Gå til sidens hovedinnhold

Står vi på kanten til en ekstrem økonomisk krise?

Forsøket på å redde verden fra økonomisk krise, kan ha bygget opp en annen krise.

Rett før nedstengingen av Norge i mars 2020 kollapset aksjekursene på Oslo børs. På få dager falt kursen med over 30 prosent.

Å tjene penger i en verden stengt ned av pandemi fremsto som ganske håpløst.

Men denne gangen hadde myndighetene tiltakene klare: Enorme redningspakker ble satt inn. Rentene satt til null. Pengetrykking ble løsningen: Mengden penger i Norge økt med 387 milliarder kroner siden før pandemien.

Alt ble gjort for at økonomien ikke skulle kollapse som følge av de strenge tiltakene. Og langt på vei har det fungert etter hensikten. Antall konkurser har sunket i stedet for å stige. Folk flest satt igjen med mer penger fordi boliglånene ble billigere.

Men har forsøket på å redde økonomien bare utsatt og forsterket problemene?

Hva skal man gjøre med penger i en økonomi som er stengt ned?

Redningspakkene verden over gikk inn i en økonomi der det ikke var mulig å gjøre store investeringer. Folk ble bedt om å holde seg hjemme og mye var stengt. Med nullrente var det meningsløst å sette pengene i banken.

Dermed fløt pengene tilbake til aksjemarkedene, selv om bedriftene opplevde dårligere tider. I dag er hovedindeksen på Oslo børs 20 prosent høyere enn før kursfallet i februar i fjor.

Nasdaq har mer enn doblet seg siden bunnen i mars.

Mange frykter at aksjemarkedene nå er betydelig overpriset. Aksjekursen er høy bare fordi det er mangel på alternative plasseringer av pengene.

Har tatt opp historisk høy gjeld

Lave renter gjorde at boligprisene steg mye. Gjennomsnittsprisen på boliger i hele landet var opp 11 prosent fra starten av 2020 til 2021. I hovedstadsområdet var veksten enda større.

Les også: Varsler smell for boligeiere

Og hvordan er denne veksten finansiert i en periode med nullvekst i lønninger og arbeidsledighet?

– Høy gjeldsbelastning i husholdningene og høye boligpriser utgjør en betydelig risiko for norsk økonomi. Prisveksten i det norske boligmarkedet har vært høy under pandemien, og veksten i utlån til husholdninger har tiltatt. Husholdningenes gjeld vokser raskere enn inntektene, og andelen husholdninger med høy gjeldsgrad har økt de siste årene. Mange husholdninger er sårbare ved betydelig renteøkning, boligprisfall eller inntektsreduksjon, sa finanstilsynsjef Morten Baltzerse nylig.

Tidenes dominoeffekt?

Nå som samfunnet er i ferd med å åpne opp igjen, er det mange som har penger til overs. Etterspørselen etter både varer og tjenester skyter i været, uten at produksjonen er i full gang. Da øker prisene.

I USA er bruktmarkedet for biler blitt helt koko. Prisen på datautstyr har skutt til himmels det siste halve året over hele verden.

Råvareprisene øker mye. Prisen på hvete er økt med 20-30 prosent på et år. Prisen på aluminium er økt med 50 prosent. Kobber enda verre.

I USA går inflasjonen gikk i taket. Og hva gjør man når man inflasjonen stiger? Jo, sentralbankene setter opp renten. Norges Bank varsler fire rentehevinger det neste året.

Les også: Renteadvarsel: Fire hevinger på ett år

- Bekymringen er reell

- Står vi foran høyre inflasjon fremover? Den teorien har et veldig godt grunnlag: Det vi faktisk ser av inflasjon her og nå, på råvaresiden og vareinnsatssiden - og på faktisk prisstigning, spesielt i USA. Vi ser det også i noen grad på inflasjonsforventninger, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum til Nettavisen.

Det som da kan skje, bekymrer sjeføkonomen:

- Hvis man aksepterer det premisset om økt inflasjon over tid, er høyere renter for å ta knekken på inflasjonen ikke bra i en verden hvor finans- og boligmarkedene har blitt fyrt opp i stadig sterkere grad av stadig lavere renter. Den bekymringen er reell. Høyere inflasjon kan gi høyere renter, som kan gi fall i aktivapriser, som kan gi svikt i kapitaltilgang. Typisk vil høyere renter gå hånd i hånd med kapitalflukt eller kapitaltørke for fremvoksende økonomier, og sterkere svekkelse av valutakurser for fremvoksende økonomiser.

Hele poenget er å bremse økonomien - når økonomien går dårlig

Hele poenget med høyere renter er at forbrukere og bedrifter må bruke mer av pengene sine på å betale renter. Da har vi mindre å bruke på vanlig forbruk. Redusert etterspørsel gir normalt lavere priser, og dermed får man inflasjonen under kontroll.

Problemet er at dominioeffekten ikke stopper der. Når du bruker mindre penger på restauranter, mat, leker, sofaer, bil, interiør og så videre, tjener selskapene som selger disse varene mindre penger. Samtidig må også de må betale høyere rente på sine lån.

Bedriftene kjøper færre varer av sine underleverandører. De må kutte kostnader. Ingen overtid. Permitteringer. Kanskje oppsigelser?

