*Nettavisen* Økonomi.

Terje Strøm

Statsbudsjettet 2020: Hvor dyrt blir det?

 

KrF-nestleder og finanspolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad (til venstre) fikk søndag et nytt tilbud fra regjeringspartienes finanspolitikere Henrik Asheim (H), Abid Raja (V) og Helge André Njåstad (Frp) i forhandlingene om neste års statsbudsjett. Foto: Fredrik Hagen (NTB scanpix)

Det har nok vært to tøffe dager på budsjettkonferanse med Erna og Siv.

Det har vært siste budsjettkonferanse for de fire Regjeringspartiene. Som tidligere rådgiver for finanskomiteen for 10 år tilbake vil jeg hjelpe.

Mine kjappe råd til politikerne er:

Bruk mindre enn tre-prosenten av Pensjonsfondet, som er 9.500 milliarder kroner. Fordi det viser litt styrke og ansvarlighet nå

Hvordan kan det kuttes i Statsbudsjettet som legges frem 7. oktober?

Kostnader til eldrebølgen stjeler 4-5 milliarder kroner hvert år på budsjettet, så det er i minus før man starter.

Det er ikke valg i budsjettåret 2020, så i dette budsjettet er det trolig mulig å kutte uten stor velgerflukt. Velgere har glemt eventuelt upopulære kutt til Stortingsvalget i 2021, kanskje?

Megautfordringen er altså:

Alle kutt er upopulære hos velgere, pressgrupper eller et av partiene. Med utgangspunkt i dårlig kjemi fra bompenge-forliket, blir det ikke lett.

La meg tippe litt på hva økonomene i Finansdepartementet forsøker seg på:

Inndekning: 7- 9 milliarder kroner?

Hente inn penger for å betale bompengeforliket, og hindre videre økning i oljepengebruken. Det blir svært viktig for regjeringen å vise at den kan holde igjen på oljepengebruken.

Politikere har lovet at oljefondet skal vare evig, og da gjelder det å kun bruke avkastningen. Må jo levere litt her også til neste generasjon.

1. Brukerbetaling innen høyere utdanning?

99.300 nye studenter som betaler 833 kroner i semesteravgift. Samlet cirka 257.000 studenter på universiteter og høyskoler (utenom de rent private).

Aldri har det vært så mange plasser ved høyere utdanning. 99.319 søkere har fått tilbud om studieplass i årets hovedopptak. For mange tar ikke en grad. Derfor strammer Lånekassen inn på andel stipend.

For eksempel vil en brukerbetaling på 5.000 kroner årlig (det vil si øker med cirka 3340 kroner per student), gi cirka 0,8 milliarder kroner inn til utdanningssektoren. Samlet virkning av rundt 227.000 studenter må betale 3340 kroner mer i brukerbetaling.

2. Økt utbytte fra statens eierskap i Statkraft, Equinor, Statnett, Vy/Bane Nor, Avinor, Argentum samt deleier i Telenor og DnB.

I gode tider som nå vil det kunne hentes ut mer utbytte fra statsselskapene, og det kan ligge i intervallet 2,5 - 3 milliarder kroner ekstra, når det inkluderes deleide selskap som DNB og Telenor. NB! Det kommer også mer penger fra disse kommersielle i gode tider. Men det omtales ofte som «harry-penger».

3. Ulike miljøavgifter - for eksempel på flyreiser eller ferje (ikke elferje)

For å kunne fortsette den sterke subsidieringen av elbiler og hybrider som tar mange milliarder kroner i handlingsrom fra budsjettet, kan det settes inn tiltak som reduserer flytrafikk inntil el-fly er kommersialisert.

I 2017 gjennomførte nordmenn drøyt 11 millioner tur/retur reiser - omtrent én utenlandsreise og én innlandsreise hver.

Hvis man ønsker å hente inn mer inntekter som skal betale for subsidiering av elbiler, så kan det legges på en ekstra flyavgift på 200 kroner per tur/retur reise.

Det gir muligens 2,2 milliarder kroner inn til Statskassen. På toppen av flypassasjeravgift er det jo kanskje for mye. Sverige får gå foran.

Alternativt å øke CO2-avgift eller el-avgiften som kan hente inn cirka én milliard kroner.

Øke elavgiften 1,5 øre/kwh - 940 millioner kroner
Øke CO2-avgiften med 0,48 kroner per liter for innenriks kvotepliktig luftfart og 0,19 kroner for annen innenriks luftfart - 180 millioner kroner

4. Reduksjon i sykepenger ved sykdom (11 mnd mot 12 mnd i dag)

Tabell 2: Virkningen på folketrygdens utgifter i 2014 av en nedkorting av varigheten fra 12 til 11 måneder. Iverksettingstidspunkt 1. januar 2014. (mill. kroner)

Klikk på bildet for å forstørre.  

Det gir også en innsparing på 300 - 600 mill kroner, avhengig av endret adferd.

5. Justere på skatteinntekter fra ansatte og næringsliv

Dersom Siv Jensen og hennes eksperter tror på høyere varig skatteinngang gjennom 2020 i forhold til 2019, kan de oppjustere inntekter og få til mindre oljepengebruk. Men det er ikke vanlig at det regnes inn direkte det som er konjunkturbasert (det vil si oppgang som faller tilbake utenom en trend).

Det er mest trolig at økningen i skatteinntekter for 2019, på grunn av gode tider, lager enkelte utfordringer ved at oljepengebruk går ned i 2019. Men da øker veksten til 2020 i oljepengebruk, og da vil media/opposisjon rope ulv (uansvarlig).

Tøffe tak her altså.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Helt i ytterkanten av mulige teoretiske inndekninger (som ikke kan komme fra Finansdepartementet):

6. Holde igjen på lederlønninger i stat og direktorater.

Hvor mange skal ha lønn på 1,2 mill kroner eller mer i skattefinansiert offentlig virksomhet?

Nivået er kommet relativt høyt, og det er ikke mangel på dyktige folk som vil ha meningsfull offentlig lederjobb. Tror jeg da. Og dere: ikke ta det personlig, jeg prøver å hjelpe Erna her :-) Gir det en 0,3 milliarder kroner på noen år?

Jeg vet at dette er et hardt budskap for kunnskaps- og arbeidsministeren med flere.

Men noen skal jo tenke helhet i bompenge-landet vårt.

Og så håper jeg at dette kan gi noen ideer til løsningen på budsjettfloken for firerbanden H, KrF, V og Frp. De vil mye bra for folk flest, men ingen nordmenn liker kutt.

NB: Bloggen er mine egne meninger og NyAnalyse står ikke ansvarlig for raske overslag.

Relevant musikk til arbeidet: Kem kan eg ringe? (Kygo, Store P, Lars Vaular)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag