Til tross for omikron-varianten og nedstenginger, ser det usedvanlig lyst ut i statsregnskapet. Staten vil i år vasse i penger som følge av høye energipriser med påfølgende stor skatteinngang, lav arbeidsledighet og et oljefond som ligger opp mot rekordhøye nivåer.
Det betyr at vi vil ligge langt under den såkalte handlingsregelen i 2022, der vi over tid skal bruke maksimalt 3 prosent av Oljefondet.
- Jeg venter at vi i år vil bruke 1,5-2 prosent. I hovedsak skyldes dette langt høyere energipriser enn forutsatt i nasjonalbudsjettet. Det er også langt lavere enn vi noensinne har vært, og jeg tipper økonomene i Finansdepartementet nå klør seg i hodet, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til Nettavisen Økonomi.
- Vi har siden handlingsregelen ble innført i 2002 aldri ligget under en oljepengebruk på 2,5 prosent av Oljefondets saldo ved inngangen til året. Vi brukte 2,5 prosent i 2007, fortsetter han.
Les også: Må ta drastiske grep i økonomien: - Det bekymrer meg veldig
Varig glede
Andreassen mener den reelle bruken av oljepenger er enda lavere. Han vil ta bort hva det offentlige investerer i bygninger og infrastruktur, såkalt realkapital. Dette mener han ikke er et løpende forbruk, men varige verdier som fremtidige generasjoner får vel så mye glede av som finansformuen.
- Trekker vi fra 70 milliarder i netto realinvesteringer i offentlig sektor, snakker vi om 1 prosent som egentlig forbruk. Realinvesteringer bør med i generasjonsregnskapet, ikke bare finansavkastningen fra et stort oljefond.
Oljefondet skal vi komme tilbake til, men det er mer staten kan glede seg over. Holberg Fondene hadde en graf før jul (se under) der de antydet tidenes prognosebom.
Regjeringen har for 2022 lagt til grunn 200 milliarder i gassinntekter. Holberg-ekspertene anslo i desember hele 1000 milliarder i år, gitt de kortsiktige gassprisene som var før jul.
Les også: Staten håver inn på strømsjokket: - Sinnssyk situasjon
Vanvittig høye
- Inntektene blir vanvittige høye og ga oss store overraskelser i fjor. Men gassprisene er nå ned 65 prosent fra toppen før jul. Det er mildt i Europa, og da kollapser prisene. Og i en råvareøkonomi som den norske, må vi leve med sånne svingninger, nyanserer Andreassen.
Han legger ellers til grunn rundt 700 kroner i år for ett fat med olje, mens regjeringen har forutsatt 559 kroner. De 140 ekstra kronene kan bety 70 milliarder mer i statlige oljeinntekter i år hvis Andreassens anslag står seg. I tillegg vil utleggene til arbeidsledige være minimale.
- De høye strømprisene, det blir også mange ekstra milliarder for staten?
- Selvfølgelig, men det blir «småpoteter» i denne sammenheng og er en ting som egentlig ikke er så viktig. Men kraftkablene gjør Norge rikere som samfunn, selv om inntektene er skjevt fordelt mellom det offentlige og det private. Det kan det ryddes opp i ved å gjøre mindre grep.
Les også: Den rike staten vs helt vanlige folk
Realrente
Og så er det handlingsregelen. Solberg-regjeringen senket i 2017 denne regelen fra 4 prosent til 3 prosent. Andreassen vil ha ned grensen for hva vi kan bruke av oljepenger til lave 2 prosent. Stikkordet er rekordlave, negative realrenter i de globale markedene-
Realrente er de nominelle (løpende) rentene fratrukket inflasjonen. Forskjellen på å bruke 2 prosent og 3 prosent av avkastningen fra Oljefondet er enorm. Vi snakker på dagens nivåer om 245 milliarder mot 370 milliarder.
- I år tror jeg vi bruker et sted mellom 150-200 milliarder. Dagens oljepriser er nok ikke varig, markedet regner med priser ned mot 60 dollar. Med reduserte oljeinntekter vil bruken gradvis skli tilbake til 2 prosent i 2023 og 2024, sier Andreassen.
Sjeføkonomen tar utgangspunkt i at pengepolitikken i Norge har som mål å stabilisere kjerneinflasjonen over tid på 2 prosent. Det er en inflasjon uten energiprisene. Andreassen ser for seg et langsiktig rentenivå på 1 prosent, og ikke opp mot 3 prosent som Norges Bank antyder.
Les også: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboken
Forutsigbart
- Hva ville en slik reduksjon bety for folk flest?
- Det skaper en mer forutsigbarhet i fremtiden.
- Men tror du virkelig at handlingsregelen tas ned til 2 prosent?
