VIKA (Nettavisen Økonomi): Strømprisene har i noen måneder vært rekordhøye, og de ser ut til å holde seg på et høyere nivå de nærmeste månedene enn det vi har vært vant til. Spørsmålet er om vi belage oss på høyere strømpriser i årene fremover.

- Nei, vi må ikke det. Det som har skjedd nå, er at prisene på gass og kull har gått enormt i været. Etter gjenåpningen av koronapandemien, har det vært den raskeste forbruksøkningen noensinne etter den andre verdenskrig, sier Christian Rynning-Tønnesen til Nettavisen Økonomi.

Han er sjef for Statkraft, det statlig eide selskapet som er Norges største kraftprodusent og den største produsenten av fornybar energi i Europa.

Han sier at for Europas del har dette skjedd i kombinasjon med mindre salg av gass fra Russland. Men hvis gassprisene av ulike grunner kommer ned igjen, kommer også strømprisene ned.

Les også: Slik jobbet staten for nye strømkabler som ville gi dyrere strøm

- Fullt realistisk

I årene 2009-2020 lå kraftprisen i gjennomsnitt på drøyt 30 øre per kWh. Rynning-Tønnesen har ikke lyst til å si hva som er et normalt tall for strømprisen fremover.

- Men at vi kommer ned på et historisk snitt igjen, er fullt realistisk. Det forutsetter imidlertid at gassprisene kommer ned.

- Vår egen utbygging av fornybar kraft, hvor mye kan det påvirke prisene?

- Det er like viktig at vi klarer å bygge like mye produksjon i Norge som forbruksøkningen, slik at vi hele tiden opprettholder et visst kraftoverskudd. Da vil vi alltid ligger under Europa-prisene, fordi netto kraft må ut. Det er en viktig forutsetning her.

Les også: Opprør mot utenlandskablene - eksperter varsler trøbbel ved reforhandling

Gigantisk potensial

Rynning-Tønnesen er overbevist om at der Norge har et enormt stort potensial til virkelig å gjøre en forskjell fra i dag, er på offshore vind. Det blir drivkraften for at Norge frem mot 2050 bør øke årlig kraftproduksjon fra drøyt 150 TWh (150 milliarder kWh) til det anslåtte behovet om 30 år på 220 TWh.

- Men vil havvind virkelig gi billigere strøm til forbrukerne?

- Ja, det vil gi billigere strøm i Norge, fordi det bør designes slik at det gir en netto strøm til Norge. Men kabler bør ikke lages sånn at det bare går til Norge, de må også gå til England eller til et annet marked.

- Det er helt gigantisk det potensialet som er der ute. Der ligger de store energimengdene i verden. Det er innhentet et anslag på 700 gigawatt (700 millioner kW, red.anm) i den norske delen av Nordsjøen sør for Trondheimsfjorden, svarer Rynning-Tønnesen.

Dele på to

Så kan du ifølge Statkraft-sjefen dele havvindutnyttelsen på to, fordi det blåser ikke hele tiden. Men han mener havvind uansett har et helt annet potensial enn både vindkraft på land og vannkraft,

Anslaget på 700 gigawatt er en effekt, hvor mye energi som overføres. Ved full utnyttelse kan det gi hele 6132 TWh per år. Med en faktisk utnyttelse på 50 prosent kan en slik installert effekt i Nordsjøen produsere 3066 TWh. Til sammenlikning er årlig norsk strømforbruk i dag cirka 140 TWh, 140 milliarder kWh.

Rynning-Tønnesen mener hvordan vi tar i bruk Nordsjøen, er det store spørsmålet og noe som bør gjøres nå for å få en stor inntektskilde. Olje- og gassproduksjonen går inn i en nedbyggingsfase.

Les også: Idrettstopp reagerer på regjeringens strømstøtte: – I liten grad fått gjennomslag

Stridstema

Og da kommer vi ikke utenom hybridkabler, som det er politisk uenighet om. Det store stridsspørsmålet er om utenlandskabler vil gi høyere strømpriser her hjemme.

Statkraft-sjefen sier de har to målfunksjoner samtidig. Den ene er en god, lønnsom næring i Nordsjøen, den andre er at utbygging av havvind i tillegg må gavne Fastlands-Norge.

- Måten det bør gjøres på, er med hybridkabler, men at de er designet med tanke på kraftfeltet der ute. Typisk er det at hver kabel er litt mindre enn kraftfeltet. Da tvinger du strømmen til både å gå til Norge og til markedet når det blåser mye, hevder han-

Rynning-Tønnesen mener man kan lage et system som sikrer god lønnsomhet der ute og nettokraft til Norge.

