Landbruksminister Olaug Bollestad har en egen evne til å få politikk til å handle om henne selv. Nå er hun opprørt over at pelsdyrbøndene mener hun lyver. Mens 200 familier blir ruinert piper Bollestad om at de er slemme mot henne.
Hennes opptreden i Stortingets spørretime onsdag 16. oktober viste en statsråd som enten ikke har skjønt eller som ikke vil skjønne forskjellen på bokført verdi og takst. De begrepene er selve nøkkelen for å forstå hvorfor erstatningen hun har foreslått til pelsdyrbøndene er så skammelig. Fylkesmennene advarer i høringssvar etter høringssvar Bollestad om ikke å bruke bokført verdi som grunnlag for erstatning. Hun gidder ikke lytte.
Bjørnar (53) har vært bonde i 31 år. Nå blir levebrødet hans forbudt. – Jeg slutter ikke før politiet bærer meg ut
Et livsverk
Når vi først skal bli nedlagt, kunne jeg ikke drømme om at vi ikke ble kompensert for gårdene våre, sa Bjørnar Berg til Nettavisen i juni 2019. Han har brukt 31 år av yrkeslivet på å bygge opp gården. Der har han investert millioner, bygget sten på sten og åpnet villig opp for besøk av allmenheten.
Nå må han legge ned. Av en tidligere takst på 9,5 millioner får han 1,5 millioner tilbake i erstatning. Les tallene en gang til og tenk deg at det gjaldt deg, din eiendom og din familie.
Dette er et ran, begått av en regjering som liksom skal være næringsvennlig. Dette er mer næringsfiendtlig enn det Arbeiderpartiet noen gang har funnet på. Det er ufattelig at det skjer.
Hva ville du gjort?
Hva ville du gjort, hvis staten tok huset ditt og bestemte at likningsverdien var en riktig verdivurdering? Det er det staten gjør overfor bøndene ved å bruke begrepet «bokført verdi» i stedet for takst.
Jeg ser ut over tomta mi, gress og trær og buskas. Kan staten komme og ta den, og tilby meg bare likningsverdi som erstatning? Svaret er ja. Samtidig som de nedlegger jobben min, så jeg ikke har noe å leve av heller? Svaret er ja. Gjør politikerne sånt i Norge?
Svaret er ja, dersom du er liten nok. Dersom du er pelsdyrbonde, har arvet gården, dersom familien din har jobbet og investert i generasjoner og du til og med har klart deg uten statsstøtte, slik andre deler av landbruket får. Da blir du ranet av staten som takk for innsatsen.
Frp raser mot «tull» om pelsdyr fra egen regjering
Sviket er ikke til å tro
Sviket mot pelsdyrbøndene er ikke til å tro. Bare man er liten nok, som pressgruppe betraktet, opphører alt av anstendighet fra regjeringens side.
Pelsdyrbøndene er bare 200 bruksenheter. 200 familier som mistet fremtiden og livsgrunnlaget sitt over natten. Politikerne lovet høyt og hellig at de i det minste ikke skulle lide tap. Nå kommer erstatningsoppgjøret og det er skammelig.
Det er på 700 millioner, fordelt på 200 familier som har investert i enorme driftsbygninger. Norges Pelsdyralslag har anslått dette til 85 kilometer med pelsdyrhus med en eller to midtganger og 190 000 kvadratmeter med haller. Det har kostet å bygge opp, i både tid og penger.
Noen av bøndene blir sittende i dyp gjeld etter å ha fått utbetalt den såkalte erstatningen. De som satset mest på nettopp dyrevelferd, i form av nye bygninger av høy standard, er de som taper mest.
Uro i lang tid
Det har lenge vært uro rundt pelsdyrnæringen. Mange bønder ble usikre på om de skulle tørre å investere i gården. Men i 2017 kom stortingsflertallet til at pelsdyrnæringen skulle bestå, og med en rekke nye krav til dyrevelferd. Dette ble lovet som en varig løsning, nettopp for at bøndene skulle vite om de kunne investere eller ei, og hvilke regler som skulle gjelde.
De nye og strengere reglene førte til at noen bønder gav opp. Men de driftigste og mest ambisiøse gikk til banken, lånte penger og satset friskt. Nå var jo saken avklart i Stortinget, ikke sant? Og med Erna Solberg i spissen, selve garantisten for forutsigelige rammebetingelser for næringslivet?
Men da Venstre forhandlet om å bli med i regjeringen og skulle ha sine godbiter, ofret Erna pelsdyrnæringen. Dermed kom forbudet mot næringen bokstavelig talt helt uventet og over natten. Men næringen ble samtidig forsikret om at hver eneste pelsdyrbonde ville få en rettferdig erstatning.
Så var dette siste, "rettferdig erstatning", en loddrett løgn.
Markedsverdien på disse gårdene nå er selvfølgelig lik null. En rettferdig erstatning bør bygge på en verdivurdering, en takst, fra da næringen fortsatt var tillatt og stortingsflertallet hadde lovet dem en fremtid.
Rettsstaten Norge
Jeg kjenner ikke en eneste pelsdyrbonde og har ikke en gang en pelskåpe i skapet. Men når staten behandler pelsdyrbøndene slik, da mister jeg troen på at vi er en fungerende rettsstat.
I dag er det pelsdyrbøndene. Neste gang er det deg. Også de som er mot pelsdyrnæring bør kreve at bøndene får en rettferdig erstatning.