- Selvfølgelig vil ekspertene i Finansdepartementet ta virkeligheten inn over seg. Min spådom er at Finansdepartementet er tjent med å ta inn over seg negative realrenter i hele verden og senke avkastningsmålet. Alle investeringer får da noe lavere forventet avkastning.
- Hvorfor har verdien av Oljefondet steget fra 8000 milliarder i 2018 til over 12.000 milliarder nå? Jo, fordi vi har hatt et varig fall i realrentene, som har gjort at eiendom, boliger og aksjer stiger kraftig i verdi, svarer Andreassen på sitt eget retoriske spørsmål.
Renteskeptikeren mener at med en mye mer begrenset oljepengebruk, kunne vi ha sluppet rentehevinger og unngått en sterkere krone.
Andreassen sier det er pussig at Norge i det store utland snakker om renter som er helt fremmede for resten av verden. Den avgåtte sentralbanksjefen Øystein Olsen har gjentatte ganger sagt at en realrente mellom 0 og 1 prosent vil være normalt over tid.
Hjemmesnekret
- Det er den store logiske inkonsistensen i norsk statsforvaltning. På den ene siden lar vi oss begeistre av et oljefond på 12.330 milliarder, som i en viss grad skylde negative realrenter i hele verden. Det er også priset inn negative realrenter på hele 2020-tallet.
- Men det vil ikke Norges Bank ta inn i sine analyser eller i statens offentlig kalkulasjonsrente. De bruker en rente som passer for oss, en hjemmesnekret og hyggelig rente. Det er en gåte, som om verden tilpasser seg Toten istedenfor omvendt, symboliserer Andreassen.
Les også: Støre er like stram som Solberg
Han sier en realrente på -1 prosent er priset inn i det amerikanske rentemarkedet og antakelig bakt inn i aksjemarkedet. Da er det logisk å senke handlingsregelen til 2 prosent.
- Norges Bank lager prognoser under forutsetning av at rentene er positive. Øystein Olsen har gjort en fantastisk jobb som sentralbanksjef, men har hengt igjen i troen på positive realrenter, hevder Andreassen.
Flytende
- Så det er ikke mulig at Norge blir et unntak i verdensøkonomien?
- Nei, ikke så lenge vi har flytende markeder og er en liten, åpen økonomi. Da kan vi ikke over tid satse på en annen realrente enn det verden tilbyr, og vi blir stadig mer integrert med resten av verden.
For å kompensere for en fallende avkastning, vil sjeføkonomen øke aksjeandelen i Oljefondet fra dagens 70 prosent til 75-80 prosent.
- Det er naturlig å oppjustere aksjeandelen, mener Andreassen.
Bommet med 1350 milliarder
Regjeringen forutsatte i nasjonalbudsjettet at Oljefondet ved utgangen av 2021 skulle ha en verdi på 10.900 milliarder. Fasiten ble ca. 12.250 milliarder. Det er dette tallet som legges til grunn for bruken av oljepenger i 2021.
Både Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen forutsatte videre at vi brukte 406 oljemilliarder i fjor. Andreassen sier at regnskapstall viser at vi bruker 20 milliarder mindre.
- Det følger en helt vanlig norsk tradisjon at de siste regnskapstallene er bedre enn budsjettet. Mer interessant er anslaget for i år på 326 milliarder. I og med at det gikk 20 milliarder bedre enn ventet i fjor, er den reelle bruken konsistent med «bare» 306 milliarder.
Andreassen vil ikke kritisere regjeringen for prognosebommen, men viser til at de ikke har revidert oljeprisanslaget siden august i fjor.
Bakside
Men om det går mot et drømmeår for statsfinansene, er baksiden av medaljen for nordmenn en høy prisstigning, vesentlig som følge av de rekordhøye strømprisene. Konsumprisveksten i 2021 blir klart høyere enn lønnsveksten.
- Den høye prisstigningen er bare et blaff, det tar et par år å få tilbake kjøpekraften. Og jeg ser ingen dramatikk i alle flaskehalsene vi nå har i verdensøkonomien, de vil løse seg opp, sier en optimistisk sjeføkonom.
Han er derfor ikke redd for en total prisstigning i 2021 som havner på rundt 5 prosent, mens lønnveksten ligger an til rundt 3 prosent. De høye strømprisene utgjør 2-3 prosentpoeng av prisveksten.
Flere økninger
Norges Bank har imidlertid signalisert tre til firerenteøkninger i år. Eika Gruppens sjeføkonom har i lang tid markert seg som motstander av høyere renter.
- Mitt bilde tilsier at vi nå er ved full sysselsetting, og det er ingen spesiell pessimisme som råder. En vekst i økonomien på 1,75 prosent er omtrent det man får til ved full sysselsetting og en normalvekst over tid, sier Andreassen.