*Nettavisen* Økonomi.

Bjørn Erik Sættem

Statsbudsjettet: Mindre endringer for sparere og investorer

En åpen lommebok og Bjørn Erik Sættem.

Foto: Paul Weaver/Jan Revfem (Nettavisen)

Formuende sparere og investorer fikk en god nyhet i gårsdagens forslag til statsbudsjett. Verdsettelsesrabatten på aksjer og aksjefond foreslås økt fra 35 til 45 prosent.

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Det var ingen store og uventede endringer i statsbudsjettet som ble lagt frem i går, sett fra en investors ståsted, mener jeg.

Her er de viktigste forslagene til skatteendringer som vil påvirke nordmenns sparing i aksjer, fond og bank.

Formuesskatten

Regjeringen ønsker å stimulere til investering i næringslivet, og foreslår derfor å øke verdsettelsesrabatten for aksjer, aksjefond, driftsmidler, næringseiendom mv. fra 35 til 45 prosent fra 2021. I 2019 var denne rabatten 25 prosent og i 2018 var den 20 prosent. Formuesskattesatsen og størrelsen på bunnfradraget holdes uendret.

Bankinnskudd, rentefond o.l. verdsettes til 100 prosent av markedsverdi, som før.

Kommentar: Denne endringen er positiv for alle som eier aksjer, aksjefond, næringseiendom og annen næringsvirksomhet - og som betaler formuesskatt. Endringen vil favorisere sparing i næringslivet ytterligere fremfor banksparing og boligsparing dersom den blir vedtatt i Stortinget.

Les også: Politisk vingling skader pensjonssparingen

Betaler du ikke formuesskatt vil du ikke merke noe til denne endringen - såfremt ikke dine aksjer og aksjefond skulle stige til himmels i løpet av neste år.

BSU (Boligsparing for ungdom)

Den gunstige ordningen for å spare egenkapital til boligkjøp blir både strammet inn og myket opp på samme tid:

Regjeringen foreslår at BSU kun blir en ordning for de som ikke eier bolig. På den andre siden blir maksgrensen for årlig sparing økt fra 25.000 til 27.500 kroner. Ved maks utnyttelse vil de som sparer i BSU altså få 500 kroner (20 prosent av 2500 kroner) ekstra tilbake på skatten påfølgende år. Men: Maksgrensen for total sparing står uendret på 300.000 kroner.

Kommentar: Dette vil ramme unge under 34 år som allerede har kjøpt sin første bolig, men fortsatt ikke har fylt opp BSU-kvoten på 300.000 kroner. De får et tapt skattefradrag på 5500 kroner årlig (20 prosent av 27.500 kroner). Finansminister Sanner har uttalt at formålet med BSU-ordningen er å hjelpe unge inn i boligmarkedet, og med denne endringen målretter regjeringen ordningen og gjør den mer gunstig for de som ikke eier bolig.

Her kan du lese flere innlegg av Bjørn Erik Sættem.

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i bedriften man jobber i

Regjeringen ønsker å stimulere ansatte til å bli medeiere i selskapet de jobber i. Det foreslås derfor å øke den maksimale skattefrie fordelen ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsplassen til underkurs fra 5000 til 7500 kroner, samtidig som satsen økes fra 20 til 25 prosent.

Kommentar: Denne ordningen brukes fortrinnsvis av børsnoterte selskaper (som for eksempel Veidekke og Storebrand), og er svært fordelaktig for de ansatte som benytter ordningen. Arbeidsgiver setter normalt et krav til 1, 2 eller 3 års bindingstid før det er tillatt å selge aksjene.

Eksempel: I dag kan den enkelte ansatte få tilbud om å kjøpe aksjer i bedriften man jobber i for 25.000 kroner, og kun betaler 20.000 kroner. Rabatten på 5.000 kroner (20 prosent) er skattefri. Til neste år kan den ansatte kjøpe aksjer verdt 30.000 kroner for 22.500 kroner. Rabatten på 7.500 kroner vil være skattefri, dersom forslaget blir vedtatt. Er rabatten høyere vil overskytende beskattes som lønn.

Skattesatsen for alminnelig inntekt, oppjusteringsfaktor for utbytte med mer er foreslått uendret.

Les også: Bør du velge et valutasikret fond?

Regjeringen foreslår også følgende endringer i skatte- og avgiftsreglene:

  • Formuesverdien av fritidsbolig oppjusteres med 20 prosent.
  • Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra 5 til 4 promille.
  • Formuesverdien av primærboliger med verdi over 15 millioner kroner økes fra 25 prosent til 50 prosent for verdien over 15 millioner. For øvrige primærboliger er satsen uendret, med 25 prosent formuesverdi.
  • Renteinntekter på lån fra personlig aksjonær til selskap som ekstrabeskattes etter skatteloven §5-22 skal oppjusteres med oppjusteringsfaktoren for utbytte.
  • Personer med inntekt på 500.000 kroner får i gjennomsnitt 500 kroner i skattelette neste år, mens de som tjener over en million i snitt vil få skattelette på 3400 kroner, viser regjeringens beregninger.

Se alle de foreslåtte skattesatsene på Regjeringens nettsider for statsbudsjettet.

Her finner du Regjeringens samleside for Statsbudsjettet for 2021.

Les også: Kun én av tre kvinner har «fuck you-money»

Mindre endringer er å foretrekke

I det store og det hele synes jeg dette er små og fornuftige endringer når det gjelder beskatningen av formue og kapitalinntekter sett fra en sparer og investors ståsted.

Og dét er også å foretrekke. Store og uventede endringer i skattesatser, avgifter, overføringer med mer i statsbudsjettet er uklokt og vil føre til lite forutsigbarhet på et område hvor langsiktighet er alfa og omega.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.