Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 innebærer at personer med middels inntekter i gjennomsnitt får en skattelette på om lag 1000 kroner.

Personer med inntekt over 3 millioner kroner i gjennomsnitt må derimot betale om lag 100 000 kroner mer i inntektsskatt. Økt skatt på aksjeutbytte er ifølge regjeringen viktig grunn til at de med høy inntekt får høyere skatt. I alt 19.900 ventes å tjene over 3 millioner i neste år.

Under kan du se skatteendringene for neste år sammenliknet med Solberg-regjeringens forslag for de ulike inntektsgruppene. Negativt fortegn betyr skattelettelse.

Som det fremkommer av tabellen, får ingen av inntektsgruppene mer enn 1400 kroner i samlede skattelettelser på inntekt og formue. Vi snakker om fire kroner dagen.

Alle inntektsgruppene får skjerpet formuesskatt, fra 200 kroner og opp til 1000 kroner for de som tjener inntil 1 million. De fleste inntektsgruppene får en endring i skatten som betyr 0,2-0,3 prosent i endringer sammenliknet med det Erna Solberg la frem.

Les også: Elbilene slipper moms fra nyttår

2 milliarder

De høytlønte må totalt ut med snaue 2 milliarder kroner mer i inntektsskatt og formuesskatt. Samlet må de høytlønte i snitt ut med 169.000 kroner mer i skatt på inntekt og formue, hvorav økt formuesskatt utgjør 66.200 kroner.

De med høy inntekt får økt trinnskatt ved at satsen økes med 0,1 prosentpoeng for høge inntekter og ved at innslagspunkt blir justert.

Regjeringen skriver at uten skatt på formue og utbytte får husholdningene samlet en lettelse på 3,2 mrd. kroner. Inkludert økningen i utbytteskatten får husholdningene derimot en liten netto skjerpelse i inntektsskatt og avgifter på 63 mill. kroner.

Med den nye regjeringens forslag vil to av tre skattytere få lavere skatt med regjeringens skatteforslag. Denne gruppen har ifølge statsbudsjettet en gjennomsnittlig bruttoinntekt på om lag 480.000 kroner. Disse får om lag 1500 kroner i lavere skatt, om lag fire kroner dagen.

Du kan se reaksjoner på Vedums statsbudsjett her

Uendret for en av fem

20 prosent av skattyterne får om lag uendret skatt, mens 13 prosent får økt skatt. Blant de som får økt skatt, er gjennomsnittlig skjerpelse om lag 12 300 kroner. Denne gruppen har om lag 990 000 kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt.

Solberg-regjeringen foreslo i siste statsbudsjett å øke innslagspunktet for trinn 1 i personbeskatningen fra 184.800 kroner til 190.350 kroner neste år. På inntekter over dette skulle skattesatsen senkes fra 1,7 prosent til 1,4 prosent.

Regjeringen foreslår at trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenheter. Personfradraget økes med 4250 kroner for alle.

For inntekter over 267.900 kroner ville Solberg-regjeringen senke skattesatsen fra 4 prosent til 3,8 prosent. Den ville ha uendret sats på 13,2 prosent for inntekter over 670.800 kroner. Videre foreslo den avgåtte regjeringen 16,2 prosent skattesats for inntekter neste år over 1.052.200 kroner, toppskatten.

Les også: Regjeringen endrer taxfree-kvoten: Rammer både fly og grensehandlere

8,1 prosent

I tillegg må lønnsmottakere og næringsdrivende ut med en trygdeavgift på 8,2 prosent av brutto inntekt. Den reduseres altså til 8,1 prosent. Maksimal skattesats med dagens regler er på 46,4 prosent, eksklusive arbeidsgiveravgift.

Den alminnelige skattesatsen i dag er 22 prosent etter fradrag, etter en gradvis reduksjon de senete årene fra 28 prosent.

Regjeringen reduserer også avgiftene med 2,3 milliarder kroner sammenlignet med Solberg-regjeringen.

– Vi er helt avhengige av inntekter fra skatt og avgift for å kunne gi folk gode tjenester i hele landet, men det er på tide at regningen fordeles mer rettferdig. De med sterkest rygg skal ta mer ansvar, mens vanlige folk skal få det litt enklere.

Her kan du lese løpende nyhetsoppdateringer om statsbudsjettet

Lavere elavgift

- Nå blir det lavere elavgift, høyere reisefradrag, reduserte ferjepriser og lavere makspris i barnehagene. Samtidig øker vi formuesskatten, skatten på utbytte og trinnskatten for dem som tjener mest, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding.

Regjeringen foreslår videre å øke verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv., fra 55 prosent i 2021 til 65 prosent i 2022. Og, det blir dyrere å ta ut utbytte. Den såkalte oppjusteringsfaktoren økes fra 1,44 til 1,6, som betyr 2,5-3 milliarder mer i økt utbytteskatt.

Oppjusteringen gjør at forskjellen i marginalskattesats på lønn og utbytte reduseres fra 6,3 til 3,5 prosentenheter. Den økte formuesskatten anslås til 3,66 milliarder i merinntekter neste år, kall det økte utgifter for de ned formue.

Hvis du har 10 millioner i netto skattbar formue, vil du etter et bunnfradrag på 1,65 millioner, måtte ut med drøyt 79.000 kroner neste år. Men, ettersom verdsettelsrabatten reduseres, vil ligningsgrunnlaget for mange aksjonærer økes med 100.000 kroner per million i formue.

Den som eier dyre boliger, får økt verdsettelsen fra 25 prosent i 2021 til 50 prosent for den verdien som overstiger 10 millioner kroner. Stære-regjeringen skjerper beskatningen av aksjer og dyre boliger, men øker bunnfradraget for ligningsverdsettelsen.

Regjeringen foreslår også å oppjustere formuesverdien av fritidsboliger med 25 prosent. Verdiene ble sist justert i 2014, selv om gjennomsnittsprisen på omsatte fritidsboliger ifølge regjeringen har økt med over 50 prosent etter dette.

Les også: Støre er like stram som Solberg

Bunnfradrag: 1,65 millioner

– Økt verdsettelse av aksjer og boliger må ses i sammenheng med regjeringens forslag om å øke bunnfradraget. For at færre skal betale formuesskatt, foreslår regjeringen at bunnfradraget økes fra 1,5 millioner kroner i 2021 til 1,65 millioner kroner i 2022. Dette er 50 000 kroner mer enn Solberg-regjeringens forslag, sier Vedum.

Som ventet får fagorganiserte trekker fra mer på selvangivelsen neste år. Regjeringen foreslår at maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. skal dobles innen to år. For 2022 foreslås fagforeningsfradraget økt med 50 prosent til 5800 kroner.