Både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har i lang tid varslet et stramt budsjett for 2023. Forventningene er tonet ned, flere vil bli skuffet. Detaljene i statsbudsjettet kommer kl. 10.

Hovedtall nå kl 8 viser at regjeringen vil bruke 316,8 oljemilliarder for 2023. Det utgjør 2,5 prosent av Oljefondet, Statens pensjonsfond utland. Over tid skal det etter handlingsregelen ikke brukes mer enn 3 prosent. Det ble brukt klart mer i koronaårene 2020 og 2021.

Handelsbanken skriver i en kort kommentar at oljepengebruken er noe lavere enn Norges Bank sin prognose. Dermed ser det ifølge Handelsbankens økonomer ut til å være ganske nøytralt på rentebanen. Kronekursen har ikke reagert på nøkkeltallene.

Regjeringen skriver at den økonomiske politikken må nå strammes inn for å dempe inflasjonspresset og bevare det gode utgangspunktet vi har med lav ledighet og høy sysselsetting. Oljepengebruken er derfor tatt ned med 18 milliarder fra det reviderte anslaget for 2022 (se nedenfor).

Les også: Frykter skatteskjerpelse: – Det er skammelig

Optimister

I det reviderte budsjettet fra mai anslo regjeringen oljepengebruken i år til 352 milliarder kroner. Det tilsvarte da 2,9 prosent av oljefondet. Nå er anslaget revidert til 335 milliarder, som tilsvarer et uttak på 2,6 prosent, men beløpet er i 2023-kroner. I realiteten er bruken den samme.

Regjeringen mener en oljepengebruk vesentlig under 3 prosent av fondsverdien er i tråd med handlingsregelen. Vi befinner oss nå i en situasjon med høy aktivitet i norsk økonomi og risiko for at fondets plasseringer kan falle i verdi.

Regjeringen konstaterer aktiviteten i norsk økonomi er høy. Sysselsettingen har økt kraftig. Rekordmange er i jobb, og arbeidsledigheten er lav. Samtidig har konsumprisveksten steget til de høyeste nivåene på mange tiår, og det er betydelig risiko for vedvarende høy inflasjon. Lønnsveksten ser også ut til å være på vei opp.

I mai var tonen fra Støre og Vedum at norsk økonomi er inne i en høykonjunktur til tross for urolige omstendigheter. Den økonomiske veksten ble for fem måneder siden vurdert som sterk. Sysselsettingen var høy og arbeidsledigheten lav.

Les også: Vedum: Utgiftene øker med rundt 100 milliarder kroner neste år

Klart høyere

I nasjonalbudsjettet legges det til grunn en vekst på 4,8 prosent i konsumprisene i 2022 og 2,8 prosent i 2023. Begge anslagene er høyere enn i revidert nasjonalbudsjett.

Ifølge regjeringen kommer avdempingen i norsk økonomi ut til å komme noe raskere enn tidligere ventet, både ute og hjemme. Anslaget for veksten i fastlandsøkonomien er 2,9 prosent i 2022 og 1,7 prosent i 2023.

Det positive er at arbeidsledigheten ventes å holde seg lav fremover, bare 1,7 prosent i 2023. Det er lavere enn andre prognosemakere (ca. 2 prosent).