månedlige terminbeløpet i dag 9271 kroner, gitt et annuitetslån.

Samme terminbeløp

De aller fleste av norske låntakere har annuitetslån. Det betyr at summen av renter og avdrag er det samme gjennom nedbetalingstiden. Dette terminbeløpet endrer seg naturlig nok når renten endrer seg.

• Stiger renten på det ovennevnte annuitetslånet til 3 prosent, øker terminbeløpet til 9529 kroner.
• Stiger renten på det ovennevnte lånet til 3,25 prosent, øker terminbeløpet til 9791 kroner.
• Stiger renten på det ovennevnte lånet til 3,50 prosent, øker terminbeløpet til 10.057 kroner.

Med andre ord er det snakk om en økt månedsbelastning på snaue 800 kroner før skatt, gitt SSBs spådommer og våre forutsetninger.

Svak krone

SSB tror den såkalte 3-måneders pengemarkedsrenten vil stige til 2,1 prosent om tre år. I dag ligger denne renten på rett under 1,50 prosent. Denne renten er en viktig referanserente for de flytende boliglånsrentene.

Den norske kronen er svak, og SSB venter at den vil holde seg svak. Byrået spår at en euro fortsatt vil koste rundt 9,8 kroner frem mot 2022. Det betyr altså dyre Europa-ferier i lang tid fremover, hvis vi ser på vekslingskursene.

SSB skriver ellers i rapporten at norsk økonomi er inne i en moderat oppgang. Det går bra i norsk økonomi, og det kommer til å gå bra en stund til, men etter hvert vil blant annet handelskrigen (se nedenfor) dempe utviklingen.

Bedre kjøpekraft

Det blir ingen sterk prisstigning fremover. Norges Bank har som mål at prisstigningen korrigerte for energipriser og avgifter, ikke skal være på mer enn 2 prosent over tid. Lønnsveksten i Norge fortsetter imidlertid å ta seg litt opp.

Det kan isolert sett tale for en høyere prisstigning. SSB venter likevel at den underliggende inflasjonen holder seg rundt 2 prosent i perioden fra 2020 til 2022.

Lønnsveksten spås altså å ta seg opp, som er godt nytt for norske arbeidstakere. Med en fortsatt lav prisstigning, vil det gi bedret kjøpekraft. SSB anslår en vekst i årslønnen på 3,3 prosent i 2019, som er en økning fra 2,8 prosent i 2018. Denne årslønnsveksten ventes øke til rundt 3,5 prosent i 2022.

Stabil ledighet

Når det gjelder arbeidsledigheten, har denne falt nesten sammenhengende siden begynnelsen av 2016 til 3,5 prosent i gjennomsnitt fra februar til april 2019, ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU).

SSB venter nå en arbeidsledighet på 3,6 prosent i gjennomsnitt i 2019, og at ledigheten vil fortsette å ligge rundt dette nivået fram mot 2022.

Den norske fastlandsøkonomien har i mer enn to år vært gjennomgående høyere enn det som vurderes som langsiktig vekst. Denne årlige veksten anslås til i underkant av 2 prosent.

Høye oljeinvesteringer

SSB skriver i rapporten at veksten i norsk økonomi drives av høye olje- og industriinvesteringer. Fra 2020 vil økte renter og lavere vekst internasjonalt legge en demper på veksten.

Norsk økonomi ventes å være nær konjunkturnøytral i årene fram mot 2022. En slik økonomisk vekst betyr at den verken er svak eller sterk, men omtrent på historisk gjennomsnitt.

Når det gjelder boligmarkedet, vil økte inntekter til husholdningene løfte boligprisene fremover. Men, ettersom rentene er ventet å ta seg å øke, og at også befolkningsveksten i Norge trolig avtar, vil boligprisene øke beskjedent.

Korrigert for den årlige prisstigningen i Norge, blir boligprisveksten helt minimal. Boligprisene de seneste tolv månedene er opp 1,8 prosent, altså under den generelle prisstigningen.

Dårlig ute

Hovedvinklingen i SSB-rapporten denne gangen er at den internasjonale oppgangskonjunkturen trolig er over. Det er en utvidelse av handelskonflikten mellom USA og Kina, og SSB ser derfor seg at at de internasjonale konjunkturene vil svekkes ytterligere framover.

Det er dårlig nytt for norske eksportbedrifter.

SSB spådde i sin konjunkturrapport i mars at Norges Bank vil heve styringsrenten med til sammen 1 prosentpoeng frem mot 2022. Byrået konstaterte for tre måneder siden at oppgangen i norsk økonomi ser ut til å fortsette i et moderat tempo.