Slår rett inn i boligmarkedet

Er du usikker på om du har jobb om et år, går du ikke like hardt inn i budrundene hvis du skal flytte. Du kjøper bare om du får den nye boligen til en god pris.

Fall i boligprisene er ikke et problem i seg selv. Om boligen du eier er verdt 2,4, 10 eller 100 millioner er ikke viktig, så lenge du ikke skal selge.

Men om du ikke lenger klarer å betale avdragene på det stadig dyrere lånet, oppstår krisen som utløste finanskrisen: Du tvinges til å selge boligen i et marked der ingen vil kjøpe. Du må godta det noen er villig til å betale, uansett hvor lavt det måtte være. Plutselig er boliglånet større enn verdien av huset ditt.

Når du selger, sitter du igjen med gjeld og ikke noe sted å bo. Noen må ta den regningen. Det er enten deg, eller banken.

Banker liker ikke å tape penger. Derfor blir de mer tilbakeholdne med å gi lån, i frykt for å tape penger. Det gjør det vanskeligere å kjøpe ny bolig, det gjør det vanskeligere å investere. Det presser boligprisene enda videre ned, og gjør at bedrifter ikke klarer å vokse.

Kollaps i aksjemarkedet

Samtidig har økte renter en annen effekt: Det blir mer lønnsomt å sette pengene sine i banken. Det slår rett ut i aksjemarkedet, hvor «alle» har plassert pengene i dag:

Det er liten grunn til å tro at veksten i aksjeprisene vil fortsette slik vi har sett det siste året, når renteutgiftene blir høyere og økonomien må kjøles ned. Norges-Bank tror Oljefondet vil tjene mindre i årene som kommer. Å flytte pengene fra aksjer til banken vil da gi mening.

Når mange vil ut samtidig, fører det til verdifall på børsen. De som trodde de hadde aksjer for 100.000 kroner, får kanskje bare 50.000 kroner når de selger. Det vil samtidig gjøre det vanskeligere for selskaper å hente inn penger (emisjon).

Enorm risiko for Norges sparepenger

Selv om du ikke har aksjer, kan det bety mye for din hverdag: Norge har en enorm formue som er plassert i hovedsak i aksjer. Handlingsregelen sier at vi kan bruker 3 prosent av denne formuen i året inn på statsbudsjettet.

For tiden er denne formuen beregnet til rundt 11.600 milliarder kroner. Dette er ikke penger vi har liggende, men nåverdien av aksjer, rentepapirer og eiendom. 3 prosent av 11.600 milliarder, er 348 milliarder. Det er dette staten i utgangspunktet kan bruke fra oljefondet.

Oljefondet kan både tape på aksjer, obligasjoner og eiendom samtidig. Hva skjer om oljefondet halveres fra dagens rekordnivåer, som følge av en kollaps i aksjemarkedet? Plutselig har ikke Norge 348 milliarder kroner å bruke i statsbudsjettet, men 174 milliarder.

Les også: Regjeringen advarer: Oljefondet er i praksis brukt opp

Summen er omtrent det samme som staten bruker på helsevesenet i Norge. Det er også omtrent det samme som staten gir til kommuner. Det er mer enn det dobbelte av det som brukes på samferdsel. Tre ganger så mye som brukes på forsvar.

Hvordan ville du kuttet 174 milliarder fra statsbudsjettet, samtidig som arbeidsledigheten skyter til himmels og boligmarkedet kollapser?

- Bekymringen er reell

Premisset ligger inne i Finanstilsynets siste forsøk på å se inn i krystallkula:

- Går man til Finanstilsynets ganske ferske rapport, hviler den på dette. Der er det økt inflasjon, økt rente ute og hjemme, og så knekker kjøpekraften i husholdningene. Det knekker boligmarkedet, og det knekker markedet for forretningseiendom. Hvis man tror på så høy inflasjon der ute, så lenge, så så gir nedsidescenarioet deres mening. I tillegg var det kraftig økning i banktap, sier Dørum, som understreker at de fleste økonomer tror at inflasjonen ikke vil fortsette lenge.

Da Finanstilsynet la frem sin rapport, sa finanstilsynsdirektør Morten Balterzen følgende:

– Den siste tiden har prisene på viktige råvarer økt kraftig. Det rapporteres om økende mangel på innsatsfaktorer, og fraktkostnader har steget. Kapasitetsskranker i viktige markeder og økt inflasjon kan gjøre det nødvendig å stramme inn den økonomiske politikken raskere enn ventet. Risikopremier kan også øke fra dagens svært lave nivå og føre til kraftig prisfall på aksjer, obligasjoner og fast eiendom.

Han sa samtidig at klimatiltakene i seg selv vil være en betydelig risiko for både bedrifter og banker fremover:

– Klimaendringene og overgangen til et lavutslippssamfunn innebærer en betydelig omstilling av økonomien, med økonomiske tap i næringer og virksomheter som påvirkes negativt av endringene. Det kan også påføre finansforetakene tap. Finanstilsynet forventer at finansforetakene i sine risikostyringssystemer dekker alle vesentlige risikoer, herunder klimarisiko, sier Baltzersen.

Hvor ille tror de det kommer til å bli? I neste sak tar vi for oss hvordan Finanstilsynet frykter de neste fire årene kan bli.