LYSAKER (NETTAVISEN): De høye strømprisene i Sør-Norge fortsetter. I sørvest måtte husholdningene torsdag ut med over 3 kroner per kWh, i tillegg kommer moms og andre avgifter.

Det er tørt i sør. Vannmagasinene i Sør-Norge er ifølge Statkraft gjennomsnitt fylt opp med 75 prosent av det som er normalt for årstiden. På spørsmål om hvor alvorlig det er, svarer Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen:

– Det er lavt, men ikke katastrofalt lavt. Magasinene fylles opp hele tiden, men det er klart at vi må spare mer vann til vinteren. Det er ikke nok magasinfylling per i dag.

– Hvor mye mer må det regne fremover før vi er oppe på en normal fyllingsgrad ved utgangen av 2022?

– Vi har en rekke scenarier på dette, alt fra det blir ekstremt tørt til ekstremt vått. Nå er vi allerede vi midt i juli, og fyllingsgraden i hele Sør-Norge er 75 prosent. Da er det sannsynlig at vi går inn i vinteren med noe under normalfylling, svarer Rynning-Tønnesen når Nettavisen snakker med ham etter kvartalspresentasjonen.

Les også: Strømprisen kan bli over 40 kroner per kWh – men denne ordningen kan redde deg

Prisen er risikoen

Lav fyllingsgrad som følge av mye tørt vær har økt risikoen for strømrasjonering til vinteren. Men den er ikke stor, skal vi tro Rynning-Tønnesen.

– Vi tror det er en veldig lav sannsynlighet for fysisk rasjonering på strøm. Risikoen er mer at det kan bli en høy pris, svarer han på spørsmålet.

Norge er et delt kraftmarked inndelt i fem soner, med veldig ulike priser i år. Det er begrenset hva som kan overføres av overskuddskraft fra billige nord til dyre sør. Veldig mye av det som skjer i sør og vest i Norge er knyttet opp mot de rekordhøye energiprisene i Europa.

Les også: Skrekkpriser minst ut året: - Da må vi øke nettleia

Vil hjelpe

– Hjelper det da at det regner mye i Sør-Norge?

– Ja, det vil hjelpe. Får vi mye nedbør, vil vi få en krafteksport. Da vil kraftprisene i Norge legge seg under Europa. Jo mer krafteksport vi har, jo lenger under de europeiske kraftprisene vil Norge legge seg, hevder Statkraft-sjefen.

– Det virker som vi må ha flaks med vått vær fremover for at det skal gå bra i Sør-Norge?

– Nei, vi baserer oss ikke på flaks, parerer Rynning-Tønnesen.

– Hvis det fortsatt blir tørt eller normalt vær, vil vi allikevel holde vann igjen i magasinene, slik at de blir bygd opp.

Minimumskrav

Flere har tatt til orde for å sette krav om minimum fyllingsgrad før vi eksporterer, blant annet Norsk Industri. Statkraft-sjefen sier det er et sammenfall i incentiver. Kraftprodusentene er tjent med å gjemme vannet til det er mest bruk for det, da er det også mest verdt.

– Det tror vi er i kommende vinter, slik at vi i utgangspunktet ønsker å lagre vannet. Det er det nøyaktig det samme som politikerne ønsker.

Men det var ganske mye uregulert produksjon spesielt i slutten av juni og begynnelsen av juli. Snøsmeltingen kom ifølge Rynning-Tønnesen veldig mye senere enn normalt, og all den strømmen må produseres når den kommer.

– Den uregulerte produksjonen var større enn forbruket, og differansen blir eksportert. Det har nesten ikke vært noen strømproduksjon fra de magasinene som kan gjemme vannet lenge, lover Statkraft-sjefen.

Les også: – Forventer at kraftprodusentene kan garantere at de har fulgt opp samfunnsansvaret

Ansvarlighet

Statkraft-sjefen mener det er altfor høye strømpriser i dagens marked. At det da blir en stor diskusjon rundt det, er veldig naturlig.