Les også: Bør Statnett granskes?

Bunnmontert

- Det jeg snakker om nå, er på bunnmonterte anlegg i den sørlige delen av Nordsjøen. Der må vi ha hybridkabler. På de flytende anleggene trenger vi ikke det. Der må det være små felt på grunn av flere teknologigenerasjoner etter hverandre for å få kostnadene ned.

- Da er det viktig å ha mange prosjekter etter hverandre og ikke ett stort prosjekt på teknologien vi har nå. Der er det en annen logikk, å få teknologikostnadene ned og bli ledende på teknologi.

Det er etter hvert blitt en stor motstand mot turbiner på land for å bygge ut det nødvendige kraftbehovet fremover.

- Det må vi ta hensyn til. Men jeg mener jo at vi må fortsette å jobbe med konsesjonssystemene, slik at vi greier å få en balanse hvor vi velger å gi tillatelse til å bygge vindmøller, og hvor vi ikke gjør det. Det er feil av Norge at vi ikke skal bygge noen ting, og det er feil å si at vi skal bygger over alt, sier Rynning-Tønnesen.

Les også: Slik leser du strømregningen din

Ingen detaljregulering

Stein Lier-Hansen i Norsk Industri har tatt til orde for at det ikke bør eksporteres kraft så lenge fyllingsgraden i vannmagasinene er under et visst nivå.

- Jeg har sans for problematikken bak det, som er at kraftprisene i dag er for høye. Men måten å gjøre dette på, er ikke å gå inn med detaljregulering på kjøring av vannmagasinene.

- I forkant av periodene med snøsmelting, bør man få lov til å kjøre magasinene helt i bunn, slik at man greier å ta imot alt smeltevannet. Ellers ville vi ikke greie å ta vare på den energien, og det ville også kunne skape flomproblemer.

Rynning-Tønnesen sier at det systemet vi har i dag, er veldig godt skrudd sammen for å ta vare på alt man kan produsere.

Les også: Mektige toppsjefer diskuterte strømprisene og havvind: – Jeg blir mer og mer bekymret

Dårligere system

- Hvis man ikke får lov å kjøre magasinene ned i minimum selv i noen perioder med høy pris, greier man ikke å ta vare på alt vannet. I gjennomsnitt vil det bli et dårligere system, hevder han

Enkelte, inkludert mange strøm-demonstranter og en rekke politikere fra partiet Rødt, har også tatt til orde for makspris for å gi forutsigbare strømpriser for kundene og holde prisutviklingen under kontroll. Stakraft-sjefen er sterkt imot det.

Les også: Torsdag protesterer hele Norge mot strømprisene - Trond har løsningen

- Det ville være veldig uheldig. Vi må sørge for at selve markedet fungerer. Det som bør gjøres, er å videreutvikle en kompensasjonsordning for boligeiere og andre som kompenserer for at strømprisen er høyere enn den burde ha vært.

- Det ødelegger ikke markedet, men det tilbakefører noe av statens overskudd, so mer gigantisk nå fra gasseksport, og som er hovedproblemet bak de høye gassprisene. Det bør vi videreutvikle, ikke å ødelegge markedet.

Rynning-Tønnesen sier det er mulig å designe noen systemer der noe av kraftprisen er billigere enn andre deler.

- Men jeg tror et tilbakeføringssystem i penger er bedre enn å prøve å ha et flerdelt kraftmarked. Det er komplisert nok som det er.

Særnorsk

Statkraft-sjefen sier et maksprissystem vil være et særnorsk system som er vanskelig å administrere i et stort marked.

- Markedet fungerer egentlig veldig bra som det er nå. Problemet er at det er et for trangt marked med for høye gass- og kullpriser. Vi må få mer produksjon inn i markedet både i Norge og Europa. Det er måten å få ned kraftprisen på.

I mellomtiden må vi ha kompensasjonsordninger som tilbakefører penger. Hvis man er bekymret for at prising av selskapene på Børsen er for høy, så skal vi ikke ødelegge Børsen, symboliserer Rynning Tønnesen.

- Og hvis oljeprisen skulle gå veldig høyt, må vi ikke ødelegge systemet for å handle med olje. Vi må sørge for at balansen mellom tilbud og etterspørsel i oljemarkedet blir bra. Det er ikke ved å endre markedssystemet, det er ved å endre tilbud- og etterspørselssystemet, og det samme gjelder kraft.