Gå til sidens hovedinnhold

Staten eser ut: Norge topper internasjonal kåring

Dette er grafene som bør få varsellampene til å lyse.

Da regjeringens perspektivmelding ble presentert fredag, ble vi presentert for det ene skrekkscenariet etter det andre. Sviktende oljeinntekter. Flere eldre. Klimakrisen.

Men et perspektiv havnet litt i skyggen: I dag står offentlig sektor for to av tre kroner i norsk økonomi. Det offentliges andel av verdiskapingen har vokst fra 60,5 prosent i 2019 til 66 prosent i 2020. Det er den kraftigste økningen registrert i et enkeltår i nyere tid - som kommer på toppen av en gradvis økning det siste tiåret.

Dermed troner Norge øverst av alle på OECDs oversikt over størrelsen på offentlig sektor som andel av verdiskapning.

En av tre arbeidsføre nordmenn jobber i offentlig sektor - noe som også er svært høyt sammenliknet med andre OECD-land.

Les mer: - Debatten rundt offentlige og private tilbydere er helt absurd!

Finanskomiteens yngste vil ha egen kuttkommisjon

Høyres Aleksander Stokkebø er blant flere som måtte gni seg i øynene over statistikken. Han mener Norge må legge til rette for en stor satsing på privat næringsliv etter koronapandemien for at norske arbeidsplasser skal finansiere - og ikke finansieres av - statsbudsjettet i årene som kommer.

– Her må vi legge til rette for flere gründerbedrifter, et næringsvennlig skattesystem, et forenklet regelverk og å trappe ned formuesskatten slik at norske bedrifter ikke blir utkonkurrert av utenlandske bedrifter, som slipper å betale. Før korona ble fire av fem nye jobber skapt i det private næringsliv, og vi må sørge for at vi minst kommer tilbake dit, sier Stokkebø.

Høyres Stefan Heggelund inviterte i høst fagfolk til å hjelpe regjeringen med å kutte offentlige utgifter gjennom en kuttkommisjon. Det synes partikollega Stokkebø er lurt. Målet er å fjerne unødvendig byråkrati, rapporteringskrav og ineffektiv offentlig pengebruk.

– Hva bør en kuttkommisjon ta en ekstra titt på, dersom du skal velge?

– Vi må tenke mer som vi har gjort med veibyggingen i Norge. Nye Veier har spart fellesskapet for milliarder, og jernbanereformen har også spart oss for store summer. Vi trenger flere slike grep, og vi må se på hva vi kan gjøre med for eksempel kostnader knyttet til jernbaneutbygging i framtiden, sier Stokkebø.

Tall fra SSB viser at offentlige utgifter var på et relativt stabilt nivå etter finanskrisen i 2008 og fram til 2014, målt som andel av BNP. Etterpå - med Erna Solbergs regjering ved roret - har andelen steget jevnt og trutt fra 55 prosent til 60 prosent i 2019 - før den bykset til 66 prosent i 2020 på grunn av koronapandemien.

Men som Faktisk.no skriver, betyr ikke dette at den blå regjeringen har økt de offentlige utgiftene mer enn andre regjeringer.

– Høyre har ikke klart å motvirke denne trenden i regjering?

- Regjeringen har holdt igjen og brukt mindre enn handlingsregelen, som vi også har strammet inn fra fire til tre prosent. Vi har dessuten klart å bremse den store økningen i byråkrati som var under forrige rødgrønne regjering. Det er en erkjennelse av at det offentlige ikke kan vokse inn i evigheten. Før korona så vi også at det var god fart i privat næringsliv, med rekordhøye investeringer og rekordmange gründerbedrifter. Skal vi klare å få opp privat næringslivs andel av økonomien, må vi komme oss tilbake på det gode sporet vi var i rett før pandemien, og holde oss på sporet til vi når målet. Samtidig mener jeg at også vår egen regjering erkjenne at vi mye ugjort. Jobben har bare så vidt begynt.

- Hvordan skal dere snu utviklingen?

– Jeg tror at en av politikernes viktigste oppgaver fremover, på tvers av partier, vil være å begrense utgiftsveksten. I tiden fremover må vi prioritere enda hardere.

Les også: Offentlig ansatte får 5.000 i koronabonus mens private blir arbeidsledige

Sjeføkonom kritisk til manglende satsing fra regjeringen

Land som Danmark og Sverige, som også har en stor offentlig sektor, har sett offentlige utgifter som andel av verdiskapningen avta det siste tiåret. Norge har utviklet seg annerledes enn flere av handelspartnerne. Det bekymrer regjeringen:

«En for stor offentlig sektor kan over tid svekke produktiviteten og den samlede vekstkraften i økonomien», heter det i perspektivmeldingen.

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank, sier at regjeringen i meldingen peker på de økonomiske fordelene ved å redusere antallet uføre, få ned sykefraværet og få flere innvandrere i arbeid - men at lite skrives om hvordan vi kan få det til.

Knudsen savner også mer om hvordan produktiviteten kan økes i offentlig sektor, slik at den ikke trenger å vokse i takt med en stadig eldre befolkning.

– Det er mange som tidligere har pekt på at bedre og mer effektive løsninger i offentlig sektor er avgjørende for å dekke flere eldre med et godt tjenesttilbud til en håndterbar kostnad. Dette burde i større grad vært addressert i meldingen, sier Knudsen.

Sjeføkonomen mener koronasituasjonen har vist hvor hurtig offentlig sektor kan omstille seg dersom den blir presset til det. Knudsen maner til økt satsing på innovasjon i det offentlige, slik sektoren kan endre seg i tide.

– Vi topper OECDs liste over offentlig sektors andel av all verdiskapning. Det må vel være et dårlig tegn?

– Vi topper riktignok i sterk konkurranse med andre europeiske land som Frankrike og Finland. Men det handler jo også om hva slags arbeidsdeling vi har i Norge, hvor det offentlige er bærebjelken for barnehagene, skolene, universitetene, sykehusene, sykehjemmene og så videre. Dette henger igjen sammen med likhetstankegangen og en sterk velferdsstat, sier Knudsen og fortsetter:

– Derfor er også produktivitet og organisering i det offentlige viktig - fordi dersom det offentlige begynner å levere dårlige tjenester til en høy pris, vil dette fundamentet svikte.

Les også: OECD advarer Norge: Slutt på dyre velferdsreformer