THE HUB I OSLO (Nettavisen Økonomi): Solberg var onsdag invitert til å snakke på Virke-konferansen «Fremtidens lykkeland bygges nå» i Oslo. Grønn omstilling var et sentralt tema, og Solberg kom under en liten duell med Ap-leder Jonas Gahr Støre inn på skam som virkemiddel i klimakampen.

- Det som har ridd Norge litt mye det siste året, er denne skamfølelsen. Det har vært litt mye av det, sa statsministeren.

Når Nettavisen Økonomi etter innlegget og duellen ber Solberg utdype standpunktet, svarer hun:

Les også: Greta Thunberg skal reise - trenger hjelp

Positive ting

- Hvis vi skal få med oss folk, må vi snakke om ting som er positive, ting som gir muligheter. Den innsatsen vi alle må gjøre for at ting skal bli grønnere, at den ikke bare er negativt betont. Vi må snakke om det som er reelle utfordringer, vårt forbruksmønster og hvordan det påvirker ting, svarer Solberg, og fortsetter:

- Men det er veldig viktig at vi også viser en retning fremover som er positiv. Hvis ikke, kommer folk til å dette av.

- Hva tenker du da om at miljøaktivisten Greta Thunberg spiller på flyskam, har hun feil oppmerksomhet?

- Nei, Greta Thunberg har et fokus på at vi skal gjøre mer. Som 16-åring synes jeg hun gjør en imponerende jobb for å få verden til å få øynene opp hvor viktig det er med klimaet. Så betyr ikke det at jeg er enig i alt det hun mener, på lik linje som jeg ikke enig i alt med mange andre klima-aktivister. Men det er en reell og god debatt.

- Hennes viktigste «wake up call» er rett og slett å få folk til å være opptatt av klimaspørsmålet, og det er viktig.

Prektigere

- Tenker du sånn at skam aldri har løst noen problemer?

- Ja, og så tenker jeg at å overføre ditt verdisett og dine symboler til andre mennesker, at noen er prektigere enn andre ...

- Bønder som produserer kjøtt, skal kunne gjøre den jobben på en god måte. Vi har en avtale med landbruket om at de skal kutte CO2 med 5 millioner tonn de neste ti årene, eksemplifiserer statsministeren.

Les også: Sjokktall for svensk flytrafikk - dette er veldig uvanlig

Solberg sier at det betyr at bøndene må jobbe på en annen måte.

- De må jobbe med fôrmønsteret, med teknologi, de tingene som gjør at vi kan løse utslippene fra landbruket med lavere CO2-utslipp.

Stor diskusjon

- Men det ser ikke ut som regjeringen når klimamålene i perioden frem mot 2020?

- Da vi i 2008 vedtok klimamålene, var det stor diskusjon om hvorvidt vi skulle si at skulle ta så mye hjemme som vi den gangen sa vi hadde ambisjoner om å gjøre. Vi når jo Kyoto-målene, det er det som er avtalen, og vi har ikke skrotet alt det andre vi ikke har fått til.

- Men alle visste at dette var ambisiøse mål. Så fikk vi en finanskrise som gjorde at det kvotesystemet skulle levere, ikke har blitt til. Det er først de siste årene at det gir mer effekt. Men prognosene har gått nedover, gapet er blitt mindre. Det betyr at klimapolitikken virker, men den virker kanskje saktere enn mange hadde håp om, svarer Solberg.

Hun legger til at det må komme nye tiltak for å få ned utslippene enda mer.

Senket gapet

- Men det virker på deg som at de store kuttene først skal komme om 10, 15 og 20 år, da kommer den store reduksjonen?

- Nei da, 2030 er målestokken vår, og vi skal nå målene våre i 2030. Det har vi forpliktet oss til å gjøre. Men vi har senket gapet fra 2013 til nå, fordi denne regjeringen fører en aktiv næringspolitikk for å få ned utslippene.

Les også: Trygler Erna Solberg om å hjelpe CO2-versting - det haster

- Tror du klimautslippene vil gå vesentlig ned hvis vi skulle få en rødgrønn regjering?

- Jeg tror at klimautslippene fremover går ned på grunn av de tiltakene vi har satt i gang. Men vi trenger flere tiltak, og jeg tror ikke utslippene kommer til å gå vesentlig ned med en rødgrønn regjering.

- Men det som er aller viktigst for meg, er at vi skal ha ned utslippene og ikke stoppe opp utviklingen. Jeg er litt mer redd for at noen av deres tiltak vil gjøre det. Det betyr igjen at det blir vanskeligere med jobber og vanskeligere med velferden i Norge.

Ingen gule vester

Solberg var på konferansen opptatt av at vi ikke må få den franske protestbevegelsen «de gule vestene» i Norge.

- Vi må være bevisst på virkningene vi gjennomfører, og røde tall i bedriftene gir ikke omstilling. Bedriftene trenger sine overskudd til omstilling. Den største utfordringen for Norge er at vi ikke tør å omstille, sa statsministeren til de 600-700 fremmøtte.

Les også: Svensk kommentator raser mot Stordalen

Solberg sa det er én ting som hun er sikker på: At vi alle står foran endringer.

- Dette er omstillinger vi mener er kjempeviktige som vi skal gjennomføre, å få ned klimagassutslippene. Forretningsmodellen til Norge har vært at vi har hentet mesteparten av våre inntekter fra olje- og gass-sektoren. Det vil endre seg, vi kommer til å trenge flere nye grønne jobber i fremtiden.

Hengende etter

Ap-leder Jonas Gahr Støre sa han hadde fulgt de gule vestene nøye og pratet med flere av de som var med i protestmarsjene

- Det er ikke bensinprisene de reagerte spesielt på, men dette er mennesker i Frankrike som over mange år er blitt hengende etter. Mange av dem står uten jobb, og de gule vestene er resultatet av en utvikling der forskjellene er blitt så store.

- De har sagt til meg at det var alt det de måtte bære i årene før som fikk dråpen til å flyte over. Forskjellene øker i Norge, men vi har ennå muligheter til å unngå det forskjellslandet Frankrike er, sa Støre.

Ap-lederen er opptatt av at vi må møte klimautfordringene på en rettferdig måte og gi folk en deltakerrolle oppe i det hele.

Les også: Støre om NAV-skandalen - hvis Ap har gjort feil, må vi ta ansvar

Utvikle, ikke avvikle

- Vi skal ikke avvikle, men utvikle industrien for å få ned utslippene. Klimapolitikken må bygge opp under næringspolitikken, næringspolitikken må bygge opp under klimapolitikken. Det vi skal gjøre mot 2030, er for første gang å nå klimamålene.

Støre er enig med Erna Solberg om at vi må omstille oss. Men Arbeiderpartiets leder sa at når han er ute hos bedrifter, er de lei av å høre at vi må våge å omstille oss.

- De sier at det gjør vi hele tiden, dette er hverdagen i en åpen økonomi.