– Men jeg tror ikke at å regulere det enkelte vannmagasin er en riktig fremgangsmåte. Det man bør gjøre, er at alle aktørene i markedet opptrer ansvarlig, og at kompensasjonsordningene til forbrukerne er så gode som mulig.

– Er det urealistisk at Norge er selvforsynt med kraft til enhver tid?

– Det ville være helt uklokt å satse på at vi til enhver tid er det. Det vil være tørre perioder, og da er det riktig å importere.

Rynning-Tønnesen sier at vi i gjennomsnitt bør være selvforsynt og kanskje vel så det og et kraftoverskudd. I et normalår utgjør dette 10-15 prosent av Norges kraftproduksjon.

Helt avhengig av været

– Men i og med at vi har et fullstendig værbasert system i Norge, hovedsakelig vann, men også vind, vil det være perioder nå og i fremtiden hvor et er tørt og det blåser lite. Da må vi kunne importere.

Den norske strømstøtten for husholdningene gjelder i utgangspunktet frem til mars neste år. Men bedriftene får inntil videre ingen strømstøtte.

– Det som er viktig, er å få gjennomført den skatteendringen som er foreslått: At det blir mulig å selge lange strømkontrakter til vanlige bedrifter, ikke bare de aller største bedriftene i Norge. Det bør gjelde ethvert bakeri, en brusprodusent som trenger vesentlig mengder med strøm.

Rynning-Tønnesen sier en normal bedrift bør få tilgang til fem eller syvårskontrakter i kraftmarkedet Disse kontraktene omseettes til veldig mye lavere priser enn dagens priser.

Les også: Strømkrisen: Kan skru av strømmen din i vinter

Mer vind fra land

Statkraft vil bygge ut fem nye vannkraftverk i Norge og mer landvind.

– Med tanke på den økende motstanden mot landvind, hvor realistisk er det?

– Jeg tror at det er realistisk å bygge mer vindkraft på land. Til tross for at det er stor motstand mange steder, så er det også positivitet noen steder, og vi trenger strømmen. På ti års sikt er et offshore vind som kan gi gigantiske mengder med strøm til Norge, svarer Rynning-Tønnesen.

Den politiske diskusjonen står primært om hybridkabler, at norsk havvind også kan overføres til andre land. Motstanderne frykter det vil gi høyere hjemlige strømpriser.

Levere priser

– Vil havvind med hybridkabler gi lavere eller høyere strømpriser i Norge?

– Det vil gi lavere priser. Vi designer kablene sånn at produksjonskapasiteten på vindparken blir dobbelt så stor som kablene til Norge og kablene til utlandet. Da er det så stor produksjon der ute, at det er sikret netto strøm til Norge uansett prisbilde i den andre enden av kabelen, svarer Rynning-Tønnesen.

Statkraft-tallene for andre kvartal var preget av høye strøminntekter, men kraftprodusenten tapte likevel penger etter skatt. Det skyldes en smell på hele 8,7 milliarder kroner på sikringskontrakter. Statkraft selger som mange andre strømprodusenter for avtalt levering frem i tid til en avtalt pris.

Normalt er denne prisen høyere enn dagens markedspriser, men ikke i andre kvartal. Statkraft har med andre ord solgt strøm som de kunne ha fått høyere kortsiktige priser for.

Hele tapet nå

– Hvis kraftprisene stiger etter at vi har gjort vårt salg, må vi føre hele forskjellen som tap for alle de kvartalene eller den kontraktsperioden det gjelder for. Vi må ta det summerte tapet i det kvartalet prisøkningen gjelder for, sier Rynning-Tønnesen.

Hvis strømprisene skulle falle fremover, blir det reversering på dette tapet. Da er ikke Statkrafts forhåndssalg til lavere priser så ille likevel.

– Men selv om strømprisene ikke faller, blir det likevel tilbakeføringer på den avsetningen vi gjorde først. Alt blir til null uansett, forklarer Statkraft-sjefen.